Ja, det er krevende med endrede økonomiske rammer. Det stiller krav til både administrativ og politisk ledelse. Men med et av landets største kommunebudsjetter, sin store administrasjon og sine mange godt betalte heltidspolitikere er det nesten ingen som har bedre forutsetninger for å håndtere dette enn nettopp Asker.
Asker har budsjettert med 9,6 milliarder i inntekter for 2024. For 2025 utgjør nedtrekket som følge av regjeringas forslag drøyt 1 %.
I Asker ligger skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 124 % før utjevning og 108 % etter, altså fortsatt langt over gjennomsnittet.
De fleste kommuner i landet har inntekter klart under landsgjennomsnittet. Asker har inntekter godt over, også etter endringene i inntektssystemet.
Kommunedirektørens forslag til kutt er nettopp det: forslag. Det er jobben hans å foreslå. Så er det kommunepolitikernes jobb å vurdere hvordan man bruker de 9,6 milliardene (som er betydelig mer enn de aller fleste kommuner i norge har til rådighet både i rene kroner og regnet per innbygger).
Har man rigget en effektiv drift, ubyråkratiske systemer, brukes pengene først og fremst på barn, eldre og helse - som det er kommunenes lovpålagte plikt å bruke penger på? Eller bruker man mye penger på andre ting? Kommer pengene alle innbyggerne i alle deler av kommunen til gode? Det er ikke urimelige spørsmål å stille seg i denne sammenheng, og det går jeg ut fra blir en del av prosessen fremover i kommunestyret. Jeg har vært kommunepolitiker jeg også, så jeg veit at det er et krevende ansvar, men det er jobben.
Jeg syns jo det er litt rart at man begynner med å foreslå å legge ned skoler når kommunen faktisk får penger for å opprettholde dem. Regjeringen har innført et tilskudd på en halv million pr skole pr år for å opprettholde skoler i nærmiljøene våre. Det utgjør to millioner kroner i året for de fire skolene som er foreslått nedlagt fra kommunedirektøren i Asker kommune.
Det nye inntektssystemet er ikke først og fremst en utjevning av penger mellom by og land, som Høyre hevder. Det er utjevning mellom fattig og rik mellom alle kommuner i hele Norge, hvor veldig mange kommuner, også bykommuner (f.eks. Drammen), er godt fornøyde. På den annen side har flere distriktskommuner grunn til å være mindre fornøyd. Målt per innbygger er det flere små distriktskommuner som taper mer enn Asker.
Det nye inntektssystemet springer ut fra det utvalget som Erna Solberg satte ned da hun var statsminister, og eksempelvis kostnadsnøklene i inntektssystemet som omhandler utgiftsutjevning er faglig forankret i objektive kriterier, basert på forslaget fra Solbergs utvalg - ikke partipolitikk. Inntektssystemet er et stort og komplekst system som mange av Høyres ordførere er fornøyd med. Hva slags utfall et inntektssystem fra en Høyre-regjering ville hatt for Asker fremstår derfor høyst usikkert.
Jeg syns og det er ganske oppsiktsvekkende at Høyres representanter har selvtillit nok til å være så høye og mørke når vi samtidig vet at Høyre i Stortinget ikke turte å ta stilling til det nye forslaget. Istedet for å bli med å sørge for at kommunesektoren fikk et oppdatert og bedre faglig fundert inntektssystem gjemte de seg bak utsettelsesforslag. Høyres utsettelsesforslag ville hatt som konsekvens at regjeringens varslede storsatsing på kommuneøkonomien begrunnet i blant annet omleggingen av systemet ville blitt utsatt. Milliardbeløp som kommunene ikke ville fått. Det er penger som kommer også Asker kommune til gode.
Jeg syns derfor våre kommunepolitikere fra Høyre, Venstre og FrP må slutte å peke på alle andre, og i steden ta litt styring over egen kommune. Alt ligger til rette for svært gode kommunale tjenester i Asker, nå trenger vi bare lokalpolitikere som klarer, evner og tør å prioritere gode skoler, barnehager og en verdig eldreomsorg - i hele Asker.