Nå er saken om skole- og tilbudsstruktur lagt ut på høring

Videregående utdanning er fylkeskommunens største og viktigste samfunnsoppgave som må prioriteres svært høyt. Det er neppe noe som betaler seg så godt som å investere i skole og utdanning og gi både den oppvoksende slekt og arbeidslivet nødvendig kompetanse!

I 2020 utgjorde Kompetanse sin andel av fylkeskommunens budsjett rundt 50%, og i dag er denne andelen nede på 43%, jf regnskap for 2023. Differansen på 7% utgjør 410 mill.kr av fylkeskommunens netto driftsutgifter i 2023. Vi i Sp mener ikke med at hele denne differansen bør tilbakeføres utdanning, men tallene viser at det er noe å gå på, gitt at vi vil prioritere skole foran en del andre og ikke-lovpålagte oppgaver. Imidlertid vil beregningsgrunnlaget endre seg noe i årene som kommer, samtidig som flere andre faktorer også vil endres. Blant annet vil nedgangen i antall elever bli noe moderert av Fullføringsreformen, tilflytting av flyktninger og andre tilflyttere som betydelig flere ansatte i Forsvaret.

Ikke godt nok grunnlag til å sende på høring
I fylkesutvalget fremmet SP, sammen med Krf, R og INP, nok en gang et utsettelsesforslag i saken om skole- og tilbudsstruktur, men ble nok en gang stemt ned av flertallet bestående av Ap, H, MDG og Frp.
Hvorfor blir det alltid et stort engasjement rundt skolesaker? Jo, fordi det betyr noe for den enkelte elev, for de ansatte, for lokalsamfunnet, for kommunen og regionen og for næringslivet. Det betyr også noe for til- eller fraflytting. Derfor har forslaget til høringen vakt sterke reaksjoner, og de ble ikke mindre etter at enda flere alternativ ble lagt inn som eksempel i hovedutvalg for utdanning.

Det mangler mye i høringsdokumentet
Selv om det har vært gjort et godt stykke arbeid med høringsutkastet, mener vi at det mangler en del konsekvensutredninger og analyser for økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser sett opp mot 0-alternativet. Dette er spørsmål som også blir stilt ute i kommunene og i næringslivet før høringen.
Derfor fremmet vi, på vegne av Sp, Krf, R og INP, et utsettelsesforslag og vi viste til kommuneloven § 13 – 1 tredje ledd som sier at "Kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe riktig vedtak." Vi viste også til Forvaltningsloven § 37 første ledd som peker på det samme og i tillegg andre ledd som omhandler videre krav om høringsprosesser.

I stikkordsform meiner vi at følgende må belyses bedre før høring:

Kompetansebehovet i den enkelte region og hvordan sikre det gjennom tilbudsstrukturen
Konsekvenser for utenforskap
Konsekvenser for kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6
Samfunnsmessige konsekvenser som hybelkapasitet, skoleskyss, gratisprinsippet, Fullføringsreformen, ny Opplæringslov og integrering og skolering av flyktninger

I tillegg kommer selvfølgelig de økonomiske konsekvensene ved ulike alternativ for fylkeskommunen, og dette er det også varslet at vi skal få før vi skal behandle saken i oktober. Men også dette burde vært på plass før høring.

For stort fokus på bare skolestrukturen
Da fylkestinget i Innlandet i oktober 2022 skulle vedta å få ei sak om tilbudsstrukturen i Innlandet for framtiden, sikret et flertall at saka også skulle omhandle skolestruktur. Allerede da advarte vi i Sp at det ville ta fokus fra det viktige arbeidet det er å rigge et utdanningstilbud som møter framtidas behov. Dette ser vi nå, det er og blir lokalisering og selve skolestrukturen som får hovedfokus og for lite om selve utdanningstilbudene som innlandssamfunnet trenger for framtiden.

Flere alternativ
Det har skapt sterke reaksjoner rundt omkring på både kriteriene som ble satt og høringsutkastet som er lagt fram og ikke minst punkt 4 fra flertallet med alternativene som ble gitt som eksempel. Vi i Sp støtter fellesforslaget med de ekstra spørsmålene som er stilt, fordi vi mener det er viktig å få svar på de. Men, vi støttar ikke punkt 4 som vi mener skaper unødig uro og støy inn i heile prosessen og at fleire av eksemplene en gang ikke er realistiske og mange oppfatter disse som at det må legges ned skoler, om regionene vil eller ei.

