Klarer du deg med 5 nye klesplagg hvert år i tillegg til undertøy, sokker og strømper? Dersom vi klarer å redusere vårt kleskjøp til dette nivået, vil dette bidra svært store klimakutt. Av alle klimagassutslipp, står klesindustrien for 7%, skriver leder Senterkvinnene Wenche Skallerud.
- av Wenche Skallerud, leder Senterkvinnene
Hvordan står det til i ditt klesskap? I følge «Framtiden i våre hender» har du og jeg gjennomsnittlig 359 klesplagg i garderoben. 93% av klesmerkene betaler ikke levelønn til arbeiderne sine (av 311 merker sjekket av Fashionchecker). To av tre nye plagg er laget av oljebaserte fibre. Norge sender 97% av alle brukte tekstiler ut av landet.
Senterkvinnene deler den alvorlige bekymringen som flere miljøorganisasjoner har i forhold til klesbransjen og moteindustrien. Særlig gjelder dette hvordan mikroplast påvirker naturen, maten vår og vår egen kropp.
Det er en stor misforståelse at brukte plastflasker i klesproduksjonen er en miljøredder og en løsning på et plastprodukt i enorme mengder i verden. Plast er en ikke nedbrytbart. Derfor ender plast i produksjon av klær som mikroplast i naturen. Klær laget av plastflasker markedsføres gjerne som et mer bærekraftig alternativ, til tross for at disse flaskene blir tatt ut av sitt kretsløp og ikke kan resirkuleres videre når de er slitte eller uønskede. Første er det utslipp av mikroplast i produksjonsprosessene. Deretter når vi vasker klærne.
En rapport fra «Framtiden i våre hender» fivh-moteindustriens-plastproblem-2024-rev13.pdf (framtiden.no) viser at kleskjedene selger store mengder syntetiske, plastbaserte fibre hvert år. Dette fører til betydelige utslipp av mikroplast. De siste årene har bruken av plastbaserte fibre som polyester og akryl økt voldsomt og kleskjedene kan fortsette sine «fast» og «ultra fast»-fashion uten at de stilles til ansvar for en global forurensning. Kjedene er lite villig til å redusere sin bruk av plastbaserte fibre. Moteindustrien kan fortsette sin «business as usual» dersom det ikke gis bindende regulereringer for å hindre dette utslippet av mikroplast.
I tillegg har vi nettbutikker som Temu og Schein hvor prisene er så lave at det inviteres til bruk og kast i stor skala av alle slags typer varer. Kjøpepresset øker spesielt hos ungdom på grunn av de lave prisene. Hver enkelt av oss må kjøpe færre klesplagg.
Det er et stort behov for reguleringer av klesbransjen for at de skal bli miljøvennlige. Det må innføres et produsentansvar for tekstiler der hovedformålet må være å redusere overproduksjon og tekstilavfall. Dette må også inkludere virkemidler for å kontrollere og redusere bruken av syntetiske fibre. I et internasjonalt miljøsamarbeid må Norge fremme strenge reguleringer slik at det blir en reduksjon av mengden plastbaserte klær som selges på markedet.
Produsentansvaret skal dekke følgende kostnader: - oppsamling, innsamling, oppbevaring, mottak, transport og behandling av tekstilavfall, inkludert forberedelse til ombruk. Fra 2025 vil det innføres krav til kommunene om separat innsamling av tekstilavfall fra husholdninger som følge av EU-krav. Målet er at mer av avfallet kan brukes på nytt eller at materialene kan gjenvinnes. Tekstiler som doneres til ombruk, og som ikke er definert som tekstilavfall, samles i dag i all hovedsak inn av ideelle organisasjoner. Gjenbruk er svært viktig, men det fordrer kvalitet på klærne. Lave priser og hyppige endringer i kolleksjoner og motebilde er faktorer som ofte bidrar til at produkter som egentlig kan leve svært lenge, i praksis har kort varighet.
For oss i Norge medfører EU-kravene tre ting:
- Brukte tekstiler som ikke er avfall, skal gå til ombruk.
- Tekstilavfall, det vil si «kasserte» tekstiler, har kommuner har plikt til å samle inn separat fra 2025. Dette skal gå til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.
- Tekstilavfall som er av så dårlig kvalitet at det skal energigjenvinnes, må sorteres som restavfall. Dette er tekstiler som er så utslitte, tilgrisede eller skadede at de må regnes som ødelagte. Dersom tekstilavfallet inneholder kjemikalier eller maling, kan det være at det må sorteres som farlig avfall.
Senterkvinnene mener at vi kan ikke fortsette med denne enorme miljøbelastningen. Regjeringen må sette fart på nødvendige reguleringer overfor produsentene i tillegg til det ansvaret kommunene og avfallsselskapene får lokalt. I tillegg må hver enkelt av oss reflektere over hvordan vi kan handle mer bærekraftig og klare oss med færre plagg i klesskapet.