- Se og utvikle hele Norge

Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet sitt hovedinnlegg 20. oktober i stortingsdebatten om regjeringens erklæring:

Her kan du se opptaket av hele innlegget til Marit Arnstad:

 Det er noe flott og vakkert ved valg og maktskifte i Norge. Sjøl om vi ikke har nøye nedskrevne regler for alt ved en sånn overgang, følger det en viss mal, og det gjøres med stor respekt for hverandre. En avgående statsminister som ønsker den neste lykke til, en utenriksminister som gir den påtroppende utenriksministeren en god klem, en barne- og familieminister som sier det var «skamkjekt» at det var du som kom hit, til den påtroppende statsråden: Det er egentlig ganske flott å se på.

I norsk politikk har vi ikke avstemning i Stortinget om hvem som skal bli statsminister. Det er det partiet eller de partiene som vinner et valg, som også blir kalt til Kongen og overtar regjeringsansvaret. Vi har heller ingen mulighet til å bytte ut Stortinget underveis gjennom å skrive ut nyvalg, sånn som mange andre land kan gjøre. Vi har det Stortinget som velgerne har valgt. Det er det Stortinget som har både makt og ansvar gjennom hele valgperioden. I norsk sammenheng har det vist seg å fungere godt. En kan kanskje si at det faktum at det er sånn, har ansvarliggjort både regjering og opposisjon gjennom ulike former for mindretalls- og flertallsregjeringer.

Måten maktoverføring foregår på i Norge, sier også litt om den høye graden av tillit i samfunnet vårt. Det er et gode det er verdt å ta vare på. Vi stoler på hverandre. Tilliten vises igjen på mange områder i samfunnet: viljen til å betale sin skatt, ønsket om å delta i dugnader og stille opp i frivillig arbeid, den høye vaksinasjonsgraden vi har hatt etter korona, og måten vi som samfunn har møtt hele pandemien på gjennom det siste året.

I Hurdalsplattformen ligger tillit som en undertråd gjennom hele plattformen. Hvordan skal vi opprettholde og styrke den høye tilliten mellom folk i det norske samfunnet? Regjeringens svar er å bekjempe avmakt og økende ulikhet og demme opp for sosiale og geografiske forskjeller. Små forskjeller og et levende folkestyre både nasjonalt og lokalt er et særpreg ved Norge. Det må tas vare på, og det må utvikles. Å lytte til folk, gi folk mer makt over sitt eget liv og sine lokale samfunn, er en viktig veg å gå. Det er også et viktig prinsipp at uansett hvor du bor i Norge, skal fellesskapet stille opp for deg. Erfaringen er nemlig at folk stiller opp for fellesskapet dersom fellesskapet stiller opp for dem.

Senterpartiet ser på Hurdalsplattformen som et godt verktøy å styre etter. Den viser en ny retning. Som statsministeren sa det på mandag, skal vi møte utfordringer som klimakrise, digitalisering, velferdsoppgaver og sentralisering med nye tiltak og med ny kraft.

Regjeringsplattformen er en god plattform for å se og utvikle hele Norge. Et avgjørende punkt for Senterpartiet er at regjeringen skal innføre en regel om distriktspolitiske konsekvensanalyser av alle reformer, og at distriktspolitiske hensyn skal være gjennomgående i offentlig forvaltning. Det betyr at ulike områder må vurderes ut fra distriktsperspektivet, enten det gjelder boligpolitikken, bank- og finanspolitikken, klimapolitikken eller næringspolitikken.

God infrastruktur legger grunnlag for bosetting i hele landet. Derfor vil regjeringen halvere prisene på ferjer og bidra til gratis ferje for øyer uten fastlandsforbindelse. Å sikre lavere priser og flere avganger på kortbanenettet er også helt vesentlig. Her er regjeringens mål en halvering av prisene. Denne typen tiltak er umåtelig viktig for alle som bor og arbeider langs kysten, på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge. Det bidrar til å dempe avstandsulemper. Det gjør kortbanenettet til det kollektivtilbudet det i realiteten er i norske distrikter, og det gjør hverdagen lettere for alle som er avhengig av ferje til jobb.

Digitalisering gir enorme muligheter for å skape nye arbeidsplasser og bedre offentlige tjenester, men vi får ikke utnyttet alle de viktige sidene ved digitalisering dersom den digitale infrastrukturen ikke er på plass for alle. Da vil digitalisering kunne skape nye forskjeller. Vi risikerer et digitalt klasseskille. Derfor er det svært viktig at regjeringen har nedfelt at bredbånd skal gjøres til en rettighet for alle, på linje med strøm, og at man vil sikre utbygging av høyhastighetsbredbånd til alle fastboende innen 2025. Det krever en annen satsing enn i dag. Vi må erkjenne at de som bor ytterst, ikke er de som først vil få 5G – eller 6G eller 7G. Derfor er et spleiselag med fiberutbygging særlig viktig for de siste 10 pst. av befolkningen for å sikre dem høyhastighetsbredbånd.