Medvirkningskonferransene
Da det var medvirkningkonferanser var ikke skolestruktur tema i det hele tatt. Spørsmålene som ble stilt var hvilke utdanningstilbud som var mest viktig i den enkelte region. I etterkant av konferansene ble det også etterlyst mer fokus på hva arbeidslivets behov er i de enkelte regioner og derfor er det gjort egne utredninger, for eksempel har næringsforeningen og industrinettverket i Gudbrandsdalen utarbeidet en egen rapport i samarbeid med Østlandsforskning om behovet for næringslivet i Nord- og Midt-Gudbrandsdal.

Valgfrihet
Valgfrihet er også et tema som blir dratt opp i debatten. Spesielt H er jo opptatt av valgfrihet for den enkelte. Men til færre videregående skoler vi har i Innlandet til mindre valgfrihet blir det også for elevene med tanke på det å kunne velge skolested.

Ulik argumentasjon
Det har gjennom prosessen vært litt ulik argumentasjon for hvorfor vi skal se på skolestruktur. Det har vært elevtallsnedgang, det har vært økonomi, tomme pulter og det har vært kvalitet.
Vi justerer for elevtalsnedgangen og økonomien hvert eneste år gjennom å justere tilbudsstrukturen. Dette har vi også gjort for førstkommende skoleår ved å ikke sette i gang 16 klasser og det gir en innsparing på ca 30 mill. kroner. Når det gjelder tomme pulter, er det noe vi alltid vil ha i mer eller mindre grad ved våre skoler. Si at vi har 500 skoleklasser i Innlandet i dag og det er tre ledige pulter i hver klasse, da har vi 1500 ledige pulter. Fakta er at det alltid vil være ledige pulter om man berre legg tellekanter til grunn. Det kan være to, tre eller fem plasser ledige. Så er det hva som er definisjonen på kvalitet? Her er det nok inn litt ulike meninger om hva som bør vektlegges og det er viktig at vi får gode høringsinnspill på hva som er viktig opp mot kvalitet og hva man legger i det begrepet.
Uansett hvilken argumentasjon man legger vekt på, vil vi få mange høringsinnspill og jeg er sikker på at samtlige parti vil sette seg godt inn i og lytte til høringsinnspillene som kommer.

Framskriving og beregning av tall
Dimensjonering av tilbud er vanskelig. I for eksempel Grue står de nå i den situasjonen at det snart er flere barn på venteliste til barnehageplass, enn framskrivningene sa det skulle fødes barn i året i kommunen. Det viser bare at vi må være forberedt på at ting endrer seg.

Satsing på Forsvaret
Det skal nå investeres flere ti-talls milliarder på forsvaret i Innlandet, blant annet ved at det skal etableres Brigade sør. Disse satsingene må vi ha i bakhodet når vi skal tilpasse tilbudsstrukturene i Innlandet for å sikre at vi klarer å håndtere de potensielle endringene dette kan gi i befolkningsutviklingen. Vi ser i Troms at forsvarets tilstedeværelse er en faktor som må tas med i dimensjonering av tjenestetilbudet.

I Innlandet får vi også nyte godt av satsingene på NAMMO, og mange andre bedrifter som f.eks CHSnor i Moelv som nyter godt av ringvirkningene en opptrapping av forsvaret vil kunne gi.

Med de investeringer som er skissert på steder som Dombås, Jørstadmoen, Raufoss, Rena, Elverum og Våler, er det tydelig at det vil bli mange nye arbeidsplasser i vår region. Men for å sikre at disse investeringene ikke bare fører til ukependling, må vi se på hvordan vi kan bygge opp regionene til et attraktivt sted å bosette seg i.

Ved å tilby utdanninger og sivile arbeidsplasser i disse regionene øker vi mulighetene for at de forsvarsansatte velger å bosette seg i Innlandet. Det er også viktig for forsvaret. For som Forsvarsminister Bjørn Arild Gram sa; Vi kan ikke ha et forsvar som baserer seg på ukependling.

