Meny
Bjørn Arild Gram 110624

- Norge tar mer ansvar for egen og alliert sikkerhet

- Norge må og skal ta mer ansvar for egen og alliert sikkerhet, nasjonalt og internasjonalt. Vi må øke innsatsen for å forebygge krig. Samtidig må vi være mer forberedt på at også vi kan bli satt på den ytterste prøve, sa Bjørn Arild Gram i stortingsdebattene om Forsvarsløftet.

Innlegg og replikkordskifte med forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), i stortingsdebattene om Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 (Innst. 426 S (2023–2024), jf. Prop. 87 S (2023–2024)), samt sak Investeringer i Forsvaret og andre saker (Innst. 425 S (2023–2024), jf. Prop. 59 S (2023–2024)):

 

Sist torsdag ble 80-årsdagen for den allierte landgangen markert i Normandie. Jeg hadde selv æren av å få delta der sammen med bl.a. norske veteraner fra internasjonale operasjoner og etterkommere etter nordmenn som deltok på D-dagen. Noen av dem falt i landgangsoperasjonen. Det var en sterk opplevelse og en påminnelse om de store menneskelige ofrene som måtte til for å befri Europa fra tyranniet. Det minner oss samtidig om betydningen av å stå opp for en internasjonal rettsorden i dag, sikre vår forsvarsevne og beredskap mot de kreftene som vil ha noe annet enn åpne, liberale demokratier, og behovet for tungt å støtte Ukraina i deres forsvarskamp mot den russiske aggresjonen.

Langtidsplanen legges fram mot et dystert bakteppe. Krigen i Ukraina, situasjonen i Midtøsten og utviklingen i Kina har vist hvordan sikkerhetssituasjonen er i endring, og samtidig hvordan ustabilitet og usikkerhet vil prege oss i lang tid.

Russland forblir den mest direkte trusselen mot norsk og europeisk sikkerhet, så langt vi kan se framover. På kort sikt har krigen svekket Russland militært, men landets evne til å omstille til krigsøkonomi gjør det farlig å undervurdere russisk kampkraft også i nær framtid. Vi er vitne til at Russland og Kina knytter stadig tettere bånd. Kina arbeider målrettet for å svekke USAs og Vestens handlefrihet og utgjør i økende grad en systemisk sikkerhetsutfordring for Norge og Europa.

Nordområdene har aldri vært viktigere. Det er svært viktig å sikre norsk innflytelse og handlingsrom. Langtidsplanen legger til grunn at Norge må ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet, og at vi må bidra til stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder. Planen legger derfor til grunn en tydelig strategisk innretning. Den går ut på at Forsvaret først og fremst skal forebygge konflikt sammen med allierte, men samtidig være forberedt dersom konflikt likevel skulle inntreffe. Vi trenger et forsvar som er operativt, og kontinuerlig til stede, og den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at vi nå må gjennomføre et stort forsvarsløft for å trygge Norge.

Innholdet i langtidsplanen og den enigheten som er inngått i Stortinget, er godt kjent og er allerede kommentert av mange her i dag. Jeg vil prioritere å kommentere noen forhold som jeg mener er særlig viktig kommer fram i denne debatten. Det første handler om å styrke grunnmuren i Forsvaret og sikre balanse mellom innsatsfaktorene. Det har også vært tatt opp av flere. Det er faktisk en hovedprioritering. Vedlikehold av bygningsmassen har vært ignorert over lang tid, og det har pågått en lagertæring som ikke kan fortsette. En forutsetning for videre vekst er å ta tak i kritiske mangler i dagens forsvar. Sårbarheter, ubalanser og gap må tettes. Dette er en forutsetning for vekst og må prioriteres aller høyest.

