Høyre sitt utspill om kommunestruktur og fjerning av fylkeskommunen
I Norge styrer vi gjennom representativt demokrati, også på kommunenivå slik vi har gjort siden 1837, og det lokale folkestyret er nå grunnlovfestet. For Sp har folkestyret egenverdi og det bør ikke være for stor avstand mellom de som styrer og de som blir styrt. Sp mener at kommunesammenslåinger bare bør skje ved frivillighet og ikke gjennom statlig tvang. Kommuner og fylkeskommuner er egne rettssubjekter som bør respekteres. Undersøkelser viser dessuten at sammenslåtte kommuner ofte ikke oppnår bedre økonomi.
Innlandet Høyre foreslår å legge ned Innlandet fylkeskommune og overføre oppgavene til staten og rundt 9 større regionkommuner. Forslaget reiser mange spørsmål og innvendinger. Fylkeskommunen er ikke nødvendigvis noe mål i seg selv, men slik Sp ser det et høvelig folkestyrt forvaltningsnivå mellom stat og kommuner for å løse oppgaver som dekker større områder. Større befolkningsrike regionkommuner vil i noen tilfeller kunne løse flere av disse oppgavene, men ikke nødvendigvis alle på en like effektiv og tilfredsstillende måte. Det såkalte subsidiaritetsprinsippet innebærer at oppgaver bør løses på lavest mulig effektive beslutningsnivå, altså så nær folket som mulig, men samtidig effektivt og ressursvennlig med mest mulig likeverdige tilbud, og uten at det utløser store samordningsbehov mellom ulike aktører. Av denne grunn er fylkeskommunen et praktisk forvaltningsnivå for flere offentlige oppgaver. De fleste vestlige land har også tilsvarende forvaltningsstruktur.
For oppgaver som videregående opplæring, kollektivtilbud, større fylkesveger og bruer, tannhelse, regionale kulturinstitusjoner, energi mm, har flere ansvarsområder som går ut over selv større regionkommuner. Hvilke regionkommuner skal da ta ansvaret med utdanning innen spissede fagområder som Betong og mur, Anleggsmaskiner, Frisør mm, og hvilke kriterier skal avgjøre lokalisering for å gi et best mulig utdanningstilbud for å imøtekomme samfunnets kompetansebehov og elevenes ønsker? Skal elever fra rike kraftkommuner få større utdanningsmuligheter enn elever fra kommuner som sliter økonomisk? Og hvilke kommuner skal bære ekstrabyrder for omkjøringsveger og beredskapsveger også sett i forsvarsøyemed? Og hva med kollektivruter over større avstander? Noe kan sikkert kompenseres økonomisk fra stat og Statsforvalter, men det vil igjen kreve mye administrasjon.
Fylkeskommunen er hovedaktør i den regionale utviklingen på fylkesnivå og innehar betydelig kompetanse og kapasitet innen mange fagområder, og det vil bli svært økonomisk krevende dersom flere kommuner parallelt skal sitte med mye av denne kompetansen selv. Stadige statlige høringsprosesser krever også sitt når det gjelder spesialisert kompetanse og administrativ kapasitet, og det kan vel neppe forventes at sågar større regionkommuner helt kan fylle denne rollen.
Fylkeskommunen som direkte folkevalgt forvaltingsnivå ble innført i 1976, og i 2020 ble Hedmark og Oppland med Høyre i spissen tvangssammenslått. Det er å undres over at Innlandet Høyre allerede nå vil kaste vrak på en nyoppbygd fylkesadministrasjon til milliardbeløp – samtidig med at ungdommer i utkantstrøk har mistet utdanningstilbud i overkommelig nærhet! Ligger det bak Høyre sitt forslag litt anger og erkjennelse av at de tunge skolebeslutningene heller kunne ha blitt tatt av kommunene? Eller er Høyre sitt nye utspill nok et forsøk på å vise handlekraft og samtidig ri på bølgen av misnøye med Innlandet fylkeskommune, en misnøye de selv har bidratt til?
Fylket som forvaltningsnivå vil bestå uavhengig av fylkeskommunens framtid. Spørsmålet er om fylkesnivået skal innebære mest mulig folkevalgt styring eller mer statlig embetsmannsstyring. For Sp er svaret enkelt; makta tilhører folket og vi må ha en kommune- og fylkesstruktur som sikrer folkestyret!