Senterpartiet setter ned foten for ny CO2-avgift
– At Arbeiderparti-regjeringen valgte å innføre en ny avgift for norsk industri med to dagers varsel er rett og slett ikke greit. Norsk industri skaper verdier, arbeidsplasser og velferd i hele Norge. De fortjener bedre enn dette, sier Bjørn Arild Gram.
– Jeg er derfor svært glad for at Senterpartiet har blitt enige med FRP, Høyre og KRF om å kreve konsekvensutredning av den nye avgiften og at den tidligst kan innføres fra 1. juli. Da får vi en løsning som kan ivareta konkurranseevnen til norsk industri. Regjeringen ser nå ut til å ta signalet fra stortingsflertallet – det skulle i grunn bare mangle, sier Gram.
– FRP, Høyre og KRF har vært konstruktive. Det ønsker jeg å berømme dem for, sier han.
De fire partiene krever at regjeringen gjør en grundig vurdering av avgiftens virkninger, inkludert for norsk konkurranseevne, og at dette presenteres i revidert nasjonalbudsjett for 2026. Først da skal det tas stilling til om avgiften kan innføres fra tidligst 1. juli 2026.
– Senterpartiets holdning er at vi ikke kan ha en klimapolitikk som tvinger bedrifter til å legge ned eller flytte ut av landet. Norsk klimapolitikk kan ikke handle om å legge ned bedrifter i Norge, og så produseres varene et annet sted, gjerne med større utslipp, påpeker Bjørn Arild Gram.
Forslaget:
Representantforslag ….… S (2025-2026)
fra stortingsrepresentanten(e) Bjørn Arild Gram, Hans Andreas Limi, Nikolai Astrup, Jørgen H. Kristiansen
Dokument 8: S (2025-2026)
Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) Bjørn Arild Gram, Hans Andreas Limi, Nikolai Astrup, Jørgen H. Kristiansen om redusert CO2-avgift for kjemisk reduksjon mv.
Til Stortinget
Bakgrunn
Finansdepartementet annonserte fredag 27. februar at regjeringen innfører en ny redusert CO₂‑avgift for ikke‑kvotepliktig industri som bruker naturgass eller LPG i kjemisk reduksjon, elektrolyse mv. Avgiften trådte i kraft søndag 1. mars 2026 etter kun to dagers varsel. Avgiften utgjør 25 prosent av ordinær sats.
Det er på det reine at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 varslet at en slik avgift kunne komme, men under usikkerhet. At avgiften annonseres nå og i en slik hast må kunne karakteriseres som svært overraskende. Det presenteres heller ikke noen vurderinger rundt konsekvensene av avgiften.
Forslagsstillerne er opptatt av at norsk industri skal ha forutsigbarhet og at beslutninger knyttet til norsk konkurranseevne skal være nøye vurdert. Det foreslås derfor at avgiften ikke trer i kraft før tidligst 1. juli 2026, og at det først gjøres en grundig vurdering av avgiftens virkninger, inkludert for norsk konkurranseevne, som presenteres i revidert nasjonalbudsjett for 2026.
Forslagsstillerne er opptatt av at ingen sammenlignbare land i Europa har en slik avgift på prosessutslipp innenfor de samme industriene, og at EUs energiskattedirektiv gir eksplisitt unntak for disse prosessene (artikkel 2–4) fordi de anses som høyt eksponert for internasjonal konkurranse. Dette tilsier stor varsomhet rundt avgiften. Det fremgår videre at de aktuelle industribedriftene ikke har teknologiske eller energimessige muligheter til å erstatte naturgass med elektrisitet eller biogass i tilstrekkelige mengder. Dette trekker også i retning av slik varsomhet.
Forslag
Stortinget ber regjeringen utsette ikrafttredelse av den nye reduserte CO₂‑avgiften for ikke‑kvotepliktig industri som bruker naturgass eller LPG i kjemisk reduksjon, elektrolyse mv., til tidligst 1. juli 2026 og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett for 2026 med en vurdering av konsekvensene av avgiften.
03.03.26