I forlengelsen av dette er det naturlig å peke på personell og kompetanse som en grunnleggende forutsetning for å lykkes med en ambisiøs langtidsplan. Det har også en samlet komité vært opptatt av i arbeidet. Det er bare gjennom et bredt sett med tiltak at vi kan lykkes med å sikre personellsituasjonen framover – en kraftig styrking av utdanningskapasiteten, standardheving og kapasitetsøkning i bolig- og kvartertilbudet, tiltak for bedre balanse mellom arbeid og fritid/familie, bedre vekslingsmuligheter mellom sivil og militær karriere, styrking av arbeidet for rerekruttering og vellykket gjennomføring av enigheten i lønns- og insentivprosjektet, som også legger grunnlag for bedre pensjonsytelser, osv. Dette er ikke en uttømmende liste, men arbeidet med å rekruttere og beholde må ha svært høy prioritet.

Jeg vil også løfte fram en viktig prioritet i langtidsplanen som kanskje ikke har kommet så godt fram i all oppmerksomheten om strukturutviklingen, nemlig at det ligger inne et betydelig løft for forskning og utvikling, innovasjon og teknologiutvikling, herunder også nødvendig miljø- og klimaomstilling. Det er særdeles viktig at vi ikke glemmer å investere i framtidens forsvarsteknologi og forsvarsindustri. Vi har bl.a. prioritert å styrke koblingen mellom sivil og militær forskning, styrke FoU-virkemidlene, bygge en større forsvarsrettet teknologisatsing i Nord-Norge, styrke innovasjonsvirkemidlene og legge til rette for at også Forsvaret gjør sin del av jobben i den grønne omstillingen.

For øvrig vil jeg vise til den foreslåtte strukturutviklingen, hvor økt evne til situasjonsforståelse, herunder en betydelig romsatsing, fornying av overflatestrukturen i Sjøforsvaret, styrking av luftvernet og en kapasitetsøkning i landmakten gjennom en betydelig utvikling av Hæren og Heimevernet er hovedprioriteringer. I sum gir langtidsplanen en bred og gjennomgående styrking av hele Forsvaret.

Det er gledelig at en samlet komité har kommet fram til å utløse opsjon også på den sjette ubåten, og at det anskaffes mer langtrekkende luftvern for økt beskyttelse mot ballistiske missiler. Dette er valg som vil gi Norge økt handlingsrom, og som er i tråd med regjeringens strategiske prioriteringer og de fagmilitære anbefalingene.

Langtidsplanen er ikke uten risiko. Det handler bl.a. om gjennomføringsevne, tilgang til personell og leveringstider. Kanskje er usikkerheten størst når det gjelder prisutvikling på materiellet.

Vi er allerede godt i gang med å forberede gjennomføringen av langtidsplanen. Det er bl.a. nødvendig å forbedre styringen og få opp gjennomføringstempoet i forsvarssektoren. Vi skal anskaffe materiell raskere og kjøpe mer ferdigutviklet materiell og systemer. Forsvarssektoren skal vokse, og det er behov for å få tak i materiell, eiendom, bygg og anlegg raskere og i større volum enn tidligere.

La meg mot slutten her kort kommentere den andre saken vi behandler i dag. Investeringsproposisjonen inneholder forslag om godkjenning av nye og endring av pågående investeringsprosjekter innen materiell, eiendom, bygg og anlegg. De er i tråd med beslutninger som har vært tatt i forbindelse med forrige langtidsplan. Det er en samlet komité som slutter seg til regjeringens forslag om investeringer i Forsvaret. Alle prosjektene er viktige for å realisere det forsvarsløftet langtidsplanen legger opp til.

Jeg vil trekke fram at flere av prosjektene i proposisjonen byr på muligheter for forsvarsindustrien i Norge. Regjeringen er opptatt av å styrke industriens muligheter og langsiktige rammer og oppfatter at det klart deles av komiteen. Jeg kommer for øvrig, som også representanten Tybring-Gjedde var inne på, rett fra en seremoni i dag hvor det ble signert en avtale mellom tyske KNDS og norske – og trønderske, det er jo ekstra stas – Ritek om produksjon og sammenstilling av nye Leopard 2A8 stridsvogner i Norge. Det er en svært positiv satsing og avklaring, som bygger norsk beredskap, og som vil gi og vise de industrielle mulighetene som ligger framfor oss også gjennom dette forsvarsløftet, enten ved direkte leveranser fra norsk industri eller gjennom gjenkjøps- og industrisamarbeid.

