Å sørge for innbyggernes trygghet er statens viktigste oppgave. Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2023 prioriterer derfor nasjonal trygghet. Samtidig skal vi stille opp for Ukraina i en krise som allerede har fått store sikkerhetspolitiske, økonomiske og humanitære konsekvenser, skriver Bengt Fasteraune.
- av Bengt Fasteraune, Senterpartiet, medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Årets budsjett gjenspeiler en regjering som tar ansvaret og beredskapsbehovet på alvor. Vi svarer på Russlands angrep på verdiene som har lagt grunnlaget for sikkerhet og velstand i Europa. De siste ukene har vi sett hvordan krigens ringvirkninger også utspiller seg i Norge. Vi må ta hybride trusler på alvor og sikre at Norge evner å identifisere og kontrollere etterretningstrusler.
En styrking av norsk forsvarsevne
Det Forsvaret vi har, må virke her og nå. Derfor justeres fordelingene mellom investeringer og drift i årets forslag til budsjett. Nasjonal beredskap og evne til å operere i fred, krise og krig prioriteres først.
Å forsvare Norge utelukkende med egne styrker er ikke et realistisk alternativ og vi er avhengige av internasjonal støtte. Det er nødvendig med et sterkt nasjonalt forsvar for å møte utfordringene Norge står overfor, sammen med NATO og våre allierte.
En sterk forsvarsevne forutsetter at vi trener sammen med våre allierte og partnerland i fredstid. Den nylige øvelsen utenfor Andøya hvor norske og tyske styrker har trent sammen vitner om betryggende samhandling med våre NATO-allierte. Nå tilbyr den tyske marinen også å bli igjen for å patruljere norske olje- og gassinstallasjoner.
Personellet er Forsvarets viktigste ressurs, og de ansatte i Forsvaret skal ha gode arbeids- og boforhold. I tillegg til utbedringer innen kaserner og kvarter betyr satsningen også en økning av antall ansatte, en forsering av personellopptrappingen og en økning av antall skoleplasser ved forsvarets krigsskoler. Også Heimevernet skal oppbemannes og soldatene få mer midler til øving og kompetansebygging.
Sivil samhandling
Beredskap handler om å være forberedt på hendelser som kan sette liv, helse eller nasjonens sikkerhet på spill. Russlands angrep på Ukraina har på dramatisk vis skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon hvor det stilles høye krav til sivil beredskap.
Styrkingen av Heimevernet gjenspeiler vår ambisjon om å trappe opp innsatsen for nasjonal beredskap og samfunnssikkerhet. Samtidig er det avgjørende med tett koordinering på tvers av sektorer. I dag jobber Forsvaret, blant annet ved hjelp av Heimevernet, sammen med politiet for å sikre kritisk infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel. Felles oppdragsløsning ved sivile og militære objekter er et nødvendig samarbeid som skal styrkes og videreutvikles i tiden fremover.
Den sivile beredskapen i Norge må fortsatt styrkes. Regjeringens forslag sikrer en videreføring av mange av tiltakene som allerede i våres ble igangsatt for å styrke politiet og PSTs arbeid for å avdekke, avverge og håndtere sammensatte trusler mot Norge.
Årets forslag til budsjett er et viktig grep for å trygge folk i en tid hvor det sikkerhetspolitiske bildet er snudd på hodet. Norsk beredskaps- og forsvarsevne må likevel fortsette å styrkes i årene som kommer. Vi må bygge videre på seighet og volum.
For å klare dette må vi tørre å stille kritiske spørsmål til de beslutninger som er fattet de foregående Stortingsperiodene og ta til oss de erfaringene som forsvarssjefens fagmilitære råd og forsvars- og totalberedskapskommisjonene legger frem.
Internasjonalt sender lovnaden om videre styrking av Forsvaret et viktig signal om forutsigbarhet og forpliktelse til våre partnere og allierte. Nasjonalt har regjeringens evne til å ta ansvar direkte påvirkning på norsk samfunnssikkerhet.
