Kun en Finnmarkfiskelov kan sikre sjøsamisk kultur

Resolusjon vedtatt på landsmøte i Senterpartiets samepolitiske organisasjon 30.08.2026

Senterpartiets samepolitiske landsmøte ber om at regjeringen snarest igangsetter et lovarbeid som anerkjenner, sikrer og realiserer retten opparbeidet på historisk bruk til fiske for befolkningen i Finnmark, og slik også styrker det rettslige grunnlaget for kyst- og fjordfiskernes adgang til havets ressurser.

Vi er veldig bekymret når vi opplever mangler i forvaltningen som fører til en overbeskatning av mange arter. Viktige arter som sild, lodde, laks, hyse, sei og kysttorsk oppleves nå som å være svært sårbare. Et eksempel er at Havforskningsinstituttet i mai 2026 kom med en anbefaling om nullfiske av nøkkelarten tobis (sil). Det er særlig bekymringsverdig å oppleve at bestandsnedganger og forvaltningspraksis fører til beskatning av fisk som ikke har rukket å bli stor gytefisk.

Vi ber om at det starter et arbeid for å utarbeide en ny lov basert på Kystfiskeutvalgets lovutredning (NOU 2008:5) samt utvalgets lovforslag om retten til fiske i havet utenfor Finnmark i en egen Finnmarkfiskelov.

Finnmarkingenes rettsoppfatning har gjennom alle tider vært at retten til fisket tilligger befolkningen, en rett som lenge også var sikret i lovgivning. Det er bred dokumentasjon på at befolkningen i Finnmark – både samisk og ikke-samisk – har hatt en historisk og reell rett til fiske i kyst- og fjordstrøk. Fiskeri er et sentralt og viktig materielt grunnlag for kulturutøvelse, og et av våre viktigste livsgrunnlag, ikke minst finnmarkssamfunnenes livsgrunnlag. Lokale fiskerier er dessuten stadig viktigere å sikre i en tid med behov for økologisk bærekraftige næringer, og med behov for fokus på matsikkerhet.

Dagens lovgivning gir ikke det nødvendige vernet for disse rettighetene, og ressursgrunnlaget i fjorder og kystnære farvann er under sterkt press. Kystfiskeutvalget ledet av tidligere Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith foreslo i 2008 at det lovfestes en særlig rett til fiske i havet utenfor Finnmark for de som er fast bosatt i fylket. Ikke som en ny rett, men som en kodifisering av opparbeidede rettigheter.

Lovforslaget ble aldri lagt frem for Stortinget da det ble stoppet i Regjeringen. Det ble gjort noen justeringer i lovgivningen (deltakerloven, havressurslova) som følge av dette lovforslaget, men arbeidet ble i all hovedsak ikke fulgt opp. I årene etter disse lovendringene viser all erfaring at finnmarksfiskernes og finnmarkssamfunnenes rett til fiskeriressursene ikke sikres.

I lys av de utfordringer kyst- og fjordsamfunnene i Finnmark nå står overfor – med dagens kvotesystem, sentralisering av flåte og fangst, og økt press på ressursene – mener vi at tiden er overmoden for å reise denne saken på nytt.

Et nytt lovarbeid må ta høyde for urfolksrettigheter, lokale rettigheter, og hensynet til en rettferdig fordeling av fiskeressursene. Arbeidet må legge til rette for verdiskaping lokalt, slik at fangst er økologisk bærekraftig, gir arbeidsplasser og aktivitet i kystsamfunnene, og at adgangen til ressursene ikke blir ytterligere sentralisert eller kapitalisert.

Nytt lovarbeid må sikre at finnmarkingene i fremtiden har fisk på middagsbordet fangstet fra lokale farvann. NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark beskriver i detalj hvordan de historiske rettighetene i Finnmark bør lovfestes i en egen Finnmarksfiskelov.

Vi, i likhet med et enstemmig Finnmark fylkesting, ber derfor regjeringen ta initiativ til en bred gjennomgang av rettsgrunnlaget for fiske i våre kyst- og fjordområder, med sikte på å sikre varig adgang til ressursene for kystens befolkning, i tråd med tidligere utredninger og folkerettslige forpliktelser.