Til slutt: Dette er en historisk og viktig dag. Vi har knapt sett dette i norsk politikk tidligere. Et samlet storting stiller seg bak en plan som skal styrke forsvaret i Norge betydelig i årene som kommer. Det er en lang og grundig prosess, som gjennom dagens behandling ikke når et sluttpunkt, men er en utrolig viktig milepæl.

Noe av det første regjeringen gjorde etter regjeringsskiftet, var å sette ned forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen. En forsvarskommisjon er i seg selv ikke hverdagskost. Forrige gang var kommisjonen Kåre Willoch ledet, etter Murens fall og den kalde krigens avslutning. Nå står vi i et nytt tidsskille, og forsvarskommisjonen lyktes gjennom sitt arbeid med å beskrive alvoret og det behovet vi hadde for å styrke forsvarsevne og beredskap. Så fulgte forsvarssjefens fagmilitære råd, sikkerhetsfaglig råd, FFIs analyser, NATOs planleggingsprosess, innspill fra soldattillitsvalgte og et utall av møter, høringer og innspill fra svært mange. Sammen med departementets og regjeringens interne arbeid la dette grunnlaget for langtidsplanen.

Norge må og skal ta mer ansvar for egen og alliert sikkerhet, nasjonalt og internasjonalt. Vi må øke innsatsen for å forebygge krig. Samtidig må vi være mer forberedt på at også vi kan bli satt på den ytterste prøve.

I arbeidet med langtidsplanen har vi involvert alle partiene på Stortinget. Både statsministeren, finansministeren og jeg selv har siden oktober i fjor møtt utenriks- og forsvarskomiteen og partilederne jevnlig. Vi har orientert om prosessen, status og mulige handlingsalternativer underveis og lyttet til innspill.

Jeg vil takke alle for et godt samarbeid i prosessen og rette en ekstra takk til komitélederen. Den enstemmige innstillingen er et tydelig politisk signal om at vi nå står sammen om et forsvarsløft og et forsvarsløfte for Norges trygghet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ine Eriksen Søreide (H): Forsvarsministeren var inne på det avslutningsvis – at dagen i dag egentlig ikke er noe sluttpunkt, men en milepæl. Jeg vil nesten si det er et startpunkt for gjennomføringen av en veldig ambisiøs, men også krevende langtidsplan. Som forsvarsministeren var inne på, er ikke planen uten risiko. Den er for så vidt med en god del risikomomenter. Mange av dem kjenner vi ikke i dag. Mange av dem kjenner vi til. Et viktig gjennomslag for Høyre var nettopp derfor å lage en mekanisme som gjør at regjeringa årlig rapporterer tilbake til Stortinget på et sett med risikofaktorer, der det skal rapporteres om både status, framdrift, utfordringer og risiko. Det mener jeg er en viktig måte å kontrollere på at de store midlene, det store ansvaret som forsvarssektoren nå får, blir fulgt opp på en god måte. Mener forsvarsministeren også at dette er et godt instrument for å kunne følge, kontrollere og gjøre eventuelle endringer?

Statsråd Bjørn Arild Gram: Vi er enige om at det er risiko ved gjennomføring av et så stort forsvarsløft. Jeg pekte på noen av de forholdene, som egen gjennomføringsevne, eksterne forhold knyttet til prisutvikling, evnen til å rekruttere, osv. Det er utrolig viktig at vi har et bevisst forhold til det, ikke minst når vi nå skal omsette så mye av samfunnets og fellesskapets ressurser til forsvar, sikkerhet og beredskap. Jeg har selv satt i gang et arbeid internt i departementet knyttet til evnen vi har til å ha oversikt over status – sikre at vi har gjennomføringsevne og oversikt over utviklingen og gjennomføringen av planen. Det er klart at man i tillegg – utover det som nok også vil ligge i Proposisjon 1 S og de meldingene som gis der – årlig skal rapportere til Stortinget. Det vil ytterligere forsterke oppmerksomheten om oppfølgingen av planen, og det er veldig nødvendig at vi har den oppmerksomheten.

