Evaluering 2025
Samepolitisk organisering i Senterpartiet
Siden Senterpartiets medlemssystem ikke har hatt muligheter til å håndtere samiske medlemmer som egen gruppe, har ikke kretslederne i de syv valgkretsene til Sametinget verken hatt oversikt over de samiske medlemmene i sin krets, eller hatt mulighet til å sende ut informasjon til disse. Dette, sammen med manglende sekretær for SPR i store deler av perioden, har gjort at det samepolitiske arbeidet i valgkretsene har ligget nede etter forrige valg fram til vårt samepolitiske landsmøte 2024.
Vår sametingsgruppe opplevde at kontakten med Senterpartiets stortingsgruppe stoppet opp da vi gikk inn i regjeringssamarbeidet. Dette, sammen med manglende aktivitet i kretsene, har nok gjort at vår sametingsgruppe ikke har kjent at de har et lag rundt seg.
Samepolitisk råd har også hatt lite aktivitet i fireårs-perioden. En medvirkende årsak er nok periode med manglende sekretær sammen med inaktivitet i kretsene. Etter forrige valg var det også en konflikt angående fordeling av roller på Sametinget som nok også har satt sine spor når det gjelder samarbeidsklimaet.
Samepolitiske landsmøte 2024
SPR fikk, med hjelp fra hovedorganisasjonen, organisert et samepolitisk landsmøte i Alta 31. august – 1. september hvor alle kretsene var representert. Dette ble et godt og motiverende møte. Like viktig som at grunnlaget ble lagt for arbeidet fram mot valget, er at de samepolitiske kunne møtes og inspirere hverandre slik at arbeidet kom i gang igjen ute i valgkretsene.
Sekretærstilling
For at både Senterpartiets samepolitiske råd og arbeidet ute i kretsene skal kunne fungere tilfredsstillende, er det helt nødvendig at denne stillingen er besatt.
Medlemsregisteret
I løpet av valgkampen har medlemsregisteret fått på plass muligheten for at de av våre medlemmer som kan stemme i sametingsvalget, kan gi sitt samtykke til å stå som egen gruppe i medlemsregisteret. En del har allerede gitt sitt samtykke til dette, men det er fremdeles ikke mulig for kretslederne å kontakte de som bor i kretsene ved hjelp av epost eller SMS slik at kretslederne fremdeles ikke kan, som lokallagsledere, kontakte sine kretsmedlemmer.
Fysiske møter
For at det samepolitiske miljøet i Senterpartiet kunne bli sterke nok til at vi kan vinne fremtidige valg, må både det politiske- og i organisasjonsarbeidet ikke stoppe opp mellom valgene. For å få til dette trenger de samepolitisk aktive å kunne møtes årlig, ikke bare digitale møter. Dette gjelder både nasjonalt og innen de enkelte valgkretsene.
Sametingsvalget 2025
På tross av den gode innsatsen fra toppkandidatene og sekretær i valgkampen, har vi ikke fått noen representanter inn på Sametinget. Det er sterkt beklagelig at Senterpartiet ikke lengere sitter i vårt andre nasjonale parlament.
Lite synlighet i posisjon på Sametinget
I og med at det var så stor forskjell i størrelsen mellom oss og NSR, den største grupperingen i samarbeidsgruppa, har det vært vanskelig å tydeliggjøre hva vi har fått til i posisjon på Sametinget. NSR har klart å ta eierskapet til de gode sakene vi har fått til på en helt annen måte enn vi.
Smitteeffekt fra regjeringssamarbeidet
Stridene rundt Melkøya og Fosen som Senterpartiet i regjering ga etter i, har uten tvil ødelagt mye for oss i sametingsvalget. Dette har overskygget de mange positive sakene vi har fått til i regjering. Mange var også veldig sinte på vår partiledelse, så der vi forrige gang hadde god drivhjelp i partitoppenes populæritet, var denne effekten motsatt i år
Ved at vi i regjeringen ikke ga noe i det ordinære budsjett men ved å la SV være dem som "sørget for" at viktige saker i forhandlingene, som Saminor 3, økt støtte til Sametinget og andre viktige samiske formål, så forsterket det inntrykket av at AP og SP ikke støttet samepolitisk viktige saker.
Solo- og/eller lagarbeid
Sametingsvalget i Senterpartiet
Som ved tidligere valg, har det vært et problem at sametingsvalget har blitt oversett i Senterpartiets organisasjon. Selv om det både har vært informert om valget i møter for de ansatte og blitt sendt ut informasjon til Senterpartiets medlemmer, har det ikke slått igjennom.
I Finnmark har det stort sett vært et nært samarbeid, også i valgkamputvalget. I Troms og Nordland har det også vært en del samarbeid, men i fylkene lengst sør i landet har det vært svært lite villighet til å inkludere sametingsvalget i valgkamparbeidet.
Hvis man skal drive valgkamp på den tradisjonelle måten ved å reise rundt, så er vi avhengige av at lokallag stiller opp.
