Gå til hovedinnhold

Norsk beredskap trenger et sterkt jordbruksoppgjør

Rogaland - backup
– Senterpartiet mener regjeringen må ta matberedskapen vår på alvor og da trengs det et solid jordbruksoppgjør i vår. Det er et mål at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal tettes i 2027. Det er det jordbrukets krav legger opp til og det må regjeringa sørge for at skjer, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp).

I dag (29/4) har faglaga, Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag lagt frem et krav som tar utgangspunkt i behovet for å styrke bondens inntekt og sikre norsk matproduksjon. Statens tilbud legges frem 8. mai, og forhandlingene avsluttes senest 16. mai. Deretter vi saken komme til Stortinget for behandling.

- Matberedskapen i Norge er for svak. Derfor må årets jordbruksoppgjør være solid. Et godt jordbruksoppgjør i en tid med stigende kostnader vil også kunne bidra til å holde matprisene nede. Årets oppgjør er viktig både for bønder og for forbrukerne, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) i en kommentar.

Hovedbudskapet fra faglaga er at bøndene fortsatt ligger betydelig bak andre yrkesgrupper økonomisk, og at dette inntektsgapet må tettes innen 2027, i tråd med Stortingets vedtak. For å få til dette fremmer jordbruket et samlet krav på 4,2 milliarder kroner.

Kravet skal både bidra til å dekke kraftig kostnadsvekst i landbruket og gi bøndene et nødvendig inntektsløft.

Ifølge faglaga er inntektsgapet på over 63 000 kroner. Samtidig opplever jordbruket økende og uforutsigbare kostnader, som følger av en urolig verden.

Kravet legger særlig vekt på å prioritere de gruppene i landbruket som har lavest inntekt. Produksjoner som sauehold og ammeku trekkes frem og foreslås derfor styrket. I tillegg ønsker jordbruket å styrke norsk selvforsyning ved å prioritere produksjon av korn, grønnsaker og poteter. Dette for å kunne bidra til å nå nasjonale mål om økt selvforsyningsgrad og behovet for bedre beredskap.

Faglaga viser videre til at de ønsker et oppgjør som bidrar til å sikre aktivitet i hele landet. I den sammenheng vil de blant annet prioritere økt beitetilskudd for å utnytte utmarksressursene bedre.

Videre ligger det i kravet en egen satsing på unge bønder. Målet er å gjøre det enklere å satse gjennom bedre inntektsmuligheter, tryggere velferdsordninger og bedre investeringsstøtte.


Fakta om kravet:

  • Kravet er på 4,2 milliarder kroner
  • Inntektsgapet er over 63 000 kroner
  • Kravet dekker kostnadsvekst og inntektsløft
  • Sau og ammeku prioriteres fordi de ligger lavest i inntekt
  • Korn, grønt og potet prioriteres for å styrke selvforsyningen
  • 233 millioner tas ut i målpriser på korn, potet og grønnsaker
  • Det foreslås en satsing på unge bønder
  • Beitetilskuddet økes for bedre bruk av gras- og utmarksressurser