Ine Eriksen Søreide (H): Et av de vedtakene vi fatter i dag, og som også forsvarsministeren omtalte i positive ordelag, er at vi går til anskaffelse av ytterligere ett langtrekkende luftvern for å kunne beskytte kritiske samfunnsfunksjoner og befolkningstette områder her i hovedstadsområdet mot ballistiske missiler. Som de fleste vet, vil det ta tid å anskaffe det langtrekkende luftvernet, som er av en annen karakter enn det luftvernet som kommer på kortere sikt. Det er en relativt omfattende prosess som skal ligge til grunn for valg av type luftvern og leverandør. Stortinget har i forslag til vedtak VIII bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anbefaling. Komiteen følte seg nok ikke komfortabel med å gjøre et valg der ut fra den informasjonen som foreligger nå, for det er mye mer som skal på plass. Kan forsvarsministeren si noe mer om prosessen framover for valg av luftvernsystem, for det har også et hasteaspekt ved seg, selv om det tar noe tid før det kommer.

Statsråd Bjørn Arild Gram: Det er en rekke ganske tunge materiellinvesteringsprosjekt og satsinger i langtidsplanen, og det er utrolig viktig at vi har en gjennomtenkt anskaffelsesstrategi. Jeg er enig med representanten i at vi har det travelt. Samtidig må vi gjøre grunnarbeidet. Det er vi også enige om. I det fagmilitære rådet er det pekt på at vi framfor alt – og det ligger også nærmere oss – nå fortsetter å bygge opp mellomdistanseluftvernet, særlig NASAMS-luftvernet. Det er viktig at vi fortsetter den oppbyggingen. Det er også et kompetansespørsmål, for luftvernmiljøene våre har vært nedbygd. De er nå under oppbygging, men det tar tid å bygge opp kompetansen. Vi står overfor et grunnleggende valg når det gjelder det langtrekkende, mellom en hyllevareanskaffelse internasjonalt eller en utvikling av NASAMS-luftvernet til lengre rekkevidde. Begge delene er mulig. Vi har satt i gang et arbeid med det og vil komme tilbake til Stortinget når vi har kommet lengre i vurderingene.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): La oss håpe at vi får en videreutvikling av NASAMS.

Når det er sagt: Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening har gjentatte ganger ment at departementet vurderer unntaksbestemmelsene i lov om anskaffelser, altså unntaksbestemmelsen i EØS-avtalens art. 123, altfor strengt. De mener at det er juridiske spissfindigheter som gjør at de ikke klarer å gjøre som alle andre land gjør, nemlig å finne grunner for å prioritere nasjonal forsvarsindustri ved viktige anskaffelser. Jeg har selv sett eksempler på at det skjer, og fått beskjed om at det skjer, så mitt spørsmål til statsråden vil være: Vil statsråden nå sette i gang en prosess på dette slik at dette ikke fortsetter, og at han faktisk får gjøre de beslutningene som er nødvendige for at norsk forsvarsindustri kan bidra med mer, og vil kunne prioriteres ved anskaffelser?

Statsråd Bjørn Arild Gram: Det er veldig viktig at vi lykkes enda bedre med effektive anskaffelsesprosedyrer. Det har vi jo sagt mye om i langtidsplanen. Det handler bl.a. om å utnytte handlingsrommet i statens prosjektmodell, men det er også knyttet til EØS-regelverket. Jeg er enig med representanten i det, og jeg mener vi gjør mye av det også. Jeg har egentlig laget meg en lang liste – jeg hadde ikke med meg den i dag – over nylige prosjekter som nettopp har brukt unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen. Men vi gir jo uttrykk for det i langtidsplanen, at det handlingsrommet må utnyttes, og det har jeg tenkt å følge opp også videre framover.

