Vi har skyhøye kraftpriser, rekordlav arbeidsledighet og en altfor stor prisvekst i økonomien vår. På samme tid står mange av bedriftene våre i en svært vanskelig situasjon. Derfor lanserer regjeringa strømtiltak og en kompensasjonsordning for bedrifter som belønner energieffektiviseringstiltak. Ordninga er viktig for å styrke konkurransekrafta til bedriftene våre, redusere kraftbehovet og holde arbeidsledigheten nede, skriver Nordlund og Myhrvold.
- av Willfred Nordlund (Sp), leder for næringskomiteen på Stortinget og Ole André Myhrvold (Sp), fraksjonsleder i Sp for energi- og miljøkomiteen på Stortinget
Ordningen innebærer at bedrifter som strøm utgjør mer enn 3 prosent av utgiftene for får dekket 25 prosent av strømregningen over 70 øre per kilowatt. Utfører bedriftene strømsparingstiltak øker kompensasjonen til 45 prosent. Strømsparingstiltak kan være å skifte vinduer, etterisolere eller å installere varmepumpe. Inntil 50 prosent av investeringskostnaden vil dekkes.
Gulroten ved å innføre energisparingstiltak er et krafttak for å styrke konkurransekraften til norske bedrifter ved at de får en varig reduksjon i utgiftene sine. Tiltakene vil også senke det norske kraftbehovet. Å beholde og styrke konkurransekraften til bedriftene våre er avgjørende for å opprettholde den laveste arbeidsledigheten vi har hatt siden 2008. Å senke kraftbehovet i dagens virksomheter er nødvendig for å ta oss ut av strømkrisen og rigge oss for fremtiden hvor kraftbehovet vil øke.
Ordningen er utformet i samarbeid med LO, NHO og Virke. Vi har jobbet for at kompensasjonen skal være innenfor regelverket og treffe behovene i virksomhetene våre. For å treffe de små og mellomstore bedriftene våre har ordningen et maksimaltak på 3,5 millioner i støtte per bedrift. For at ordningen skal treffe de bedriftene som sliter blir det et utbytteforbud i 2023 for de som mottar støtte.
Varigheten på kompensasjonen er fra 1. oktober og ut året. Vi har diskutert om kompensasjonsperioden skulle startet før, men vi har kommet fram til at det sentrale ikke er om en fast sum penger fordeles over 3 eller 4 måneder, men størrelsesordenen på ordningen. Rammen for ordningen er 3 milliarder kroner.
Opposisjonens forsøk på å stemple regjeringen som bakpå er utrettelige. Til sammenligning med regjeringens ordning har Venstre tatt til orde for en ordning på 1 milliard kroner, og Høyre har lagt inn en ordning til 500 millioner kroner i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett.
Før nyttår vil det bli foreslått en endring i grunnrenteskattleggingen for fastprisavtaler. Denne vil føre til at næringsliv og husholdninger kan bli tilbudt langt rimeligere fastprisavtaler enn vi har sett tidligere. Flere strømselskaper har forespeilet avtaler godt under 70 øre per kilowatt. Regjeringens tilrettelegging for rimelige fastprisavtaler er et viktig ledd i planen for en varig løsning på strømkrisen. Dette har vært viktig for oss for å skape større trygghet.
Derfor er kompensasjonsordningen en overgangsordning ut året til regjeringens skatteendring fører til at strømselskapene kan tilby langt rimeligere fastprisavtaler fra nyttår av. Vi anbefaler kraftselskapene våre om å begynne å tilby rimelige fastprisavtaler allerede nå. Årsaken til det offentlige eierskapet til den norske krafta er at den er en grunnleggende infrastruktur for å tilby husholdninger og næringsliv rimelig strøm.
Med strømtiltakene for næringslivet og fastprisavtalene lindrer vi ikke bare symptomene til strømkrisen – vi tar tak i en av røttene til strømkrisen: et stort kraftbehov som har blitt for sårbart for svingninger i energiprisene.