Meny
Trontalen 031022 -2

Trontalen: - Vi samles i en urolig tid

Sist endret: 04 10 2022

- Ærede President, Folkets representanter. Jeg hilser Stortinget velkommen til ansvarsfullt arbeid og ønsker at det må bli til gagn for fedrelandet. Vi samles i en urolig tid: Det er krig i Europa, omfattende tørke og flom som følge av klimaendringer, stigende priser, økende renter og en akutt energikrise i store deler av verden, sa kong Harald i trontalen til det 167. Storting ved dets åpning.

Hans Majestet Kongens tale til det 167. Storting ved dets åpning:

Norge er ikke skjermet for det som rammer verden og Europa. Vår sikkerhetspolitiske situasjon er dramatisk endret etter Russlands invasjon av Ukraina; og vi treffes av energimangel og økende priser.

Vi kan komme oss gjennom disse utfordringene. Om vi står sammen. Om vi samarbeider med våre allierte og partnere i det internasjonale samfunnet. Og om vi tar de rette valgene.

For valgene vi tar nå, i en tid med store omveltninger, kan bestemme hvordan landet vårt vil se ut, ikke bare i år og til neste år, men i tiår fremover.

Vi må ta de rette valgene for å bevare våre felles verdier, fremme fred og solidaritet i verden og bidra til et fredelig Europa. For å fortsette å være en verdensledende energinasjon og bidra til klimakutt. Og for å komme ut av denne perioden med et fortsatt sterkt fellesskap, der vi reduserer sosiale og geografiske forskjeller, og tar vare på den høye tilliten til hverandre som vi er så avhengige av. 

Vi må videreutvikle en sterk velferdsstat som stiller opp for folk, et trygt arbeidsliv som gir folk muligheter, og en politikk som gir aktivitet, utvikling og vekst i hele landet. Og vi må trygge Norge gjennom å styrke Forsvaret og den sivile beredskapen.

 

Aktiviteten i norsk økonomi er høy. Aldri før har flere vært i jobb, og arbeidsledigheten er på historisk lave nivåer. 

Mange som har stått utenfor arbeidsmarkedet lenge, har nå kommet i arbeid. Det er bra, både for den enkelte og for samfunnet.

Samtidig er mangel på arbeidskraft en utfordring i flere bransjer. Arbeidsgivere må strekke seg lengre for å få tak i folk. Lønninger og priser kan presse hverandre oppover.

Gjennom en ansvarlig økonomisk politikk og redusert oljepengebruk ønsker regjeringen å unngå et større tilbakeslag i økonomien. Det er avgjørende for å bidra til at de som har lån, skal klare å betjene det, og til at de som nå har fått jobb, beholder den.

Ansvarlig økonomisk styring er avgjørende for å legge til rette for et mangfoldig næringsliv.

 

Regjeringen ønsker at enda flere av dem som står utenfor arbeidslivet, kommer i jobb. Regjeringen vil blant annet foreslå en ny og forbedret ungdomsgaranti og gjøre det enklere å kombinere trygd med arbeid.

Regjeringen vil sørge for at arbeidsfolk får mer makt over egen hverdag, og arbeide for et arbeidsliv uten sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjeringen vil fortsette å styrke arbeidstakernes rettigheter, fremme mangfold i arbeidslivet og styrke det organiserte arbeidslivet.

 

Regjeringen er i gang med en langsiktig kursendring i distriktspolitikken. Arbeidet med en ny distriktsmelding er godt i gang og legges frem til våren.

Regjeringen vil legge til rette for bosetting og gode liv i hele landet gjennom et godt tjenestetilbud til alle innbyggere og en aktiv nærings- og kompetansepolitikk som utnytter de ulike geografiske mulighetene.

Regjeringen vil styrke vilkårene for norsk matproduksjon. Havbruk, fiskeri og landbruk gir matberedskap og viktige ringvirkninger.

Gode levekår og oppvekstmiljø er et viktig innsatsområde for regjeringen. Regjeringen har innført et eget grunnskoletilskudd for å motvirke skolesentralisering.

Statlige områdesatsinger i de store byene inngår i regjeringens arbeid med å utjevne ulikhet.

Regjeringen vil føre en offensiv likestillingspolitikk for at alle skal kunne leve trygt og fritt, uavhengig av bakgrunn, funksjonsnivå, kjønn og legning. Dette arbeidet har blitt enda viktigere etter angrepet under Pride-festivalen i sommer.

Regjeringen vil styrke det universelle velferdstilbudet for barn og unge og motarbeide fattigdom, særlig den som rammer barnefamilier.

Regjeringens mål er at alle barn skal trives, lære og utvikle seg på skolen og i barnehagen. Derfor vil regjeringen arbeide videre for at de ansatte har riktig kompetanse og nok tid sammen med barna. Det er et mål for regjeringen at alle som går inn i videregående opplæring, fullfører og blir kvalifisert til læreplass, arbeid eller utdanning.

Regjeringen vil snu en negativ utvikling og arbeide for en god fastlegeordning og legevaktstjeneste over hele landet. Oppfølging av en fast lege gir kvalitet for innbyggerne og riktigere bruk av helsetjenestene.

 

Regjeringen vil fortsatt prioritere tiltak som gjør vanlige folks hverdag enklere. Den høye prisveksten rammer skjevt og er vanskeligst å bære for dem som har lite fra før. Skatte- og avgiftssystemet skal bidra sterkere til sosial omfordeling.

Situasjonen med svært høye strømpriser og en usikker kraftsituasjon er krevende. Regjeringen har tatt flere grep for å redusere husholdningenes strømkostnader og for å komme landbruket, frivilligheten og bedrifter til unnsetning. Regjeringen vil fortsette med tiltak for å trygge kraftforsyningen.

Regjeringen har også satt i gang flere utredninger for å følge opp kraftsituasjonen og redusere risikoen for liknende situasjoner kommende år. Tilgang på ren og rimelig kraft skal være et fortrinn for folk og bedrifter i Norge, også i fremtiden.

Regjeringen prioriterer å få fortgang i utviklingen av mer fornybar energi og industri som får ned utslippene. Planene for dette er presentert i et veikart for et omfattende grønt industriløft. Gjennom dette legger regjeringen til rette for nye lønnsomme arbeidsplasser, utslippskutt og eksportvekst i hele landet. 

Regjeringen har varslet økte nasjonale ambisjoner i klimapolitikken gjennom et omstillingsmål for hele økonomien i 2030 og vil gradvis øke CO2-avgiften. Norske utslipp går ned, men det må skje raskere. 

 

Norge skal fortsatt være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa. Det handler ikke bare om vår økonomi, men om Europas sikkerhet og stabilitet og dermed vår egen sikkerhet og stabilitet.

Russlands krig mot Ukraina har gitt økt knapphet på mat og energi. Regjeringen vil fortsette å bidra til å bøte på den akutte nøden og til å sikre at fattige land på lengre sikt kan brødfø sin egen befolkning.

Regjeringen vil også fortsette å støtte Ukrainas rettferdige selvforsvar mot den russiske invasjonen. Kommunene, frivilligheten og lokalsamfunn over hele landet skal støttes i sin innsats for å ta imot ukrainerne som søker trygghet hos oss, på en verdig og god måte.

 

Russlands invasjon av Ukraina utgjør et tidsskille i europeisk historie. Sjelden har vi kjent sterkere på verdien av vårt NATO-medlemskap, det nære samarbeidet med USA og av det nordiske samarbeidet, som blir styrket av at Sverige og Finland går inn i NATO. Regjeringen vil fortsette å vektlegge alliansesamarbeidet og styrke vår nasjonale forsvarsevne.

Krigen er en påminnelse om at viktige verdier er under press verden over. Og den er en påminnelse om vårt felles ansvar for å verne om og styrke demokratiet.

Regjeringen ser frem til et godt samarbeid med Stortinget i en krevende tid.

 

Jeg ber Gud velsigne Stortingets arbeid, og erklærer Norges 167. storting for åpnet.

 

Gitt på Det Kongelige Slott 23. september 2022

Under Vår hånd og riksseglet