Det er raskt å rive ned politisk tillit, og det krever tid å bygge opp

Aksjespekulanter driver med kortsiktige kjøp og salg av aksjer. Det er lovlig. Men vi som er folkevalgte og våre nærstående må holde oss vekk fra denne pengeflyttinga. Begrunnelsen er enkel: Tilliten til folkevalgte svekkes fordi det lett blir mistanke om innsideinformasjon og politiske vedtak til egen økonomiske fordel, skriver Per Olaf Lundteigen.

Av Per Olaf Lundteigen (Sp), stortingsrepresentant for Buskerud

Aksjespekulasjonen til Sindre Finnes og Ola Flem blir nå stadig grundigere belyst. Brudd på regjeringens habilitetsregler er sentralt.

Disse aksjespekulantene er henholdsvis mann til tidligere statsminister Erna Solberg (H) og dagens utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). De skulle erklært seg inhabile i flere saker.

Slik disse alvorlige sakene nå står er det opp til partiene Høyre og Arbeiderpartiet om Solberg og Huitfeldt har tillit til å fortsette i sine roller.

Ola Borten Moe (Sp) gikk av som statsråd da han ikke lenger hadde statsminister Støres tillit etter kjøp av aksjer til langsiktig sparing i Kongsberg Gruppen. Dette innebar brudd på regjeringens habilitetsregler.

Folkevalgte og statsråder forvalter det norske fellesskapets ressurser. En stor del av det norske folk erfarer en stadig mer utrygg hverdag og verden. Dette krever mye av våre demokratisk styrte institusjoner. Det krever tydeligere og sterkere lederskap. Det krever mer fellesskapstenkning og kraft til å dempe markedskreftene. Dette bygger på økt og ikke svekka tillit til folkevalgte.

I USA ser det politiske dramaet ikke ut til å ha noen grenser når Donald Trump hamrer løs, undergraver og ødelegger tilliten til folkevalgte og det politiske system. Jeg var første gang i USA i 1972, og erfarte seinere at Norge nærmest kopierte amerikanske forhold om lag 10 år seinere. I vår tidsalder går det sjølsagt langt raskere.

For at ikke det jevnbyrdige norske fellesskapet – annerledeslandet Norge – som ikke er seg sjøl nok – skal rives i stykker, må vi motarbeide den mistillitskultur mellom borgere og ledere som vi importerer fra USA.

Senterpartiet har et stort ansvar. Vi har vært en ledende kraft i den breie folkebevegelsen som seiret ved folkeavstemningene om EEC/EF, nå EU. Vår jordnære folkelige solidariske politikk var med og etablerte en motkraft mot elitens holdninger i Norge. Men valgresultatet viser at tilliten til vår politikk og våre ledere er kraftig svekka siden siste valg.

Vi må nå være tru mot Vedums «kaffekopp»-tenkning – lytte og utvikle den gode samtalen mellom folk. Samtidig må vi aldri miste fotfestet om hvem vi er. Vi må stille opp for folk som bor ytterst, både sosialt og geografisk.

Mer enn noen gang er det viktig at Sp finner tilbake til denne rollen. Det krever at vi bedre forstår tida vi lever i, samt hvordan vi påvirkes av internasjonale ideologiske strømninger.

Jens Stoltenberg sa på et møte i Universitetets aula i Oslo i desember 2022 at tida for åpen frihandel og globalisering er over. «Vi kan ikke bare legge lønnsomhet til grunn. Summen av kommersielle beslutninger gjør at vi blir veldig sårbare. Jeg er tilhenger av frihandel, men det er grenser. Den naivitet vi møter om at vi må handle fritt er forstemmende». Han sa ikke at dette innebar en sjølkritikk fra hans side. Men hørte jeg produksjon av norske vaskemaskiner?

Hvordan partienes ledelse opptrer framover vil ha stor betydning både for partienes oppslutning ved kommende valg, men også for vår internasjonale anseelse.

«Conflicts of interest rattle Norway´s political class» skriver britiske Financial Times om det som skjer i Norge nå. Ja, denne saken ryster en politisk klasse i Norge. Det skrev politisk redaktør i Dagsavisen Lars West Johnsen 18. september. Jeg er helt enig.

Det er raskt å rive ned, men det krever tid ved praktisk handling å bygge opp politisk tillit. Det veit alle. Det tillitsskapende gjenreisningsarbeidet er både krevende og langsiktig, også for stortingsrepresentanter.

Enda mer krevende er den politiske snuoperasjonen for Norge som nå også Jens Stoltenberg ser behovet for.

Den internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen blir stadig mer krevende, med krigen i Ukraina og BRICS-landenes (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika mfl.) stadig økende internasjonale støtte til å utfordre USAs dollar som verdensvaluta.

Alt dette tilsier at regjeringa må korrigere den politiske kursen og med større alvor ta inn over seg intensjonen i Hurdalsplattforma om sterkere fellesskapstenkning. Det trengs en politisk ledelse som utøver større styringsfart hvor styrka totalberedskap og solidaritet mellom folk settes i sentrum.

Et slikt lederskap vil få økt tillit blant folk og være som motgift mot aksjespekulant-kulturen.