Matløftet 2030

Norsk matproduksjon må få en langt viktigere plass i arbeidet med å styrke beredskapen for framtida.

En nasjonal matproduksjon kommer gjennom et samspill mellom dyktige bønder og en offensiv jordbrukspolitikk. Norsk jordbruk er i stand til å levere sitt samfunnsoppdrag, men kan ikke gjøre det på dugnad.

Inntekt som andre i samfunnet

Senterpartiet vil at bønder skal ha inntekt på linje med andre yrkesgrupper i samfunnet. Senterpartiet vil fortsette arbeidet med å styrke økonomien i jordbruket gjennom gode jordbruksoppgjør, skatte- og avgiftslettelser og reduserte kostnader. Senterpartiet vil legge til grunn minimum en kronemessig lik inntektsutvikling som andre når inntektsgapet er tettet. 

Alle deler av jordbruket må få ta del i denne inntektsmålsettingen. Dette må følges opp gjennom jordbruksforhandlingene.   

Bedre rammevilkår og fornuftige priser

Gode jordbruksoppgjør bidrar til å både styrke norsk matproduksjon og holde kostnadene til forbrukerne nede. 

Senterpartiet vil i neste stortingsperiode sørge for en dobling av investeringsvirkemidlene i jordbruket for å kunne fornye driftsapparat. Ordning med jordbrukskonto må videreutvikles og vi vil jobbe videre for målrettede skatte- og avgiftsendringer. Senterpartiet vil blant annet styrke jordbruksfradraget ytterligere.

Senterpartiet mener staten må følge opp eventuelt nye miljø- og klimakrav med økonomisk støtte for å hindre at bonden eller forbrukeren blir sittende med regningen. 

Senterpartiet vil i samarbeid med jordbruket finne forenklinger for bonden som bedriftsleder på en måte som ikke rammer bondens økonomi og mulighet til å ha et landbruk i hele landet.

Erstatning ved produksjonssvikt og naturskade må forbedres, blant annet for å sikre raskere utbetaling.

Landbruk i hele landet

Jordbruket legger grunnlaget for bosetting, arbeidsplasser og beredskap over hele Norge. Jordbrukspolitikken må støtte mangfoldet, og ikke bidra til at gårder legges ned og at matproduksjonen konsentreres på færre hender.

For å ha et landbruk som tar i bruk ressursene der de ligger, både dyrka mark og utmark, må vi ha en variert bruksstruktur, og god og likeverdig tilgang på tjenester, infrastruktur og investeringskapital i hele landet. Vi må bruke all dyrka mark og beite vi har – fra fjord til fjell. Politikken må legge til rette for matproduksjon også i brattlendte, små og værharde områder.

Beite i utmark må styrkes, og rovdyrpolitikken må utformes slik at vi sikrer bruk av ressursene våre. Utmarksbeite er en av Norges ressurser, men stadig flere bønder tvinges til å slutte med beitedyr på grunn av rovdyrpress. Stortingets rovdyrforlik må både følges opp, men også forsterkes, slik at beitebruk blir mulig og forsvarlig – ikke bare i teorien, men ute i terrenget. 

Senterpartiet vil sikre at jordvernmålet nås Det må tas i bruk nye og sterkere virkemidler for å beskytte matjorda mot nedbygging og holde jordbruksarealer i drift. Vi vil ha en bærekraftig bruk av landets jordbruksressurser og øke matproduksjonen basert på norske ressurser i hele Norge.

Eierskapet til jord og skog skal i størst mulig grad være personlig. Markedsordningene reduserer risikoen for bonden og er en forutsetning for å ha matproduksjon i hele landet. Disse må forbedres og styrkes, for eksempel ved å differensiere omsetningsavgift i eggproduksjonen. Matproduksjon må vær lønnsomt, og unge må synes det er attraktivt å velge en fremtid i landbruket.

Mer norsk mat

Senterpartiet vil ha en målrettet politikk for å øke etterspørselen etter norsk mat. Det skal gjøres gjennom bedre merkeordninger i butikk, samarbeid med kjedene om å fremheve norsk mat, utvide «Nyt Norge» til å gjelde i restauranter, stimulere bedrifter og organisasjoner til å prioritere norsk mat i kantiner og arrangement, og prioritere norsk mat og lokalmat ved offentlige innkjøp.

Det skal settes spesifikke mål for enkelte deler av det offentlige. Blant annet gjennom å sette et mål for Forsvaret om 80 % norsk mat.

Senterpartiet vil at mer bearbeiding av jordbruksvarer skjer i Norge. Vi vil følge opp «veikartet for næringsmiddelindustrien» og jobbe for mer samarbeid mellom jordbruket og næringsmiddelindustrien. Det må jobbes for tettere samarbeid mellom industrien basert på sjømat og jordbruksvarer.

Arbeidet med å satse på lokalmat- og drikke må styrkes for å nå et mål om 25 milliarder kroner i omsetning i 2035. Adgangen til gårdsalg av alkohol skal utvides. 

Senterpartiet vil redusere matmomsen, fordi mange fortsatt har utfordringer i hverdagsøkonomien og det er feil at et basisgode som mat skal ha for høye avgifter.

Mat på norske ressurser

Senterpartiet mener norsk mat i størst mulig grad skal produseres på norske ressurser. Det vil si å bruke mest mulig av de norske arealressursene. Det skal være et mål å bruke mest mulig grovfôr og samtidig sørge for at innholdet i kraftfôr er mest mulig norsk. Det er et mål at 70 prosent av kraftfôret er norsk og at andelen norsk matkorn er 90 prosent. 

