- Nøkkelrollen skal brukes for å ta ny styring over sykehusene

– Vi ser hvordan helseforetakene har utviklet et stort byråkrati med mange direktører og høye lønninger, mens det samtidig kuttes i pasienttilbudene. Modellen bygger på at pasientbehandling må gå med overskudd for å få råd til å investere. Senterpartiet mener det ikke er holdbart, og at det må tas grep, sier Kjersti Toppe (Sp), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité. 

– Umiddelbart må vi gripe inn og ta politisk styring, før det er for seint. Nå vil vi bruke vår nøkkelrolle i Stortinget til å kreve en snarlig systemendring i hvordan vi organiserer og finansierer helsetjenesten.  

Senterpartiet har tre konkrete forslag:

• Fra foretak til forvaltning: Sykehusene tas tilbake til offentlig forvaltning med stedlig ledelse. Foretaksloven avvikles og det vedtas en ny forvaltningslov for norsk spesialisthelsetjeneste.
• Nasjonal sykehusplan: Det innføres en styrende Nasjonal sykehusplan etter modell fra Nasjonal transportplan for å sikre overordnet folkevalgt styring.
• Skille investering og drift: Regnskapsloven for sykehus avvikles, det skilles mellom drift og investering slik at store sykehusinvesteringer 20 fullfinansieres over statsbudsjettet.

– For Senterpartiet handler dette om tilliten til, og utvikling av, et offentlig helsevesen for fremtiden som sikrer folk likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor man bor. Vi vil utfordre regjeringen som viser til et prosjekt x. Vi trenger ikke prosjekt x, vi trenger å få på plass alternativet til helseforetaksmodellen, sier Toppe.

---------------------------------------------------------

Uttalelse vedtatt av Senterpartiets landsstyre 11.11.2025:

Folkevalgt styring av sykehus - helseforetaksmodellen må avvikles

Helsevesenet er en grunnstein i vårt solidariske velferdssamfunn. Sterke offentlige sykehus der folk bor bidrar til likeverdige helsetilbud for alle, uavhengig av bosted og bakgrunn. Det skaper trygghet for liv og helse og grunnlag for beredskap, bosetting og næringsliv i hele landet.

For å utvikle et solidarisk spesialisthelsetjenestetilbud i Norge innen både somatikk og psykiatri, vil Senterpartiet arbeide for en ny modell for styring og ledelse av norske sykehus.  Ny modell skal legge til grunn et fortsatt statlig eierskap av sykehusene, og bygge på følgende nye forvaltningsprinsipp:

• Fra foretak til forvaltning: Sykehusene tas tilbake til offentlig forvaltning med stedlig ledelse. Foretaksloven avvikles og det vedtas en ny forvaltningslov for norsk spesialisthelsetjeneste. 
• Nasjonal sykehusplan: Det innføres en styrende Nasjonal sykehusplan etter modell fra Nasjonal transportplan for å sikre overordnet folkevalgt styring.
• Skille investering og drift. Regnskapsloven for sykehus avvikles, det skilles mellom drift og investering slik at store sykehusinvesteringer fullfinansieres over statsbudsjettet.

Helseforetaksmodellen ble innført 2002 av Ap, H og FrP. Da ble eierskap, styring og ledelse av spesialisthelsetjenesten sentralisert til staten. Sykehus ble tatt bort fra offentlig forvaltning og det ble innført helseforetak som selvstendige rettssubjekt. Sykehusene er i dag styrt av 4 regionale helseforetak og 20 helseforetak. Foretakene har såkalte profesjonelle styrer oppnevnt av departement/styret i regionale helseforetak, etter modell fra aksjeselskap og privat næringsliv. Reformen har blitt sterkt kritisert for manglende folkevalgt styring, stort byråkrati, økt markedsretting og sentralisering.

I dag går ett av fire årsverk i spesialisthelsetjenesten til administrasjon og service. Lederlagene er mange, samtidig som det mangler stedlig ledelse på sykehus. Det er nå flere sykehusdirektører enn intensivsenger i norske sykehus. Over en milliard kroner brukes i dag på direktørlønninger i helseforetakene.

Med foretaksmodellen ble sykehusene lagt inn under regnskapsloven. Store investeringer i sykehusene blir ikke finansiert over statsbudsjettet. Helseforetakene får etter søknad låne penger av staten til nye sykehusbygg. Lånene må betales tilbake til staten i avdrag og med renter. 

Dette forretningsregnskapet legger opp til at pasientbehandling må gå med overskudd for å få råd til å investere. Helseforetak over hele landet styrer nå mot store underskudd og økonomisk etterslep på grunn av høye kostnader knyttet til renter og avdrag på byggelån og store overskridelser i byggekostnader. 

Senterpartiet mener at arbeidet med å avvikle dagens helseforetakslov må starte straks. Vi kan ikke vente på regjeringens udefinerte «Prosjekt X». Det haster med å sikre vårt offentlige helsevesen for fremtiden. En ny sykehusmodell må utvikles nedenfra og opp og legge til rette for det viktigste av alt; møtet mellom pasient og fagfolkene.

Senterpartiet vil: 

• Skille investering og drift av norske sykehus.  Sykehus er samfunnets fellesansvar som må finansieres på samme måte som i staten for øvrig, altså gjennom rammebudsjetter til det enkelte sykehus. Større investeringer skal fullfinansieres over statsbudsjettet.
• Innføre en styrende nasjonal sykehusplan. Sektoren må sikres forutsigbarhet ved at store sykehusinvesteringer, nasjonal sykehusstruktur og fordeling av hovedfunksjoner skjer etter en helhetlig plan bestemt av Stortinget som rulleres hvert 4. år. Når Stortinget vedtar en slik langtidsplan, må det være etter en grundig faglig og politisk behandling og med brede høringsprosesser.
• Erstatte helseforetaksloven med en ny forvaltningslov for norsk spesialisthelsetjeneste. Norge må gjøre som statsminister Starmer i Storbritannia nylig har varslet, at National Health Service i England ikke lenger skal styres etter en foretaksmodell.  Vi må raskest mulig legge ned helseforetakene og innføre en ny forvaltningslov for norske sykehus.

• Fjerne de 4 regionale helseforetakene og gjøre om dagens 20 helseforetak til 20 sykehusstyrer på fylkesnivå i en forvaltningsmodell.   De regionale helseforetakene legges ned. Sykehusstyrer på fylkesnivå styrer innenfor rammene gitt av Stortinget i en nasjonal sykehusplan.  Styrene kan omfatte ett eller flere samarbeidende sykehus i et geografisk område.  Styrene skal også ha folkevalgte styremedlemmer, oppnevnt av fylkestinget.
• Sykehus med stedlig ledelse. Alle sykehus skal ha egen stedlig leder med ansvar for kvalitet, økonomi og personell. Alle sykehus skal også ha eget virksomhetsstyre, der kommunehelsetjeneste og kommunestyrer i opptaksområdet også er representert. Slik kan samarbeidet og samhandlingen mellom lokalsykehus og kommunehelsetjenesten styrkes.
• Sikre desentralisering. Ny styringsmodell må sikre desentralisert sykehusstruktur og desentralisering av oppgaver. Øke døgnkapasiteten med flere sengeplasser, og innebære en tydelig satsing på lokalsykehus, beredskap og distriktspsykiatriske sentra. Ny styringsmodell må sikre økt faglig samarbeid om pasienter mellom store og små sykehus i en «Nav-Eik»- modell, der man sikrer kvalitet og gode pasientforløp.

Rekruttering av fagfolk.  En ny styringsmodell må følges av en ny satsing på nasjonal utdanning og rekruttering av fagfolk. De offentlige sykehusene må igjen bli en attraktiv arbeidsplass som beholder de gode fagfolkene.  Sykehus på alle nivå må bidra til utdanning av legespesialister med breddekompetanse, og nasjonal medisinerutdanning må styrkes. Utdanningsstillinger for sykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere m.m. må styrkes i alle deler av landet.  Det må gjeninnføres nasjonal styring med geografisk fordeling av legespesialister.