Distriktspolitikken skal forsterkes og fornyes. Det skal iverksettes et arbeid med bygdevekstavtaler på utvalgte steder. Denne typen avtaler skal være et langsiktig partnerskap mellom staten og utvalgte kommuner som har særlig behov for støtte til næringsutvikling. Kommunene må sjøl peke på de tiltakene i sitt område der det er behov for en innsats. Det kan gjelde næringstomter, opprustning av eksisterende industri eller reiselivsvirksomhet, infrastruktur eller kapital til videre utvikling. Mange som vil satse i disse områdene, opplever nemlig at de ikke får tilgang på privat kapital gjennom bankene, og de har problemer med opprustning og utvikling av eksisterende virksomhet. Med et sånt virkemiddel vil vi nettopp kunne nå de kommunene som har de største utfordringene. Et langsiktig partnerskap mellom disse kommunene og staten kan bidra til å skape ny virksomhet og nye arbeidsplasser.

Senterpartiet ser positivt på at en mer aktiv næringspolitikk blir en viktig del av regjeringens arbeid. Staten både kan og bør bidra mer aktivt med både infrastruktur og kapital, og bruke innkjøpsmakten sin for å fremme norsk næringsliv. Naturressursene våre er et konkurransefortrinn, og det må brukes godt. At industri basert på naturresurser som kraft, fisk, havbruk og skog skal gis en særstilling, er derfor positivt. Rimelig fornybar kraft må også forbli et konkurransefortrinn. Derfor skal ikke nye mellomlandsforbindelser godkjennes i denne perioden.

Landbruk har også fått en framtredende rolle i regjeringsplattformen. Inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper i samfunnet skal tettes, strukturtiltak skal endres, det skal legges fram en plan for bedre velferdsordninger for dem som jobber i landbruket, og små og mellomstore melkebruk skal få investeringsmidler til å oppfylle løsdriftskrav. Klimaomstillingen i landbruket, som den forrige regjeringen egentlig ikke har gjort noe med, skal oppfylles gjennom et nytt organ, Bionova, som et slags landbrukets Enova. Et Bionova kan gi mulighet for den omstillingen som er nødvendig for å redusere klimautslipp fra en næring med mange tusen sjølstendige næringsutøvere. En sånn omstilling kan nemlig ikke skje skjematisk, en må gå gjennom virksomheten ved hvert enkelt bruk og se på aktuelle tiltak.

Det er duket for en ny kurs, en retning der distriktene tas på alvor, en retning der tryggheten for folk i hele landet er viktig. Politi, ambulanse og brannvesen skal være mer til stede og komme raskere når noe skjer. I den sammenhengen er det viktig at regjeringen vil opprette 20 nye politistasjoner og styrke bemanningen på allerede eksisterende lensmannskontorer, og at alle nødetater skal få forpliktende responstider.

Jeg har også lyst til å peke på en ny kurs i utdanningspolitikken, der ufornuftige krav skrelles bort, og der det satses mer på praktiske fag og yrkesutdanning. Alle elever i ungdomsskolen skal få mulighet til å velge arbeidslivsfag, og det skal gjennomføres en ungdomsskolereform som forbereder elevene like mye til yrkesfaglig studieretning som til studieforberedende. Jeg ser at Høyre på åtte år i regjering ikke la fram den typen reform, men at de nå – i opposisjon – fremmer et Dokument 8-forslag om å gjøre det. Det trenger de ikke – det står i plattformen, og regjeringen skal gjennomføre det.

Senterpartiet ser også fram til en effektiv klimapolitikk som får utslippene ned, og som er praktisk og jordnær. Politikken på dette området må ikke bidra til å skape nye sosiale eller geografiske skiller. Det vil i lengden være ødeleggende for muligheten for en bred folkelig oppslutning om en av vår tids største utfordringer. Derfor må klimatiltak utformes sånn at de næringene som har størst evne til omstilling, og de gruppene i samfunnet som har sterkest rygg til å bære det, også tar de tyngste takene.

Senterpartiet ser fram til realiseringen av det «arbeidsprogrammet» som en regjeringsplattform alltid er. Vi er en del av en mindretallsregjering, og vi vet at Stortinget får en særdeles viktig rolle i den perioden som ligger foran oss. Vi ser fram til et godt samarbeid i Stortinget for å bidra til en ny retning og for å få gode løsninger på de sakene som behandles i denne sal.

Her kan du se lese referat fra hele stortingsdebatten om regjeringens tiltredelse: