Kjersti Bjørnstads innlegg på landsstyremøtet 26. oktober

Kjære landsstyre!

Takk for en veldig god tale Trygve, du har satt stemningen og forventningen til høsten.

Innlandet varsler Norges utfordringer: flere eldre, mangel på arbeidskraft og nesten 49 000 i yrkesaktiv alder utenfor arbeid og utdanning.

Dette utfordrer også Senterpartiet.

Vi skal slåss for bedre kommuneøkonomi i budsjettforhandlingene. Jeg forventer at dette prioriteres knallhardt.

Kommuneøkonomi gir kanskje ikke overskrifter eller utslag på målingene. Men uten et reelt løft blir valgkampen begredelig for både sittende og nye Sp-ordførere. Hvordan love tjenester nær folk mens skoler og eldreomsorg kuttes?

Jeg er glad Trygve i dag varsler at sykehusøkonomien også skal prioriteres i budsjettforhandlingene. Men sykehusenes økonomi kan ikke ses isolert: Kommunene tar imot stadig mer krevende pasienter, møter større kompetansekrav og må betale når utskrivningsklare pasienter blir liggende.

Men penger alene løser ikke alt.

Vi vedtar stadig nye rettigheter, normer og krav. De kan være velmente, men binder opp penger, fagfolk og kommunenes handlingsrom.

Samtidig står altfor mange utenfor arbeidslivet. Det svekker både bemanningen og grunnlaget for å finansiere velferden.

Vi skal hjelpe dem som trenger det. Men spørsmålet er om vi gjør nok for å få flere i arbeid – og gir kommunene frihet til å prioritere.

Kommunene må dessuten få samarbeide smartere.

Ett eksempel: Gjøvik og Vestre Toten ønsker å få til et felles slambehandlingsanlegg. Men da risikerer vi strengere BAT-krav gjennom EUs industriutslippsdirektiv enn om vi bygger hver for oss. Vi samarbeider og effektiviserer – og kan straffes med en større regning! Det er verken god økonomi eller sunn fornuft.

Mjøssykehuset skal bygges. Nye Veier fikk rv. 4 Hunndalen–Mjøsbrua overført i sin portefølje 2021, en strekning med positiv samfunnsøkonomisk nytte. Nå må staten samordne veiutbyggingen med åpning av sykehuset, eller så kan vi stå med et flunkende nytt sykehus, men hvor vi risikerer at halve opptaksområdet må stå i kø eller ha flere timers omkjøring- eller i verstefall ikke kommer dit.

Og mens vi trenger flere i jobb, mister Beitostølen rehabiliteringstilbudet for voksne over 30 år, og Steffensrud avvikles. Hva slags samfunnsøkonomi er det å kutte i rehabilitering hvis regningen bare flyttes til NAV og kommunene?

Vi mangler ikke gode intensjoner. Vi mangler sammenheng mellom ambisjonene, pengene og folkene som skal gjøre jobben.

Det må Senterpartiet tørre å utfordre.

Skal vi love tjenester nær folk, må våre egne ordførere også få mulighet til å levere.