Regjeringen legger i dag frem en klargjøring av det nye kontraktsunntaket i grunnrenteskatten, som ligger til behandling i Stortinget. – For regjeringen er det viktig å legge til rette for bedre fastprisavtaler for bedrifter og husholdninger, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Regjeringen legger i dag frem en klargjøring av det nye kontraktsunntaket i grunnrenteskatten, som ligger til behandling i Stortinget. Kontraktsunntaket skal legge bedre til rette for fastprisavtaler på strøm. Det gjøres også en endring av forslaget om høyprisbidrag på kraftproduksjon.
– For regjeringen er det viktig å legge til rette for bedre fastprisavtaler for bedrifter og husholdninger. Nå legger regjeringen siste hånd på et viktig arbeid for å bidra til at de som trenger å sikre seg mot store svingninger i strømutgiftene, får en reell mulighet til det. Med dette forslaget og disse klargjøringene vil bransjen i større utstrekning kunne tilby denne type avtaler, som mange norske bedrifter har signalisert at de ønsker seg. Vi har lagt stor vekt på å rådføre oss med både kraftnæringen og andre aktører underveis, så jeg har god tro på at kraftbransjen nå vil tilby attraktive fastprisavtaler, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
– Jeg forventer at fastprismarkedet vil være godt i gang før jul og at en reell konkurranse om kundene vil gi attraktive tilbud. Bedriftene må selv ta stilling til om de ønsker løpende priser eller lengre avtaler, men nå får de en reell mulighet til å velge. Regjeringen har som kjent vært utålmodige på vegne av næringslivet som sliter med strømregningene. Jeg har tillit til at kraftselskapene nå vil levere, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
I høyprisbidraget gjøres det en endring som innebærer at inntektene fra kraftproduksjonen skal beregnes over måneden i stedet for per time.
Det ovennevnte legges frem sammen med enkelte andre bevilgningsforslag i Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023). Forslagene i proposisjonen innebærer samlet sett ingen endringer i oljepengebruken i statsbudsjettet 2023 som ble lagt frem 6. oktober 2022.
Klargjøring av det nye kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for fastprisavtaler for strøm
Regjeringen vil legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere, og har derfor foreslått et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten på vannkraft for fastprisavtaler.
Regjeringen legger i dag frem to presiseringer knyttet til forslaget:
- Det maksimale prispåslaget i fastprisavtaler settes til 2,5 øre/kWh, ekskl. mva. og elsertifikatkostnad. Leverandørene skal i tillegg kunne ta et fastbeløp på maksimalt 99 kroner per måned per målepunkt. Fastbeløpet følger gjeldende standard i bedriftsmarkedet, og er begrunnet i kostnader som påløper uavhengig av volum.
- For at bransjen raskt kan komme i gang med salg av fastpriskontrakter, legges det i første omgang opp til en regel om at prisområde 3 og 4 anses som ett område for fastprisavtaler, og prisområde 1, 2 og 5 som et annet. Delingen er kun for skatteformål, og har ingen praktisk betydning for bransjen for øvrig. Regelen innebærer at salg innenfor et nordlig og et sørlig prisområde vil gi grunnlag for kontraktsunntaket i grunnrenteskatten, men ikke salg mellom de to prisområdene. I praksis betyr det for eksempel at kraftprodusenter på Vestlandet (prisområde 5) kan selge kraft til fastprisavtaler på Østlandet og Sørlandet (prisområde 1 og 2) og grunnrentebeskattes for inntekten fra fastprisavtalene.
Regelen skal gjelde for fastprisavtaler inngått innen utgangen av 2023 og for hele avtaleperioden. For fastprisavtaler på maksimal lengde syv år vil det si ut inntektsåret 2030.
Endring av høyprisbidraget
Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2023 å innføre et høyprisbidrag for å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon. I pressemeldingen fra 6. oktober gjøres det klart at det vil kunne være behov for å vurdere nærmere enkelte avgrensninger og presiseringer av avgiftsgrunnlaget. Etter at forslaget ble presentert, har regjeringen fått innspill fra næringen om innretningen av høyprisbidraget. Regjeringen ønsker å dempe noen mulige uheldige virkninger av høyprisbidraget, samtidig som det er lagt vekt på å opprettholde et høyt proveny.
Regjeringen foreslår å endre fra timespris til månedlig gjennomsnittspris. Endringen innebærer at inntektene fra kraftproduksjon skal beregnes over måneden istedenfor per time. Endringen kan gjennomføres i forskrift.
Finansdepartementet varslet i brev til Stortinget 21.oktober enkelte presiseringer om forståelsen av egenkraft og interessefellesskap. Regjeringen vil også informere om at det legges til grunn at høyprisbidraget skal avvikles senest innen utgangen av 2024.
Departementet har laget nye provenyanslag basert på eksempler fra Norges vassdrags- og energidirektorat om mulig variasjon i pris og produksjon, samt presiseringene som er gjort etter at forslaget ble lagt frem. Det bokførte provenyet anslås nå på usikkert grunnlag til om lag 22,7 mrd. kroner i 2023, om lag 900 mill. kroner lavere enn anslaget i statsbudsjettet 6. oktober 2022. Det understrekes at kraftprisene trolig utgjør den største usikkerhetsfaktoren ved provenyanslaget.
