Hvilke digitale spor etterlater vi, hvilken informasjon gir vi egentlig bort, og hvilken betydning har våre digitale spor?, spør Kathrine Kleveland i dette innlegget.
- av Kathrine Kleveland (Sp), stortingsrepresentant for Vestfold
Det er antagelig umulig å få oversikt. Med stadig flere digitale løsninger, blir det stadig flere spor. Fra Facebook, Snapchat og TikTok til bomringer, betalingstjenester, overvåkningskameraer og apper utleverer vi personlig informasjon om oss selv.
28. januar er den internasjonale personverndagen. Personvern er definert som retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger.
"Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat sfære som du selv kontrollerer, hvor du kan handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre mennesker." Dette prinsippet er blant annet forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Koronapandemien ga mange av oss et digitalt kvantesprang. Plutselig håndterte de fleste av oss digitale møter på flere plattformer, det var hjemmeskole, hjemmekontor, og digitale løsninger som gjaldt hos frivilligheten, kulturen og i vennegjengen.
Mens vi alle kastet oss rundt og tok i bruk digitale verktøy viser ettertiden at personvernet ikke var godt nok ivaretatt på alle disse plattformene. Et eksempel er den første appen Smittestopp som ble vurdert som for inngripende. Ny versjon av Smittestopp som ble lansert senere har kun smitte- og kontaktsporing som formål og er samtykkebasert.
Det er avgjørende at bruken av personopplysninger spesielt i det offentlige skjer i lovlige former. Vi må kunne stole på at opplysningene våre ikke deles videre, for at vi vil fortsette å dele når det er riktig og viktig. Norske innbyggere har generelt stor tillit til det offentlige, og den tilliten må ivaretas når det gjelder deling av personopplysninger.
Økt digitalisering gir store personvernutfordringer, og den teknologiske utviklingen kan utfordre viktige personvernhensyn. Derfor er det bra at regjeringen slår fast at god tilgang på informasjon er en forutsetning for ytringsfrihet. Lovverket skal bidra til økt samfunnssikkerhet, innenfor rammene av menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper.
De fleste av oss bryr oss antagelig alt for lite om vårt eget personvern. Kanskje kjenner du noen som har ønsket å slette informasjon om seg selv på internett? Eller som har fått sin identitet svindlet på nett? Og hva med barn og unge? De vokser opp med verden tilgjengelig ved noen tastetrykk, fantastiske muligheter, men også mindre privatliv og fare for misbruk. Informasjon fra barn og unges nettbruk er gull for alle som skal selge varer og tjenester.
En del kan vi gjøre selv. Vi kan være mer kritiske til hvilken informasjon vi tillater at apper får samle om oss. Men dette er krevende landskap å ha oversikt over. Derfor er det viktig at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering jobber for å ivareta unge på nett, beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning, og å stille strengere krav til private selskapers deling av data.