Ved fremtidige sametingsvalg er det nødvendig at Senterpartiets ledelse og valgkampansvarlige tydeliggjør viktighet av dette også i Sør-Norge. Tilbakemeldinger tyder på de som står på stand kan føle seg usikre når det gjelder sametingsvalget. Her må fylkessekretærer og andre, bli mer tydelig ved fremtidige valg på at det er en selvfølge at valgkampmateriell fra sametingsvalget finnes tydelig på stand. Hvis Senterpartiet hadde vært villig til å ha samisk logo på bobilen, ville dette også vært et viktig signal innad i partiet.
Samkjøring toppkandidater
I 2025-valget samarbeidet førstekandidatene tett sammen med SPRs leder og sekretær. Likevel var det under valgkampen flere tilfeller hvor en av førstekandidater gikk ut med innspill som verken var i samsvar med programmet eller diskutert med de andre førstekandidatene. Dette hadde dessverre store negative konsekvenser for de andre førstekandidatenes valgkamp.
Tilbakemelding fra andre listekandidater er at det er vanskelig å drive valgkamp hvis man ikke forstår det samepolitiske landskapet eller vår egen samepolitiske organisering, så det er et ønske om mer opplæring og involvering av de andre listekandidater.
To-parti system på Sametinget
Valget 2025 har vært fremstått i media av å bare være mellom NSR og Nkf. Partier uten egen presidentkandidat har ikke fått være med på de viktigste debattene. Det har også vært vanskelig å få ut saker i media for oss andre.
Det er sterkt beklagelig at Sametinget nå er dominert av to store sametingspartier som ikke evner å få samepolitikken til å henge sammen med resten av det politiske Norge da de ikke er er tilstede på Stortinget.
Dette har gjort det ekstra viktig at vi har en gjennomgående tråd i våre politiske utspill slik at vi får vist fram vår politikk.
Det blir viktig å ha en presidentkandidat til neste valg, selv om vi i år så at presidentkandidaten til AP ikke engang kom inn på Sametinget.
Synlighet
Det vi hadde lite av var redaksjonelle oppslag, så noe vi mangler er kanskje også kursing i det å bygge og pleie mediakontakt og å tørre å ta direkte kontakt med media. Vi var ikke gode nok på å få ut leserinnlegg, det må vi bli bedre på til neste gang.
Valgkampmateriell
Tilbakemeldingene tyder på at vi har gjort en god jobb på sosiale medier, men at det har vært en tabbe å ikke sende ut brosjyrer til alle som står i sametingsvalgmanntallet. Kostnadene ved å gjøre dette har vært for store til at vi har kunnet gjøre dette.
I framtiden må det avgjøres tidligere om lokale og nasjonal valgbrosjyre, og dersom det skal gjøres lokalt så må det gjøres i god tid. I år var det kretser som ikke hadde noe.
Spesielt til sametingsvalget ble det til dette valget laget strandflagg og buttons med logo. Det bør neste gang vurderes om vi også bør ha caps, pannebånd, solbriller eller lignende.
Strategi videre
Det vil være viktig å få mest mulig kontinuitet i det videre arbeidet og her spiller sekretær en avgjørende rolle. Fysiske møter, både i kretsene og nasjonalt, samt årlige samepolitiske landsmøter, vil være av avgjørende betydning for at vi skal kunne lykkes ved neste sametingsvalg. Vi må bli i stand til å gjøre oss synlige også i mellomvalgperioden og da trenger vi å finne fram til de rette strategisk viktige saker i forhold til de tonegivende partiene på Sametinget. Tematiske nettmøter for alle våre samiske medlemmer vil kunne være et annet viktig bidrag for å bygge laget.
I fremtidige sametingsvalgkamper må vi bli bedre til å synkronisere våre saker i forhold til aktuelle saker på Stortinget. Senterpartiet må også vise at vi står for det vi vedtar.
Det er viktig at vår stortingsgruppe målbærer våre saker på Stortinget, og at vi har godt samarbeidsklima. Samepolitikken er ikke frittstående, men henger sammen med det som skjer ute i kommunene og i fylkene, og ikke minst på Stortinget.
Valget har vist at det trenges kunnskapsoppbygging internt inne i Senterpartiet, for både ansatte, fylkesledere og andre. Hvorfor er Sametinget viktig for Senterpartiet? Hva er det samiske og hva vil det si å være samisk? Tilbakemeldinger vi har fått har også gått på at ikke alle i organisasjonen er klar over at samer er et urfolk.
Vi ser også at vi behøver å bli bedre til å få produsert valgkampmateriell, som brosjyrer, og få disse distribuert på en slik måte at de når velgerne.
Nå skal vi jobbe videre for å snu den nedadgående trenden for partiet til valget i 2027, og videre sørge for at Guovddasbellodat/Senterpartiet kommer tilbake på Sametinget i 2029.