Historisk beredskapssatsing med Senterpartiet i regjering

Partileiar Trygve Slagsvold Vedum drog fram viktigheita av å ha ei styringsdyktig regjering i lag med Arbeidarpartiet. Dette har gjort at regjeringa har kunna fatta gode tiltak for å møte uroa som følgjer av knappheit på råvarer og krigføring i Europa.

Utover beredskapssatsinga peika partileiaren på at regjeringa legg stor kraft i prosjektet for å utjamne skilnadar på tvers av kor folk bur og kva dei tener. Regjeringa har innført gratis ferjer på samband med under 100 000 innbyggarar, gitt folk med under 750 000 kroner i inntekt skatte- og avgiftsletter og oppløyst fleire fylker og kommunar som var slått saman med tvang.

 

HER ER OVERSIKT OVER VIKTIGE BEREDSKAPSTILTAK I REGJERINGEN:

Styrket politiberedskapen i hele landet:

• Regjeringen har opprettet 146 nye faste politistillinger som trygger befolkningen i hele landet.
• Regjeringen skal opprette 20 nye polititjenestesteder, og dette arbeidet er vi i gang med. I februar sendte justisministeren ut brev til alle landets kommuner med oppfordring om å gi en vurdering av tjenestene som politiet leverer, og komme med innspill til hvordan politiet kan levere bedre tjenester til lokalsamfunnene.
• Regjeringen har sørget for en historisk satsing på nye politibiler. Totalt skal det anskaffes 373 helt nye kjøretøy som kommer alle politidistriktene til gode. Dette er en viktig satsing som vil styrke politiets mulighet til å være mer tilstede ute der folk bor.

 

Styrket evnen til alliert mottak

• Regjeringen styrker den nasjonale evnen til mottak av allierte styrker ut over gjeldene langtidsplan legger opp til. Derfor har vi blant annet bevilget 350 millioner kroner ekstra i 2022 for å raskt øke styrkeevnen til alliert mottak, primært i nord. Vi styrker infrastruktur på flere av forsvarets baser i nord. Ut over de operative basene som luftforsvaret har i nord, er det bare Andøya som har relevant infrastruktur som kan gjøres tilgjengelig. Dette betyr at regjeringen styrker vedlikeholdet av relevant kritisk infrastruktur på Andøya. Regjeringen sikrer også at vi har en militær tilstedeværelse på Andøya i fremtiden.  

 

Nedsatt en forsvarskommisjon

• Regjeringen har nedsatt en bredt sammensatt forsvarskommisjon som skal vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for å ivareta norsk sikkerhet. Forsvarskommisjonen skal gi innspill til hva som best ivaretar norsk sikkerhet i et 10-20 års perspektiv, fremme forslag til forsvarssektorens videre utvikling og den skal bidra til offentlig debatt og nytenkning.  Kommisjonen skal se på statens og samfunnets samlede motstandskraft. Dette innebærer blant annet å se på samspillet mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom hele krise og konfliktspekteret. Forsvarskommisjonen skal se sitt arbeid i sammenheng med Totalberedskapskommisjonen.  

 

Satt ned Totalberedskapskommisjon:

I opposisjon foreslo Sp flere ganger i Stortinget å sette ned en Totalberedskapskommisjon. Forslagene ble nedstemt hver gang. I Hurdalsplattformen fikk Senterpartiet gjennomslag for å sette ned en Totalberedskapskommisjon – og på nyåret i år var kommisjonen i gang med dette svært viktige arbeidet.

 

Styrket den sivile beredskapen:

• Regjeringen etablerer ny befolkningsvarsling i løpet av 2022. Med det nye systemet kan myndighetene sende ut varsel om fare – eller at det er trygt etter en hendelse – til alle med mobil i hele landet via mobilnettene i løpet av sekunder.
• Det lokale brann- og redningsvesenet er en avgjørende del av den lokale beredskapen, og det skal nå gjennomføres en ny, helhetlig gjennomgang av brann- og redningsetaten.
• Regjeringen har startet arbeidet med å dekke etterslepet som har bygd seg opp i Sivilforsvaret de siste årene.
• Regjeringen sørger for 2000 nye nødnett-terminaler for frivilligheten

 

Styrket arbeidet med digital sikkerhet:

• Regjeringen har styrket innsatsen mot fremmed etterretning, hybride trusler og tilstedeværelse i nordområdene.

• Regjeringen styrker nasjonal sikkerhet, blant annet ved å etablere screening av utenlandske selskaper som ser mot Norge – slik at vi kan forhindre at norske bedrifter kjøpes opp av utenlandske aktører som kan true rikets sikkerhet. Mer eller mindre direkte oppfølging av Bergen Engines-saken.

 

Styrket Forsvaret og den operative evnen med en historisk ekstrabevilging på tre mrd. kroner i 2022.

 

Styrket Forsvaret i nord:

• Regjeringen sikrer 800 mill. kr ekstra i 2022 til økt maritim aktivitet og nødvendig understøttelse i nord. Vi skal seile mer i nord med våre fregatter, ubåter, korvetter og Kystvakt. Den økte tilstedeværelsen vil bedre vår situasjonsforståelse og reaksjonsevne. 

 

Styrket beredskapslager for krise og krig:

• Regjeringen sikrer 1 mrd. kroner ekstra i 2022 for å styrke beredskapsbeholdningene for krise og krig. Vi styrker vår beholdning av ammunisjon, personlig utrustning, kritisk materiell og fylle opp drivstofflagre

 

Styrket hær og heimevern:

• Regjeringen sikrer mer trening og øving i hæren. I ekstrabevilgningen for 2022 deles rundt 650 mill. kroner på hær og heimevernet. Brigade Nord, Finnmark Landforsvar skal trene og øve mer.

 

Sikrer at det fortsatt skal være militærbase på Andøya.

 

Styrking av den løpende norske matproduksjonen i hele landet:

• Regjeringen inngikk avtale med Norges Bondelag og Norsk- Bonde og Småbrukarlag i årets jordbruksforhandlinger. Partene er enige om tiltak som gir en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Avtale legger til rette for en nivåheving i inntektsmulighetene i 2022, og en kompensasjon for kostnadsvekst på 2,4 milliarder kroner. I tillegg kommer en ytterligere nivåheving i 2023, ut over inntektsveksten for andre grupper. Til sammen utgjør nivåhevingen om lag 40 000 kroner per årsverk fra 2022. Distriktslandbruket styrkes og små og mellomstore bruk prioriteres. 

 

Styrking av norsk matvareberedskap og matsikkerhet:

• Regjeringen har besluttet å gjeninnføre beredskapslager for korn som en løsning på det som oppleves som en økende usikkerhet med hensyn til forsyningssikkerheten fra utlandet. Landbruksdirektoratet publiserte 15/6 en utreding som synliggjør hvordan dette kan organiseres, og landbruks og matdepartementet vil følge opp dette arbeidet fremover.

Styrking av nordnorsk landbruk:

• Årets jordbruksoppgjør har vektlagt betydningen av å styrke jordbruksnæringa i nord med et eget Nord-Norge-løft, og områderettede tiltak som skal pågå de tre neste årene. Næringa i nord er viktig i beredskapssamenheng i beredskapssammenheng for matsikkerhet og mattrygghet. Ikke minst også for å nå de nasjonale målene om økt selvforsyning og landbruk i hele landet.

Her kan du sjå opptak av innleiingane frå alle fem på pressekonferansen: