Meny
Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring

– Det går veldig godt i norsk økonomi. Ledigheten er lav, og rekordmange er i jobb. For å unngå en overoppheting av økonomien, med stigende priser og mange renteøkninger, må vi holde igjen. Å sørge for trygg økonomisk styring er det viktigste vi gjør for lommeboka til vanlige folk akkurat nå, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Sist endret: 18.05.2022

 

Det går uvanlig godt i norsk økonomi, og flere går på jobb i Norge enn noen gang tidligere. Samtidig har omikron, høye strømpriser og krig i Europa gjort det nødvendig med ekstraordinære bevilgninger. I revidert budsjett tar regjeringen aktive grep for å finne inndekning for de økte utgiftene.

– Det går veldig godt i norsk økonomi. Ledigheten er lav, og rekordmange er i jobb. For å unngå en overoppheting av økonomien, med stigende priser og mange renteøkninger, må vi holde igjen. Å sørge for trygg økonomisk styring er det viktigste vi gjør for lommeboka til vanlige folk akkurat nå, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

De ekstraordinære utgiftsøkningene i årets budsjett er nødvendige. Samtidig forsterker utgiftsøkningene behovet for å holde igjen på andre områder. Høy offentlig pengebruk i en situasjon med stor aktivitet i økonomien kan gi økt press på priser og lønninger. Da kan renten måtte heves mer eller raskere enn det Norges Bank har varslet. Blir farten i økonomien for høy, øker også faren for brå og kraftige tilbakeslag og høy arbeidsledighet senere. 

– Derfor må vi få ned oljepengebruken. Vi foreslår nå inndekninger på 17,5 milliarder kroner. I tillegg bidrar anslagsendringer til å bedre budsjettbalansen. Samlet sett er oljepengebruken i 2022 rundt 30 milliarder lavere enn slik det så ut før revidert budsjett, men fortsatt 30 milliarder kroner høyere enn i tilleggsnummeret fra i fjor høst, sier finansminister Vedum.

Krigen i Ukraina har endret det økonomiske og sikkerhetspolitiske bildet. Millioner av mennesker er drevet på flukt, og Europa står overfor den største humanitære katastrofen siden andre verdenskrig.

– Russlands invasjon av Ukraina har gjort at bevilgningene til forsvar og sivil beredskap har økt betraktelig den siste tiden. Regjeringen skal sørge for at flyktningene som kommer hit, får den hjelpen de trenger, sier finansministeren.

Fremover vil handlingsrommet i budsjettpolitikken bli mindre enn før, og det er usikkert hvordan krigen i Ukraina vil påvirke budsjettene fremover. Så langt har petroleumsinntektene økt, mens Statens pensjonsfond utland har falt i verdi.

– Vi har stor respekt for folks skattepenger, og vil bruke fellesskapets ressurser så effektivt som mulig. Nå trekker vi i bremsene for flere dyre statlige byggeprosjekter, og vil gjennomføre en bred gjennomgang av planlagte investeringer. Blant annet vil vi kutte i planene for det nye regjeringskvartalet, sier Vedum.

Tabell 1. Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

 

Mrd. kroner1

 

 

 

 

2021

2021

2022

2023

  Privat konsum

1616,9

5,0

9,1

4,2

  Offentlig konsum

965,8

3,9

0,7

..

  Bruttoinvesteringer i fast kapital

966,4

-0,3

1,7

1,3

  Herav: Oljeutvinning og rørtransport

178,4

-2,8

-7,2

0,1

              Bedrifter i Fastlands-Norge

353,5

2,2

6,2

2,1

              Boliger

210,6

2,6

2,1

2,7

              Offentlig forvaltning

221,5

-3,1

1,1

..

  Etterspørsel fra Fastlands-Norge2

3368,4

3,7

5,5

2,5

  Eksport

1722,7

4,8

4,9

5,0

  Herav: Råolje og naturgass

861,7

2,8

1,8

6,5

              Varer og tjenester fra fastlandet

718,6

5,0

6,7

4,9

  Import

1206,5

2,0

9,3

4,3

  Bruttonasjonalprodukt

4144,1

3,9

3,5

2,8

  Herav: Fastlands-Norge

3265,3

4,2

3,6

2,3

Andre nøkkeltall:

 

 

 

 

  Sysselsetting

 

1,2

3,0

0,8

  Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

 

4,4

3,3

3,2

  Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)

 

3,1

1.8

1,7

  Årslønnsvekst

 

3,5

3,7

..

  Konsumprisvekst (KPI)

 

3,5

3,4

..

  Vekst i KPI-JAE

 

1,7

2,5

..

  Råoljepris, kroner pr. fat (løpende priser)

 

609

885

..

 

 

71

99

..

  Gasspris, NOK pr. Sm3 o.e.

 

4,6

7,6

..

  Tremåneders pengemarkedsrente, pst.3

 

0,5

1,6

2,9

  Importveid kronekurs, årlig endring i pst.4

 

-5,7

-2,5

-0,4

  Vekst i BNP hos Norges handelspartnere5

 

5,5

2,9

2,3

1 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

2 Utenom lagerendring.

3 Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser fra april.

4 Negativt tall angir sterkere krone.

5 Norges 25 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av norsk eksport av varer utenom olje og gass.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Intercontinental Exchange, Norges Bank, Nav, Reuters, Macrobond, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

 

2020

2021

2022

Totale inntekter

1 288,8

1 502,7

2 267,6

1    Inntekter fra petroleumsvirksomhet

134,4

312,2

960,0

      1.1    Skatter og avgifter

35,4

91,8

544,4

      1.2    Andre petroleumsinntekter

99,0

220,4

415,6

2    Inntekter utenom petroleumsinntekter

1 154,4

1 190,5

1 307,6

      2.1    Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

1 054,2

1 099,5

1 203,2

      2.2    Andre inntekter

100,2

91,0

104,4

Totale utgifter

1 552,5

1 584,2

1 638,0

1    Utgifter til petroleumsvirksomhet

27,6

24,7

27,0

2    Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 524,9

1 559,4

1 611,0

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens pensjonsfond utland

-263,7

-81,5

629,6

-     Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

106,8

287,5

933,0

=    Oljekorrigert overskudd

-370,5

-369,0

-303,4

+    Overført fra Statens pensjonsfond utland

417,4

390,1

303,4

=    Overskudd på statsbudsjettet

46,9

21,1

0,0

+    Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

-310,6

-102,6

629,6

+    Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1

224,5

223,7

245,2

=    Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1

-39,2

142,2

874,8

Memo:

 

 

 

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2

10 086

10 907

12 340

Markedsverdien av Statens pensjonsfond2

10 355

11 199

12 673

Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3

8 941

9 201

9 634

Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd. kroner

361,1

354,4

352,2

     Prosent av fondskapitalen

3,6

3,2

2,9

     Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

11,4

10,8

10,3

Budsjettindikator, prosentenheter4

4,1

-0,6

-0,5

Reell, underliggende utgiftsvekst, pst.

8,8

-1,3

0,8

1 Inneholder ikke kursgevinster eller –tap.

2 Ved inngangen til året.

3 Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.

4 Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik betydning for aktiviteten i økonomien.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Denne artikkelen ble først publisert 15.05.2022

Relaterte personer

Trygve Magnus Slagsvold Vedum

Trygve Magnus Slagsvold Vedum

Finansminister Telefon: 22 24 41 01