Regjeringen la tidligere i høst frem et forslag for Stortinget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Målet er å sikre felleskapet og lokalsamfunn en større del av overskuddet fra denne næringen, samtidig som det skal være attraktivt og forutsigbart å investere. Etter forhandlinger i Stortinget har man samlet et bredt flertall for rammene for innføringen av en slik ny skatt. Enigheten består av partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
– Det er bra at vi nå klarer å samle et bredt politisk flertall som gjør at grunnrenteskatt på landbasert vindkraft kan stå seg over tid. Det er en lang og god tradisjon i Norge at verdier som skapes med våre felles ressurser også kommer fellesskapet og lokalsamfunn til gode, sier Eigil Knutsen, leder i finanskomiteen og finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Knutsen har også ledet forhandlingene for regjeringspartiene.
Avtalepartene er enige om hovedlinjene for grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Viktige mål for et nytt skattesystem er at en investering som er lønnsom før grunnrenteskatt også er lønnsom etter grunnrenteskatt. Det vil bidra til å legge til rette for at Norge skal ha rimelig og nok kraft, at vi kan gjennomføre det grønne skiftet, at fellesskapet og lokalsamfunn får ta del i verdiene som oppstår ved bruk av felles naturressurser, samtidig som Norge skal være et forutsigbart og attraktivt land å investere i.
Enigheten gir lokalsamfunn og staten en større del av overskuddet som skapes, samtidig som det blir mer attraktivt å investere i det fornybare. Endringene det er enighet om i Stortinget bidrar også til at det er trygge rammer for næringen og industrien, som har blitt lyttet til i flere av sine innspill
- Vi gikk inn i forhandlingene med et sterkt ønske om å sørge for at det bygges ut nok kraft for fremtiden. Samtidig ville vi sikre at Norge fortsatt oppleves som et trygt land å investere i. Regjeringens opprinnelige forslag ivaretok ikke dette godt nok, og vi er glade for at vi med dette forliket sørger for et betydelig bedre skattesystem for næringen, sier Tina Bru.
– Norge har blant de beste vindressursene i Europa. I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved å utnytte fellesskapets naturressurser. Det skulle bare mangle at de som får naturinngrepene i sitt nærmiljø får noe igjen for det, sier Ole André Myhrvold, finanspolitisk talsperson i Senterpartiet.
Etter en grundig høring landet regjeringen på et nytt forslag til grunnrenteskatt. Som følge av enigheten i Stortinget blir det nå gjort ytterligere endringer. Endringene skal sikre grunntanken om at lokalsamfunn og fellesskapet skal sitte igjen med mer av inntektene, samtidig som det tas hensyn til flere av tilbakemeldingene fra næringslivet og vindkraftaktørene.
- Venstre var med på et tverrpolitisk forlik om lakseskatten, og er glade for at vi nå også har fått et tverrpolitisk forlik om grunnrenteskatt for vindkraft. Regjeringens forslag gikk for langt i skatteskjerpende retning, og vi er glade for at vi nå har sikret et opplegg som legger til rette for mer fornybar energi, og som vi tror vil bli tatt godt imot av næringslivet, sier Sveinung Rotevatn.
- Hvis vi skal forhindre farlige klimaendringer så må vi bygge ut fornybar energi. MDG er fornøyd med at et bredt flertall er blitt enige om å innføre grunnrenteskatt på vindkraft på land. Samtidig skal vi også sørge for at de som benytter seg av våre felles ressurser bidrar til fellesskapet. Med denne avtalen får både eksisterende og framtidige kraftverk mer gunstige og forutsigbare rammevilkår, sier Lan Marie Berg
- KrF er fornøyd med at regjeringspartiene har lyttet til våre innspill om å bedre ivareta eksisterende anlegg og sørge for utbetalinger av negativ grunnrenteinntekt. At det har vært mulig å bli enige om et bredt skatteforlik som sikrer gode rammevilkår for næringen og et skatteregime som kan stå seg over tid er også viktig. Det skaper forutsigbarhet og legger til rette for nødvendige utbygginger av fornybar kraft i tiden som kommer, sier Kjell Ingolf Ropstad.
Endringer i lovforslaget etter enigheten i Stortinget:
- Effektiv skattesats settes til 25 prosent.
- For nye kraftanlegg innføres det en utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt når de blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt. I mellomtiden fremføres negativ grunnrenteinntekt med rente. Innføringen forutsetter ESAs godkjennelse av ordningen.
- For eksisterende kraftanlegg gis inngangsverdien et påslag på 40 prosent i forhold til regjeringens opprinnelige forslag. Inngangsverdien kan likevel ikke være høyere enn 85 prosent av historisk kostnad for investeringene. Inngangsverdien skrives av lineært mot grunnrenteskatten over 5 år.
- Forliket innebærer ikke endringer i produksjonsavgiften.
Link til Stortingets side om behandlingen av saken.