«Vi ønsker ikke å senke oss til et nivå eller diskusjon om at noen snakker usant.» skriver ordføreren og gruppelederne for Høyre, FrP, Venstre og KrF i Asker i et innlegg 6. september. Men fortsetter å hevde ting som ikke er riktig.
Når de sier at «regjeringen og stortingsflertallet i juni påførte Askers innbyggere et ekstra skattetrekk på 256 millioner kroner. Uten overgangsordninger, uten utredning og dialog, og i strid med nylige faglige råd», så er ikke det riktig. Det er positivt feil, altså usant, at Asker ikke er omfattet av overgangsordninger. Asker er omfattet både av inntektsgarantiordningen og av overgangsordningen for skatt. Disse to ordningene reduserer kuttet i Asker med over 90 millioner. Ifølge kommuneproposisjonen er førsteårsvirkningen av nytt inntektssystem for Asker ikke -256 millioner, men tvert om -102 millioner. Dette er informasjon som er lett tilgjengelig for de fire partiene.
Videre skriver ordføreren og gruppelederne at kommunenes oppgaver og finansiering er et «spill med totalt for lite penger.» Det er det tydeligvis ingen på Stortinget blant partifellene deres som er enige i. Ingen av disse partiene har i alle fall foreslått å bevilge mer penger til kommunene og dermed rette opp i dette. Så det blir jo en påstand uten forankring i noe løfte om endring eller bedring fra disse fire partiene.
Høyre, FrP, Venstre og KrF i Asker kommer stadig tilbake til påstanden om at Norge preges av en dysfunksjonell kommunestruktur. En påstand vi for øvrig ikke er enig i. Særlig med tanke på at Høyre-regjeringens kommunereform endte med 71 færre kommuner i landet, men 7000 flere kommunebyråkrater. Vi vet for eksempel at de aller fleste sammenslåtte kommunene har fått lengre saksbehandlingstid. Bare byggesaksbehandlingstiden har økt med 20 dager i sammenslåtte kommuner. Det samme gjelder i stor grad nivået på kommunale avgifter. De har også økt i mange sammenslåtte kommuner. Så hva som er «dysfunksjonelt» i denne sammenheng, må vi nesten bare være enige om å være uenige om.
Men om man skulle ta denne påstanden på alvor, har noen av disse partiene rent faktisk foreslått å slå sammen et stort antall distriktskommuner for å få balanse i kommuneøkonomien? Nei. Også dette en påstand som ikke er forankret i noe konkret forslag fra de samme partiene på nasjonalt nivå. Hvor mye skal disse partiene i så fall spare på dette? De kommunene som slo seg sammen under kommunereformen får jo beholde de samme tilskuddene som de fikk da de var selvstendige kommuner: basistilskuddet blant annet. Dette er døpt om til «inndelingstilskudd» og Asker mottar derfor 33 millioner kroner hvert år i tilskudd. Det samlede tilskuddet til kommuner som slo seg sammen er over 1,5 milliarder kroner hvert år i 15 år. Regjeringen har videreført dette tilskuddet for å sikre kommunene forutsigbarhet.
Innlegget ble publisert i Budstikka 20.09.24