Ingrid Fiskaa (SV): Ikkje berre SV, men heile Stortinget er opptatt av å stoppa personellflukta frå Forsvaret, og me peikar særleg på den dårlege pensjonsordninga for dei militært ansatte som ein hovudgrunn til at folk sluttar. Her er det fleire element, men det gjeld særleg problemet med at ein har ein låg grunnløn, og at dei tillegga som er knytte til øving, seiling, trening, altså integrerte delar av stillinga, ikkje er pensjonsgjevande. No har me kome til einigheit om at hovuddelen av inntekta skal bli pensjonsgjevande, altså òg desse tillegga. Korleis vil forsvarsministeren leggja opp løpet framover for å løysa pensjonsspørsmålet, sånn at det blir lettare å behalda personell?

Statsråd Bjørn Arild Gram: Dette er et av de viktige spørsmålene knyttet til personellsituasjonen i Forsvaret. Det er ingen tvil om at det er utfordringer rundt at det er folk som slutter for tidlig. Samtidig skal vi heller ikke beskrive situasjonen verre enn den er. Det er generelt en viss turnover i norsk arbeidsliv. Vi har jo tall og analyser som viser at tilfeldig avgang blant spesialistkorpset har gått ned de siste årene, og sluttraten for spesialister er redusert. Samtidig ser vi at det blant en del yngre befal er en motsatt utvikling, så vi må ta dette på alvor, og pensjonsspørsmålet er en del av det. Da vil jeg særlig vise til et omfattende arbeid vi har hatt fra departementets side, i lag med arbeidstakerorganisasjonene, lønns- og insentivprosjektet, hvor nettopp dette med variable tillegg og mer forutsigbar arbeidstid har vært et hovedtema, og hvor det er enighet knyttet til tiltakene. Det vil være med og legge grunnlaget framover, også for bedre pensjonsløsninger.

Bjørnar Moxnes (R): Et viktig område har vært Forsvaret og totalberedskapen og det å styrke sivilsamfunnet, sikre korte forsyningslinjer, styrke matberedskapen, være til nytte for samfunnet rundt, og også på den måten ha en større beredskap hvis noe skulle skjære seg ute i verden et sted – at vi i størst mulig grad er selvforsynt og har kortreist beredskap. Det er viktig for hele samfunnet, men ikke minst for Forsvaret, og her er det et tydelig vedtak som ligger i forliket. Jeg ønsker et svar på hvordan dette vil følges opp av regjeringen.

I tillegg er det en sak i dagens avis om at Forsvaret vurderer å bruke OPS for å bygge formålsbygg framover. Det er i strid med dette forliket, så hvordan vil det følges opp av regjeringen? Dette skal jo Forsvaret i størst mulig grad stå for selv, gjennom egne bygg, ikke gjennom offentlig-privat samarbeid, som det kalles.

Statsråd Bjørn Arild Gram: Jeg er enig i at det er viktig å ruste hele samfunnet i en mer alvorlig situasjon. Det løftet vi gjør nå for den militære evnen, er helt nødvendig, men det er ikke tilstrekkelig. Det handler om sivil beredskap, om helseberedskap, om matvareberedskap. Vi er opptatt av at vi skal ha nasjonale og lokale leveranser der vi kan ha det. Vi har allerede iverksatt flere ting knyttet til det. Når det gjelder dette, er vi bundet av noen regler, men det er også et handlingsrom som må utnyttes. Det er viktig at anbud utformes og deles opp på en måte som gjør at lokale, mindre tilbydere har mulighet til å delta i konkurransen. Det finnes noen terskler i anskaffelsesreglementet, og under dem kan en gå til direkte anskaffelser. Vi har gitt oppdrag om dette i tildelingsbrev mv.

André N. Skjelstad (V): En langtidsplan som var ganske bra, har faktisk blitt enda litt bedre med det forliket som har kommet i stand. Både jeg og statsråden har tjenestegjort i garnisonen i Sør-Varanger. Da hadde vi en ganske forutsigbar nabo i øst. Det kunne være spent i deler av den perioden, men det var en forutsigbar nabo. Nå har vi en uforutsigbar nabo i øst. Det er nasjoner som har opplevd dette lenger enn oss. Det er Baltikum, i et kortere spenn, men ikke minst Finland, som hadde det en lang periode, ca. 80 år. Hva slags lærdom kan vi ta av finnenes erfaring? Det er bra det vi gjør nå på kortere og lengre sikt med tanke på Forsvaret, men vi må også ha en mentalitetsforandring, for nå har vi en helt annen situasjon ved at vi har en uforutsigbar nabo i øst, som vi aldri før har opplevd på samme måte. Det var forutsigbart under den kalde krigen, men det er det ikke lenger. Hva tenker statsråden om dette?

Statsråd Bjørn Arild Gram: Jeg er enig med representanten Skjelstad i at vi møter en mer uforutsigbar nabo i øst. Så er det klart at de historiske erfaringene som Norge og Finland har i forholdet til Russland, er veldig forskjellige, og det har nok også preget oss gjennom lang tid. Finland har utkjempet flere kriger mot Russland og Sovjetunionen, det har ikke Norge. Men vi deler grense mot Russland, og det finnene kanskje særlig lærer oss, handler om totalberedskap. Nå har finnene også hatt en alliansefrihet som har gjort at man har bygd veldig på det å være selvforsynt og skulle kunne klare seg selv. Vi har hatt NATO-alliansen som et sentralt ankerfeste i vår samlede forsvarspolitikk. Men det er klart at i den beredskapstenkningen, selvforsyningstenkningen og totalforsvarstenkningen som Finland har, ligger det mye lærdom for bl.a. Norge.

Dag-Inge Ulstein (KrF): Først vil jeg takke statsråden for involvering av rom og respekt i de forhandlingene vi har vært inne i.

Det handler også om forsvarsloven § 14 som gir hjemmel til å utvide verneplikten til også kunne gjelde personer mellom 44 og 55 år som er skikket til tjeneste, ved behov for å øke mobiliseringsevnen og den totale reserven. En samlet komité har kommet til at en bør se på muligheten for bedre å utnytte vernepliktsmassen som allerede har fått grunnutdanning. Jeg lurer på hva som er statsrådens syn på det å øke den alderen.

I tillegg er det slik at det allerede er adgang til å inngå kontrakt om frivillig tjeneste i Forsvaret, herunder Heimevernet, slik at soldater frivillig kan forlenge tjenesteplikten når de er over vernepliktig alder eller har gjennomført lovpålagt antall tjenestepliktige dager. Det er også noe en samlet komité mener bør styrkes og videreutvikles. Hvordan ser statsråden for seg at det bør følges opp videre?

Statsråd Bjørn Arild Gram: Først takk for tilbakemeldingen. Den dialogen som har vært i dette arbeidet også før framleggingen, har vært nyttig også for regjeringen.

Mitt utgangspunkt er at det er Forsvarets behov som må avgjøre personelldisponeringen. Nå skal Forsvaret vokse. Blant annet har vi behov for flere reservister, særlig knyttet til Heimevernet og til oppbygging av en Brigade Sør med noen andre deler av Forsvaret. Her er forsvarsloven nettopp endret, også med ny godtgjøringsmodell, som skal legge til rette for at vi skal ha en mer aktiv bruk av reserver. Det betyr at man selvsagt er utdannet i utgangspunktet, men at man trekkes inn for jevnlig trening, og at man har utstyr klart for folkene.

Så er det en begrensning her. Det har vi sett nå når vi har jobbet med å bygge opp Heimevernet og ta ut flere soldater. Tilgangen både på våpen og personlig utstyr legger noen begrensninger for hvor fort vi kan gå fram. Det er noen flaskehalser i anskaffelsene som legger noen begrensninger for hvor raskt vi kan gjennomføre dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.