Gå til hovedinnhold

Flertall på Stortinget for nabosjekk: En viktig nei til EU-sak

Oslo - Backup
I dag vedtar Stortinget å gjøre det til en hovedregel å gjennomføre sammenligninger med andre lands praktisering av EØS-relevant regelverk før nye forordninger eventuelt blir vedtatt, en såkalt nabosjekk. Norge har innlemmet nær 15 000 EU‑rettsakter gjennom EØS-avtalen, siden Stortinget godkjente den i 1992. I dag regulerer disse langt mer enn handel – de former arbeidsliv, kraftpolitikk, velferd og infrastruktur.

Dette handler om et tydelig nei til mer EU‑styring. Norge skal styres fra Norge. Nabosjekk er et konkret grep for å sikre at vi ikke gir fra oss nasjonalt handlingsrom bit for bit, uten politisk debatt og demokratisk kontroll.

Norge mangler et helt grunnleggende styringsverktøy: Vi undersøker ikke systematisk hvordan andre land praktiserer de samme reglene.

EU vedtar stadig flere bestemmelser som reduserer nasjonalt handlingsrom, der både små og store valg i gjennomføring får store konsekvenser for samfunnet vårt.
Regjeringen baserer seg primært på forordninger fra EU‑kommisjonen og ESA. Når Stortinget bes om å samtykke til nye EU‑rettsakter, følger det som regel ikke med informasjon om, eller sammenligning med, andre lands praksis. Det blir heller ikke gitt oversikt over hvilke tilpasninger som er mulig i forhold til norske hensyn. Dermed risikerer Norge å overoppfylle EU‑regelverk; og å gi fra seg styringsmuligheter uten reell politisk debatt.

Dette svekker Stortingets rolle og den demokratiske forankringen i Grunnloven og i norsk rettspraksis.

I Danmark har de et uavhengig regelforum, som har myndighet til å igangsette «nabosjekker». Oppgaven deres er å se på hvordan andre land foretar innlemmelse av nye EU-forordninger. Dette hindrer blant annet at det blir innført regler som er for restriktive og uegnede i eget land. Den danske regjeringen er forpliktet til å følge rådets anbefalinger, eller komme med en offentlig redegjørelse for hvorfor de ikke vil etterkomme dem.

Rådet gir både innspill til departementene mens rettsaktene er under behandling i EU, og det kan anbefale lovendringer når som helst etter at reglene er vedtatt i EU og innført i dansk rett, i lys av nye erfaringer fra andre land. Sverige har nylig etablert et tilsvarende råd. Senterpartiet mener Norge snarest må gjøre det samme.