Disse faktorene regner vi med vi vil få bedre belyst fra kommunene dette gjelder i høringsrunden, og vi håper vi får inn noen gode fremtidsanalyser på dette.

De beste videregående skolene og gjennomføring
Alle er enige om at vi ønsker den beste videregående skolen for våre ungdommer. Men det er ulike meninger om hva som er den beste videregående skolen. For oss er en god videregående skole den som får størst andel av ungdommene til å fullføre. For om du har fullført videregående utdanning er det den viktigste faktoren for om du faller utenfor, om barna dine vokser opp i fattigdom, og om du er ved god helse. Og de ungdommene som er viktigst å få igjennom videregående utdanning er de som aldri starter.

Utenforskap
I Innlandet har vi regioner med dobbelt så mange av de som ikke fullfører videregående utdanning som Innlandet forøvrig. Vi er helt sikre på at alle de anslagene vi har hørt om hva en person som faller utenfor koster samfunnet er altfor lave. Dessverre kommer svært få av de som ikke klarte å starte på videregående utdanning til å sende inn høringsinnspill på hva som skulle til for at de hadde begynt.

Tre sentrale spørsmål
Høringssaken om skole- og tilbudsstruktur koker ned til tre sentrale spørsmål:

For det første, hva slags utdanningstilbud fylkeskommunen skal gi hvor, gitt store geografiske avstander og arbeidslivets behov i ulike regioner?
For det andre, hva er kvalitet i utdanningstilbudet? Viktige parametre her er læringsutbytte og andel elever som fullfører og består videregående opplæring, der Innlandet fylkeskommune ligger nokså brukbart an. Så vil jo elevenes hverdag etter varslet skolereform kunne påvirke læringsutbytte og fullføringsgrad. Dersom flere elever får daglig bussreisetid opp mot 3-4 timer, så er det høy risiko for at dette vil påvirke læringsresultater negativt. Det samme dersom 15-16-åringer må flytte på hybel langt unna hjemmet, før de kanskje er helt modne for å takle en slik tilværelse. I diskusjonen om kvalitet i skole- og tilbudsstruktur er det mange aspekter, og det gås ikke inn på alle her. Generelt har vi gode videregående skoler i Innlandet, og de aller fleste har blitt bygningsmessig oppgradert i nyere tid, fått ekstra tildelinger til læremidler, og har ikke minst mange flinke og dedikerte ansatte!
For det tredje handler saken om økonomi, om nedgang i antall elever og overføringer fra staten og om hvordan fylkeskommunen kan tilpasse seg endrede rammebetingelser. Fra 2020 og fram til i dag er det snakk om en nedgang i overføring fra staten på rundt 128 mill.kr. På den annen side reduseres tilbudsstrukturen stadig, og siste reduksjon innebærer en besparelse på rundt 30 mill.kr, hvilket viser tilpasningsevne.

Et annet spørsmål er hvorfor vi allerede nå skal dimensjonere skolestrukturen for elevtallsprognoser for 15-16 år fram i tid. En skoleavdeling har imidlertid kritisk få elever nå, og vil ventelig bli lagt ned. Blir øvrige skolenedleggelser uunngåelige i framtida, må det kunne gå an å ha en prosess rundt spørsmål om nedlegging i løpet av 2-3 fylkestingsperioder.

Flere skolenedleggelser vil utløse større investeringer på tilstøtende skoler og økte busskostnader. Som fylkespolitikere må vi se sammenhengen mellom investeringskostnader og driftskostnader, og kostnader som utløses på ulike budsjettkapitler. Sp mener at det er tilbudsstrukturen som fortrinnsvis bør justeres i årene framover, utfra helhetlige vurderinger der forutsigbarhet tillegges stor vekt.

Vi mener derfor at vi realpolitisk og ut fra en samlet vurdering har et økonomisk handlingsrom dersom vi har vilje til å prioritere og opprettholde de aller fleste videregående skoler og skolesteder i Innlandet. For Sp handler dette om et verdivalg og en politikk for å utvikle hele Innlandet, samt gi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud. Dette er det viktigste samfunnsoppdraget vi som fylkespolitikere bør måles på.