EU-direktiv kan gi norske huseiere en regning på 450 000 kroner
En rapport laget på oppdrag fra Norges Bank viser at EUs bygningsenergidirektiv av 2023 kan koste norske eneboligeiere i snitt 450 000 kroner hver. Det betyr en samlet regning på milliarder av kroner for norske kommuner og fylker.
Tallene viser hvor mange eneboliger som finnes i hver kommune og fylke, og hva kostnaden kan bli lokalt dersom direktivet blir innført.
Enorme regninger for lokalsamfunn
Eksempler fra rapporten:
- Østfold: Norske huseiere kan få en samlet regning på 33 milliarder kroner.
- Akershus: Totalt 61 milliarder kroner.
- Innlandet: Også her tilsvarer regningen 61 milliarder kroner.
- Holmestrand: Innbyggerne kan måtte ut med 3 milliarder kroner.
Slike tall viser hvor dramatisk konsekvensene kan bli for helt vanlige familier.
Ap og Høyre åpner for direktivet
Arbeiderpartiet og Høyre har ingen garanti mot at direktivet blir innført i neste periode. Rett før sommeren vedtok Ap, Høyre, KrF, Venstre og MDG å innføre bygningsenergidirektivet av 2018 – et av direktivene Senterpartiet satte ned foten mot, og gikk ut av regjering på.
Nå kjører Arbeiderpartiet full prosess for å innføre 2023-direktivet.
Problemet med direktivet
Direktivet er laget for murhus i Sør- og Mellom-Europa, ikke trehus i Norge. Det setter krav til isolasjon og energieffektivisering som ikke tar hensyn til norske byggeskikker og klimaforhold.
Konsekvensene er:
- Norske huseiere kan bli tvunget til å ta opp lån på flere hundre tusen kroner.
- Mange vil rett og slett ikke ha råd til å oppfylle EUs krav.
- Lokalsamfunn over hele landet risikerer en ekstraregning i milliardklassen.
Fakta: Hva krever EUs bygningsenergidirektiv?
- Fra 2030 skal alle nye bygg være netto nullutslippsbygg. Solceller på taket blir påbudt.
- For offentlige bygg gjelder kravet allerede fra 2028.
- Energibruken i boligblokker skal ned minst 16 % i 2030 og 20–22 % i 2035.
- Minst 16 % av de eldste byggene må renoveres innen 2030 – økende til 26 % i 2033.
- I 2050 skal alle bygg være i klasse A med netto nullutslipp.
- 6 av 10 norske boliger er i dag i energiklasse D eller lavere.
Senterpartiet sier nei
Senterpartiet går tydelig imot denne ekstraregningen til norske huseiere. Det er hodeløst å påføre vanlige folk milliarder i lån for å tilfredsstille EU-krav som ikke passer for Norge.
Vi vil at norske politikere skal bestemme norsk boligpolitikk – ikke Brussel.
Kilder:
