Forsvarets viktigste ressurs er folk

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er dramatisk forverret og de økonomiske beregningene fra forrige langtidsplan er langt fra gode nok. Kort tid etter at Senterpartiet gikk inn i regjering, og før Russlands invasjon av Ukraina, satte vi ned en Forsvarskommisjon og en Totalberedskapskommisjon. Målet var å vurdere Norges sikkerhetspolitiske utfordringer og samlede beredskapsressurser, for å så gjøre målrettede tiltak, skriver Bengt Fasteraune.

- av Bengt Fasteraune (Sp), stortingsrepresentant for Oppland og medlem av Stortingets Utenriks- og forsvarskomite

I sin utredning har Forsvarskommisjonen kommet med klare anbefalinger og viktige innspill som vi må ta på alvor. Konklusjonen er en mer omfattende satsning på sikkerhet, forsvar og beredskap og en helhetlig politikk som sikrer samarbeide med våre allierte. I arbeidet med langtidsplanen må vi rigge den militære organisasjonen for å vokse. Det er krevende, men samtidig motiverende, for en organisasjon som over tid har blitt bygd ned.

Etter 24. februar 2022 kom regjeringen med strakstiltak for å styrke Forsvaret. Pengene var særlig rettet mot en styrking av beredskapen i nord og medførte mer trening, øving og seiling. Gjennom en fremskyndet bestilling på ammunisjon fra den norske bedriften NAMMO bygger regjeringen også landets beredskapsbeholdninger. Samtidig tilrettelegger vi for å opprettholde vestlig støtte til Ukraina. I juni i år besluttet regjeringen å oppgradere ni Bell-412 helikoptre til støtte for Hæren i nord. Også avgjørelsen om å terminere NH-90 helikoptrene, og en rask løsning for ny maritim investering, viser en handlekraftig regjering som tar ansvaret og beredskapsbehovet på alvor. 

For å kunne styrke vår samlede forsvarsevne så raskt som mulig mener Senterpartiet at vi må styrke det forsvaret vi har her og nå. Derfor har regjeringen i de to siste budsjettene prioritert drift fremfor nye investeringer.

Godt trent personell er Forsvarets viktigste ressurs. Ett av de enkelttiltakene for raskt å øke forsvarsevnen er enda flere dyktige folk i forsvarets operative ledd. Skal vi lykkes med det, må vi ta vare på våre soldater og våre ansatte. Vi må tilrettelegge for gode arbeids- og boforhold. Dette innebærer å sørge for bedre utnyttelse av eksisterende EBA. Allerede i budsjettet for 2023 øremerket regjeringen 100 mill. kroner mer til dette formålet enn det som var langtidsplanens forutsetninger. I nord betyr det en satsning på personellrelatert EBA på 57,5 millioner. Det må styrkes ytterligere i tiden som kommer.  

Flere avdelinger i Forsvaret melder om personell- og kompetansemangel innenfor enkelte områder. Når Forsvarets operative evne skal styrkes, er det avgjørende at personell med riktig kompetanse og riktig sammensetning bemanner sektorens organisasjon, materiell og systemer. Forsvaret må tilby attraktive og konkurransedyktige karrieremuligheter for både militært og sivilt personell. 

I juni i år uttalte forsvarsminister Gram at regjeringen ønsker å åpne for at flere av Forsvarets utdanninger skal kunne akkrediteres som fagskoleutdanninger etter nasjonale standarder, slik at personellets kompetanse og kunnskap får økt synlighet og anerkjennelse. Samtidig økes elevtallet på Krigsskolene med totalt 83 plasser for å møte de varslede personellutfordringene, mens hæren forlenger sin lagførerskole. Med en gjennomgående lagførerskole med økt fokus på faglig fordypning vil personellet som utdannes i større grad vil være tilpasset kompetansebehovet ute i avdeling, samtidig som avdelingene unngår funksjonelt fravær.

Vi har ingen tid å miste. Ivaretakelse av personell blir viktig i den nye langtidsplanen som legges frem neste vår. Det er viktig at regjeringen allerede nå tar viktige grep for å sikre kompetansebeholdningen i forsvarssektoren.