Senterpartiet mener at målet om selvforsyning skal gjelde alle typer jordbruksprodukter som vi har forutsetninger til å produsere i Norge. En styrking av tollvernet er nødvendig for å nå et slikt mål. Senterpartiet vil redusere importkvoter av kjøtt der Norge har mulighet til å gjøre det. Det er et stort potensial for økt norsk produksjon og forbruk av frukt, bær og grønt. For å oppnå dette vil et styrket tollvern være effektivt.

Den særskilte satsingen på jordbruk og næringsmiddelindustri i Nord-Norge skal videreføres og styrkes. 

Norge må produsere mer av maten vår selv

Matproduksjon er en viktig del av totalberedskapen Matberedskap er like viktig som forsvar og helse – det handler om nasjonal trygghet. Med økende internasjonalt konfliktnivå, trusselen fra klimaendringer og behov for bedre global fordeling må Norge styrke sin selvforsyning. Målet må være å øke sjølforsyningsgraden, korrigert for importen av råvarer til fôr, til minst 50 prosent innen 2030.

Det er den løpende matproduksjonen som er vår viktigste matberedskap. Da må vi ta i bruk de ressursene vi har for å produsere mat, og legge til rette for geografisk spredt produksjon og at det er mulig å drive både store og små bruk. Vi må ha et sterkt tollvern for den maten vi kan produsere selv.

Senterpartiet vil jobbe for mest mulig norske innsatsfaktorer i fôret til dyra våre, at vi har gode beredskapslager for såkorn og såfrø, og at vi kan opprettholde egne verdikjeder for mat. Vi vil utvide ordningen med beredskapslagring av matkorn til 6 måneder i løpet av neste stortingsperiode.

Senterpartiet vil også bygge opp beredskapen på den enkelte gård gjennom blant annet beredskapslagring av diesel og etablering av en ordning for innkjøp av nødaggregater.

God veterinærdekning i hele Norge er en forutsetning både for dyrevelferd og beredskap.

Klima og miljø

Senterpartiet mener at norsk matproduksjon ikke er et klimaproblem. Det er uaktuelt å begrense eller avgiftsbelegge norsk mat ut fra klimahensyn. Landbrukets løsning er den inngåtte klimaavtalen. Landbruket kan gjennom positive virkemidler bidra til å redusere klimagassutslipp eller til å binde mer karbon i jord og skog. Jordbruket og skogbruket må få betalt for klimainnsatsen som gjøres.

Senterpartiet er motstander av moralisering over folks kosthold. Mat er et grunnleggende gode som bidrar til helse både i form av næring og gjennom gode opplevelser. Kjøtt er en helt sentral del av norsk matkultur og bidrar til matglede. Det er ingen motsetning mellom selvforsyning av melk, kjøtt og egg på den ene siden og en satsing på frukt, bær og grønnsaker. Senterpartiet sier: «Ja, takk begge deler!»

Selv om det ikke er jordbruket som forårsaker klimaendringene så rammes jordbruket av disse. Det er potensiale for at jordbruket kan bidra til å redusere klimagassutslipp og binding av karbon.

Senterpartiet vil ha et samarbeid mellom jordbruket, myndigheter og leverandørindustrien for å sørge for at ny teknologi tilpasses det norske jordbruket og raskere kan tas i bruk.

Rekruttering og ungdom

Senterpartiet vil ha mer norsk matproduksjon og da må vi sørge for at flere unge kan starte og bli værende i jordbruket. Det handler om å skape et sosialt bærekraftig landbruk hvor folk trives og har trygge liv. At det er lønnsomt å drive med jordbruk er faktor nummer én, men også andre ting må på plass. Landbruksutdanningene må fortsatt være tilgjengelig over hele landet og styrkes for ungdom og som etter- og videreutdanningstilbud for aktive bønder. Sørge for at vi har agronomutdanning både etter dagens modell og gjennom et utdanningsløp med læretid. 

Gode velferdsordninger er grunnleggende for rekruttering, livskvalitet og velferd for bonden. Sikkerhetsnettet må styrkes og det må bli lettere å få god avløsning, spesielt ved svangerskap og fødsel. En variert bruksstruktur over hele landet sikrer brede fagmiljø som er viktig for faglig utvikling, arbeidsfellesskap og psykisk helse for den enkelte bonde.

Senterpartiet vil i samarbeid med jordbruket jobbe for å finne virkemidler som letter generasjonsskifter i jordbruket.

Senterpartiet vil styrke de faglige og sosiale nettverkene i jordbruket. Kommuner, landbruksrådgivningen og Mattilsynet skal være samarbeidspartnere for bøndene. 

Dagligvaremakta

Senterpartiet mener de tre dagligvarekjedene våre har for mye makt over matproduksjonen i Norge. Det må tenkes nytt og iverksettes kraftfulle tiltak både for å gjøre konkurransen mellom kjedene reell og for å hindre at kjedene tar ytterligere kontroll over de ulike leddene i verdikjeden for mat som går fra jord til bord.

Blant annet må det komme en forsterket lov om god handelsskikk, iverksettes tiltak som sikrer like konkurransevilkår mellom produsentenes merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV), rabatten skal følge varen til kunden, bedre innsyn i prisdannelsen i verdikjeden og gi produsenter vilkår på grossist og distribusjonstjenester som er like som de kjedene selv har. 

Det må legges frem en egen sak for Stortinget med en helhetlig gjennomgang av konkrete tiltak som vil redusere grensehandelen for å styrke konkurransekraften til mat- og drikkenæringen i Norge.

Se også Senterpartiets partiprogram her: