Mer rettferdig fordeling

Historien bak forslaget til inntektssystem begynte med Erna Solberg, som satte ned utvalget som det nye inntektssystemet springer ut fra.

Regjeringa ønsker en mer rettferdig fordeling for å sikre likeverdige tjenester i alle kommuner.

Dette er ikke først og fremst en utjevning mellom by og land, dette er utjevning mellom fattig og rik. Mellom alle kommuner i hele Norge, hvor veldig mange kommuner, også bykommuner, er godt fornøyde med det nye inntektssystemet.

Så er det ingen tvil om at økonomisk omstilling er krevende, og Asker er en av kommunene som må bidra mer til det store fellesskapet som er Norge. Blant annet mer til de kommunene som har mange innbyggere som trenger særlig ressurskrevende tjenester, eller de som har store utfordringer med rus og psykiatri. Mange av de menneskene som ikke har råd til å bo i Asker, Bærum og Oslo.

Det å gå fra å ha store inntekter til å få mindre, og å rigge en stor kommuneorganisasjon for dette, er en stor oppgave. Det er likevel få kommuner i Norge som er bedre rustet for den oppgaven enn Asker.

Mange Høyre-ordførere er fornøyde med det nye inntektssystemet. Høyres ordfører i Larvik synes regjeringa burde gått mye lenger og tar til orde for 100 prosent utjevning. Det ville betydd et nesten dobbelt så stort nedtrekk for Asker. Høyres ordfører i Drammen sier at regjeringa har lyttet til oppropet i Kommune-Norge, og at kommuner med mange lavinntektsfamilier har blitt hørt.

Askers ordfører mener på sin side at regjeringa er Asker og Bærum-fiendtlig. Da må jo dette også gjelde KS (kommunenes interesseorganisasjon) og en del av Høyres egne ordførere, som roser det nye systemet og mener man har lykkes med et mer omfordelende system. Videre er eksempelvis kostnadsnøklene som omhandler utgiftsutjevning, faglig forankret i objektive kriterier, basert på forslaget fra utvalget Solbergregjeringa satte ned.

Fordi det er krevende for kommuner som Asker å tilpasse seg en reduksjon i inntektene, styrker regjeringa kommunesektoren med 6,4 milliarder kroner neste år. 2,5 milliarder kroner av økningen er penger kommunene kan bruke til å styrke tjenestetilbudet etter at endringer i demografi og pensjonskostnader er dekket.

I Asker ligger skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 133 prosent før utjevning og 112 prosent etter. Anslagene for nytt inntektssystem viser 124 prosent før utjevning og 108 prosent etter.

De fleste kommuner i landet har inntekter under landsgjennomsnittet. Asker har inntekter godt over, også etter endringene. Asker har budsjettert med 9,6 milliarder kroner i inntekter for 2024. For 2025 utgjør nedtrekket som følge av regjeringas forslag drøyt 1 prosent. Så er det jo kommunenes ansvar å forvalte fellesskapets penger på en effektiv måte som kommer alle innbyggere til gode.

Dette er en oppgave landets kommuner står overfor hele tiden, og de aller fleste av dem med et langt dårligere økonomisk utgangspunkt enn Asker – selv etter nytt inntektssystem.