10 gode grunner til å si Nei til norsk EU-medlemskap

Senterpartiet sier ja til internasjonalt samarbeid, men nei til overnasjonalt styre. Det er norske folkevalgte som skal ha siste ord i beslutninger som gjelder landet vårt.

Senterpartiets tre overordnede verdier for Nei til norsk EU-medlemskap:

• FOLKESTYRE

• TRYGGHET

• NASJONAL KONTROLL

10 gode grunner til å si Nei til norsk EU-medlemskap:

1.  Folkestyre:

Senterpartiets viktigste grunn til å si nei til norsk EU-medlemskap er av hensyn til det norske folkestyret. Utenfor EU kan vi fortsatt si nei til nytt regelverk fra Brussel. Dette er en grunnleggende forskjell på dagens EØS-avtale og fullt medlemskap.

Det er et viktig demokratisk prinsipp at beslutninger fattes av politikere som er valgt av folket. I EU telles stemmevekt etter landenes folketall. Små medlemsland har fått stadig mindre innflytelse på beslutninger. Det betyr at det ikke er norske folkevalgte som fatter beslutninger som blir gjeldende for Norge. Norge ville fått omtrent 1 prosent av stemmeandelen i Ministerrådet i EU. I EU-parlamentet ville Norge fått cirka15 av 720 representanter.

2.  Egne domstoler:

Utenfor EU står fortsatt Grunnloven over EU-regelverk. Norsk høyesterett er fortsatt landets høyeste domstol. Som EU-medlem ville EUs traktater, inkludert menneskerettighets-charteret, stått over Norges Grunnlov og EU-domstolen ville stått over Høyesterett på områder som angikk EU-regelverk, som er svært mye.

3.  Sikkerhetspolitikk:

EU er ingen forsvarsallianse og er like avhengig av sikkerhetsgarantier gjennom NATO som Norge er. Omtrent 80 prosent av forsvarsbudsjettet i NATO kommer fra land utenfor EU, som USA, Canada, Storbritannia, Tyrkia og Norge. EU har ingen fungerende kommandostruktur og to av tre atomvåpenmakter i NATO er utenfor EU.

Norge har allerede i dag et omfattende samarbeid med EU om forsvars-, sikkerhets- og beredskapsspørsmål. EU selv beskriver Norge som deres viktigste partner og samarbeidet dekkes av både EØS-avtalen og med bilaterale tilleggsavtaler. Norge deltar i så å si alt av EUs forsvarsindustrielle samarbeid og bredt sikkerhetspolitisk samarbeid, selv om vi ikke er medlem av EU.

4.  Handel:

Utenfor EU kan Norge selv bestemme egne tollsatser mot resten av verden. Dette innebærer at vi kan sette tollsatser som tjener norsk næringsliv og norske forbrukere, og vi kan beskytte landbruket og egen næringsmiddelindustri. Vi har også en egen stemme i WTO. Et eksempel på hvordan dette har tjent norske forbrukere er da Norge ikke innførte toll på kinesiske biler i 2024.

5.  Egne handelsavtaler:

Utenfor EU kan Norge fremforhandle handelsavtaler med tredjeland. Ettersom vi har andre handelspolitiske interesser enn EU har det resultert i at norsk næringsliv har god, og i noen tilfeller bedre markedsadgang i tredjeland enn om vi var EU-medlemmer. Et eksempel er handelsavtalen med India der norske selskaper får tollfri adgang til det indiske markedet på de fleste varer.

6.  Egen utenrikspolitikk:

Gjennom EU har EU-landa overført en god del utenrikspolitisk kompetanse til EU som sådan og til å opptre lojalt mot en felles posisjon. Selv om dette er mellomstatlig samarbeid, innebærer det at EU-land ofte må snakke med en stemme og medlemslanda har mistet mange utenrikspolitiske verktøy. Norge kan derimot stemme som vi ønsker i WTO, FN, OECD, etc., kritisere krigsforbrytelser som vi ønsker, selv velge hvem vi vil sanksjonere og mye mer.

7.  Landbruk:

Som EU-medlem måtte Norge ta del i EUs felles landbrukspolitikk og vi måtte opphevet vårt tollvern mot landbruksprodukter fra EU. Det ville bety at norsk matproduksjon blir utkonkurrert og at norsk næringsmiddelindustri ville ha insentiver til å flagge ut.

Utenfor EU står Norge fritt til å selv bestemme støttenivå til landbruket og hvordan den utformes. Den norske modellen med samvirker og landbruksforhandlinger med staten ville stå for fall hvis Norge ble medlem.

8.  Fiskeri:

I EU ville norsk fisk bli EUs fisk. Norge ville miste kontrollen over det meste av våre fiskeressurser.

EU åpner bare for nasjonal råderett over fiskeressursene i havområdene som går inn til 12 nautiske mil ut fra kysten. Havområdene mellom 12-milsonen og 200-milsonen er felles EU-hav. Her er det EU som fordeler fiskekvotene og båter fra alle EU-land kan i prinsippet fiske der. Utenfor EU har Norge fullt eierskap og råderett over fisk i norske farvann iht. havretten. Det innebærer at vi kan fordele fangstkvoter for norsk fisk slik vi selv vil. 

9.  Valuta pengepolitikk:

Som EU-medlem måtte Norge innføre euro og underlegge oss EUs pengepolitikk. Det ville være uheldig for norsk økonomi siden Norge og EU ofte har motsatte økonomiske konjunkturer, blant annet fordi Norge er en stor energieksportør mens EU importerer. Da bidrar egen valuta og rentepolitikk til å justere markedene. Uten dette risikerer vi å ende opp med massive bobler og grusomme omstillingsprosesser som Hellas.

10.  Felles budsjett:

Utenfor EU slipper Norge å bidra til EUs felles budsjett. Med dagens regler for budsjettbidrag ville Norge måtte betalt mye penger til EUs felles budsjett. Et konservativt estimat fra sommeren 2025 sa at vi ville måtte betale netto 20 milliarder i året. Dette betyr at Norge ville måtte betale mye mer over statsbudsjettet enn vi ville fått tilbake. I tillegg ville vært ansvarlige for en del av EUs fellesgjeld.