Hvordan sikre trivsel og mye læring i skolen? Lek!

I fjor gikk startskuddet for et prosjekt med mer lek ved seks Hamar-skoler. Forskere som har fulgt prosjektet, konkluderer med at elevene trives langt bedre. Og de lærer like mye, skriver Marit Knutsdatter Strand.

- av Marit Knutsdatter Strand (Sp), stortingsrepresentant for Oppland og nestleder i Stortingets utdannings- og forskningskomite

Ved behandlingen av St. meld. nr. 40 (1992-93) "...vi smaa, en Alen lange" i juni 1993, vedtok Ap og H å senke skolestarten til 6 år. Det ble da ikke flertall for å forlenge grunnskolen. Sp stemte imot og fremmet eget forslag om å gi 6-åringer et obligatorisk tilbud i barnehage eller skole. Dette forslaget ble ikke vedtatt.

Våren 1994 inngikk Sp et kompromiss med Ap om innholdet i 6-årsreformen. Kompromisset innebar at 6-åringene skulle få et obligatorisk tilbud basert på førskolepedagogikk.

Kompromisset baserte seg bla. på følgende prinsipper:

- 6-årstilbudet skal være et førskoleår, basert på lek.

- Tradisjonell klasseromsundervisning skal unngås.

- I 6-årstilbudet skal det gis forberedende innføring i tall, bokstaver, lesing og skriving.

- Det skal være 18 barn per pedagog. Antall pedagoger og bemanning skal være en mellomting mellom barnetrinn og barnehage.

- Gjennomsnitlig 20 skoletimer per uke og det skal etableres SFO for alle som har behov for det.

- Kommunene skal ha full kompensasjon for de merutgifter som reformen medfører, både til investering, drift, skyss og SFO.

- 6-årstilbudet kan også legges til barnehage, spesielt vil dette være aktuelt i grisgrendte områder.

Senterpartiet satte som krav for å være med på oppstart i 1997 at kommunene ble gitt full kompensasjon for de merutgiftenr reformen innebar, slik at innholdet Ap og Sp var blitt enige om kunne gjennomføres.

Senterpartiet var i 1994 med på å vedta det som ble «reform ‘97» eller «seksårsreformen». Skolestart ble flytta fra året barna fylte 7 år til året de fylte 6 år. Alt ved arbeidet i Stortinget da, med Senterpartiets Rita H. Roaldsen, Sigurd Manneråk og Jørgen Holte, ble det lagt føringer for hva skolestart for det yngre årskullet skulle innebære. Leiv Blakset var vår mann i da undervisningskomiteen i 1992.

Mye vann har rent i Mjøsa sia 1997. I 1998 fikk jeg sjøl gleden av å begynne i 1. klasse, for eksempel. Men Senterpartiet mente premissene for seksårsreformen ble lagt bort og at skolestarterne ikke fikk det som Stortinget og Sp hadde krevd. I flere år kjempa Sp for en evaluering, men ble nesten ikke tatt seriøst. Heldigvis avdekka flere gode journalister og fagfolk at noe måtte gjøres ved skolestart. For mange barn, foreldre og lærere hadde dårlige erfaringer å vise til.

Gode Sp-representanter stod på for praktisk og aktiv læring i skolen i åra som fulgte; Marit Tingelstad, Rune Skjælaaen, Inger Enger og Anne Tingelstad Wøien. Men, først i 2018, etter forslag fra Krf og Senterpartiet, vedtok Stortinget en ordentlig evaluering som skulle gi skolestarterne bedre vilkår når nye læreplaner skulle komme i 2020.

Marit Arnstad og jeg var representantene i nå utdanningskomiteen i 2018, og måtte minne daværende regjering på denne evalueringa titt og ofte.

Først i 2019 fikk OsloMet oppdrag om å gjøre en evaluering. I 2022 kom første delrapport. Nå i 2024 kom endelig sluttrapporten.

Dagens Senterparti-Ap-regjering tar skolestart på alvor. Vi vil rapportering og byråkrati til livs. Stillesitting ruster ikke barna for læring og utvikling på barnas premiss, mens lek er like verdifullt som det er variert - og må tilbake i skolen.

Tips som forskerne nå slår fast (les eksakt i saka til Utdanningsnytt  2. august):

https://www.utdanningsnytt.no/frilek-forsteklassing-hamar/mer-lek-ga-tryggere-elever-og-faerre-konflikter/408932

1) Endre det fysiske miljøet så rommet åpnet for mer lek

2) Finn faglig inspirasjon i lesestoff eller fagfeller

3) Forankre og samarbeid godt med ledelsen så skolen setter i gang tiltak som man prioriterer og satser på samla

Les gjerne mer her:

• TIL DEBATT, IDÉSKRIFT 2. SP 1996, red. Skjørestad
• St. meld. nr. 40 (1992-93) "...vi smaa, en Alen lange
• Delrapport I fra 2022 «Hit eit steg og dit eit steg (…)»
• Delrapport II fra 2023 «Et blikk inn i førsteklasserommet (…)»
• Sluttrapport fra 2024 «Klasserommets praksisformet 20 år etter»