Senterpartiet foreslår krisepakke til jordbruket

Årets jordbruksforhandlinger ble en kort affære og tiltak knyttet til koronapandemien var ikke et tema mellom faglagene og regjeringen. Samtidig har jordbruket opplevd utfordringer og tap knyttet til pandemien som staten nå må bidra til å dekke.

Ingenting fra regjeringen og FrP

Regjeringen og FrP har ikke ofret jordbruket en tanke i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett eller i den siste krisepakken. Derfor har Senterpartiet foreslått en stor krisepakke til jordbruksnæringa med satsingsområder både innenfor matberedskap, dekning av kostnader under pandemien og tiltak for aktivitet og omstilling. Den totale rammen for pakken er på 1,1 milliarder kroner.

Du kan se den fulle oversikten over budsjettforslagene nederst i saken.

Kostnader under pandemien

Denne våren og sommeren har vært utfordrende også i landbruket. Selv om jordbruket ikke er den hardest rammede næringa er det utfordringer også her.

Senterpartiet foreslår derfor 300 millioner til krisetiltak, hvorav 200 millioner skal gå til grøntsektoren. De resterende midlene i denne bolken av pakken skal gå til inndekning av kraftfôrkostnader (70 millioner) og støtte til pelsdyrnæringen (30 millioner).

Styrke matvareberedskapen

Det er også viktig å se framover og forberede oss på økt usikkerhet på verdensmarkedet. Norge burde være mest mulig selvforsynt, men da må vi også føre en politikk som legger opp til det.

Senterpartiet vil bruke i alt 290 millioner kroner på matberedskap, hvorav 200 millioner til grøntnæringa. Hensikten er å styrke kompetanse, avlaste risiko og sikre tilstrekkelig med arbeidskraft i denne sektoren.

Vi vil også sette av en startbevilgning til beredskapslager for matkorn (30 millioner). I tillegg prioriterer vi å øke tilskuddet for norskandel i fôr med 50 millioner, og 10 millioner skal brukes på et forskningsprosjekt for bruk av kjøttbeinmjøl som fôrressurs.

Aktivitet og omstilling

2020 er også et godt år for å akselerere utviklingen mot fremtidens landbruk. Et av kravene som kommer fram mot 2034 er at alle melkefjøs skal bli løsdriftsfjøs. I denne omstillingen må staten bidra mer enn vi gjør i dag. Dersom staten ikke bidrar nok frykter vi at de små og mellomstore melkebrukene vil slite med overgangen og det norske landbrukets suksessmodell med variert bruksstruktur i hele landet vil bli truet.

Oversikt over vårt forslag til krisepakke for jordbruket:

Tiltak	Mill. kroner
1. Tilskudd for å styrke den nasjonale matvareberedskapen	290
Tilskudd til grøntnæringen for å styrke kompetanse og rekruttering, samt, avlaste risiko inneværende år	200
Etablering av beredskapslager av matkorn	30
Tiltak for økt norskandel i fôr og etablering av pilotanlegg	50
Forskningsprosjekt for bruk av kjøttbeinmjøl som fôrressurs	10
2. Tiltak for å dekke kostnader knyttet til koronapandemien	300
Tilskudd for å dekke økte kostnader og reduserte inntekter Grøntsektoren	200
Økte kraftfôrkostnader	70
Kompensere uunngåelige utgifter – pelsdyr	30
3. Tiltak for aktivitet og omstilling	510
Tilskudd til ombygging av melkefjøs til løsdrift uten krav om økt produksjon	300
Tilskudd til grøfting	100
Istandsetting av setre	40
Tiltak for å forebygge skader som følge av flom og skred	70
Sum pakke for matsikkerhet og selvforsyning	1100