Gå til hovedinnhold

Et sterkere og mer tillitsfullt Norden

Kathriene Kleveland Nordisk Råd mars 23

Torsdag 23. mars er det Nordens dag. I den anledning vil jeg hedre Nordens gull: tilliten mellom oss, skriver Kathrine Kleveland.

- av Kathrine Kleveland (Sp), stortingsrepresentant for Vestfold (foto Nordisk råd)

 

I forrige uke møtte jeg i Nordisk råd på Island. Med 8 kuldegrader og en voldsom vind fikk vi virkelig kjenne naturkreftene, for det kjentes mye kaldere. Men om vinden var voldsom utenfor de mangekantede vinduene på opera- og kulturhuset Harpa, var fellesskapet mellom oss 87 parlamentarikere inne varmt og preget av tillit mellom våre nordiske naboland.

Debattene i Nordisk råd kan gå friskt, som det gjør man blant gode venner, men vi har felles mål. På vegne av oss 27 millioner personene som bor i Norden, har Nordisk råd mål om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige region innen 2030.

Tilliten mellom oss er en av suksessfaktorene vi bygger på for å nå målet. For at vi skal bygge videre på tilliten må vi ha nasjonalstater med et sterkt samhold. I Norden deler vi kjerneverdier som binder oss sammen. Åpne, liberale samfunn preget av tillit innad i landene og landene imellom, velfungerende institusjoner og sterk tradisjon for samarbeid, er noen av dem.

Selvstendighet og et sterkt forsvar er en viktig grunnmur for nasjonalstaten. Derfor er regjeringen godt i gang med å forsterke og fordype det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet, som et tillegg til NATO-alliansen. Når etter hvert alle de nordiske landene blir NATO-medlemmer blir det enda lettere å samarbeide på forsvarsområdet.

Det nordiske språkfellesskapet er også en viktig del av samholdet og tilliten vi opplever i og mellom landene våre. Vi må fortsette å bruke egne morsmål, og snakke nordisk når vi kan.

Kathrine Kleveland mars 23.jpg
Det nordiske språkfellesskapet er en viktig og vi må fortsette å bruke egne morsmål, og snakke nordisk når vi kan, skriver Kathrine Kleveland (foto Nordisk råd).

Da er det nedtur at en rapport fra Rambøll på oppdrag fra Språkrådet, viser at stadig færre norske studenter bruker morsmålet i studiene. De fleste vitenskapelig ansatte mener at det ikke er gunstig for karrieren å skrive norsk.

Mye av undervisningen på universitet og høyskoler foregår i dag på engelsk og norsk fagspråk er under press. Det er da paradoksalt at ellers i arbeidslivet må arbeidstakerne lære seg norsk, men for studenter er det verken viktig eller riktig?

Regjeringen har heldigvis et tydelig mål om å styrke norsk fagspråk, og vil snu den ubevisste glideflukten i retning av engelsk dominans.

Når Norge i år har formannskapet i Nordisk råd, og hovedsesjonen i november skal foregå på Stortinget handler også programmet om tillit og framtid. Temaene er å satse på et trygt, grønt og ungt Norden.

Gjennom samarbeid styrker vi selvstendigheten, tilliten og samholdet i og mellom nasjonalstatene våre. Derfor skal vi holde fram samarbeidet og gjøre det nordiske samholdet enda sterkere!