Konsultasjonsplikten har blitt et tveegget sverd

For nøyaktig 20 år siden skrev daværende kommunalminister Erna Solberg under på en avtale med Sametinget om at regjeringen har konsultasjonsplikt i saker som berører Sametinget. I 2021 ble det samme innført for kommuner og fylkeskommuner, og i disse tider jobbes det med å innføre konsultasjonsplikt i samiske saker for Stortinget.

Selve konsultasjonsloven er et særdeles viktig og virkningsfullt verktøy som nasjonen Norge legger i verktøykassa til Sametinget og reindrifta. Hvis dette medfører konstruktiv dialog om utviklingen av næringsareal, er dette et særdeles nyttig verktøy. Men er det slik?

Nei, - før vi sier hei

I hendene på aktivister som har som formål å verne mest mulig areal uten å ta hensyn til lokale interesser, har denne konsultasjonsplikten blitt en farlig vei å gå. Hvis reindriftas interesser overkjører privat, lokale, kommunale og regionale utviklingsplaner går det ut over samfunnsutviklingen. Konsultasjonsloven har med andre ord gitt Sametinget og reindrifta vetorett i en rekke saker som har med arealutnyttelse i områder der det kun skal tillates bebyggelse direkte knyttet til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift (LNFR-områder).

Arealene låses til å være LNFR-areal i overskuelig framtid fordi det ikke gis ikke mulighet til endring av arealformål eller dispensasjon mot gjeldene arealformål. 

Likeverd

Konsultasjonsloven, slik den i mange tilfeller blir benyttet, skaper et inntrykk av at det er et A og et B-lag blant den samiske befolkning. De som driver med reindrift har særegne rettigheter som den sjøsamiske befolkning må se langt etter. Likeverd i lovgivning er et greit prinsipp å følge.

Hvordan er det da med den største samiske beitenæringen, småfe? Småfenæringen kan kun komme med merknader til prosjekter i LNFR-områder. I praksis medfører dette at reindrifta kan få økonomisk erstatning for prosjekter som berører LNFR-områder mens småfenæringen bare må aksepterer utviklingen. 

Et praktisk eksempel er kraftverkutbygginga i Gjerdelva i Lyngen. Her ble reindrifta konsultert og gitt økonomisk kompensasjon mens småfenæringen ikke ble orientert om prosjektet.

Kan en felles konsultasjonsplikt for beitenæringen i samiske områder være noe for sametinget? Min konklusjon er at Sametinget må bli mer imøtekommende ovenfor lokaldemokrati og private næringsaktørers ønsker om samfunnsutvikling. I motsatt fall kan Sametinget om kort tid styres av partier som er tuftet på et opprør mot Sametinget. 

I artikkel i Finnmark Dagblad 11.05.25 sier Thomas Arild Mølmann; styreleder i FeFo (Finnmarkseiendommen): "Vi følte at det ikke var plass til oss i Finnmark. Et fylke som vi er vokst opp i. Det meste handlet om reindrift, og på mange måter følte vi oss i veien" (lenke til artikkel). Nordkalottfolkets fremmarsj er i stor grad kystsamers opprør mot holdninger i de mer etablerte samiske miljøer. Et mere pragmatisk Sameting som ser alle samer som likeverdige, må være en grei målsetting for de neste 10 årene med samepolitikk i nord.