Gå til hovedinnhold

Gode og trygge veier for vanlige folk i Oslo

2020 Oslo Bussterminal

Gode og trygge veier for vanlige folk i Oslo

Oslo er vertskap for noen av landets viktigste arbeidsplasser, transportårer og logistikkfunksjoner. Europa- og riksveiene som går gjennom byen sørger for at store verdier kan skapes, fraktes og distribueres til nytte for hele landet. Samtidig innebærer denne vertskapsrollen store belastninger for folk som bor langs de mest trafikkerte strekningene, særlig i Groruddalen. Tungtrafikk, industri, logistikk og omfattende pendlertrafikk fører til støy, svevestøv, luftforurensning og betydelige barrierevirkninger i nærmiljøene.

Til tross for dette har statlige samferdselsinvesteringer i Oslo i mange år i all hovedsak vært rettet inn mot å gjøre det enklere å reise inn og ut av byen – ikke mot å redusere belastningene for oss som faktisk bor her.

Investeringer i miljølokk og tunnelløsninger i Oslo gir høy helsegevinst, styrker lokalmiljøene og reduserer de store negative konsekvensene av trafikk som byen i dag bærer på vegne av hele landet.

Kostnadsvekst og overskridelser i store vei- og jernbaneprosjekter har bundet opp en uforholdsmessig stor del av samferdselsbudsjettene samtidig som infrastrukturen står til forfall.

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) dokumenterer i Norges tilstand 2025 at landet står overfor et samlet oppgraderingsbehov i offentlig infrastruktur på om lag 3 300 milliarder kroner. Dette inkluderer både vedlikehold som er utsatt og nødvendig fornying og standardheving for å møte krav til beredskap, klima, trafikksikkerhet og kapasitet.

For transportsektoren er oppgraderingsbehovet særlig stort: Det kommunale, fylkeskommunale og riksveinettet har et samlet behov på 2 000 mrd. kr, og jernbanen 600 mrd. kroner.

Dette viser at Norge ikke har råd til å prioritere nye, kostnadskrevende motorveiprosjekter der målet er økt kapasitet for gjennomgangstrafikk. I stedet må midlene brukes på mer vedlikehold, og der de gir størst helse- og nærmiljøgevinst.

Oslo Senterparti mener:

  • Vedlikehold og fornying skal prioriteres før nye prestisjeprosjekter i samferdselsbudsjettene
  • Beredskapsperspektivet skal innlemmes i all fremtidig infrastrukturplanlegging
  • Det skal sette konkrete mål for å redusere det samlede oppgraderingsbehovet innen 2030.
  • Følgende prosjekter må prioriteres i kommende nasjonal transportplan:
    • Miljølokk over E6 ved Furuset
    • Manglerudtunnelen / lokk ved Manglerud
    • Lokk- og overbyggingsløsninger ved Alnabru / Strømsveien
    • Ny tunnel på riksveg 4 mellom Grorud (Oslo) og Nittedal (Gjelleråsen)