- av Britha Sangesland, som nå er praktikant i Senterpartiets hovedorganisasjon og stortingssekretariat. Hun er fra Marnardal i Agder og er 22 år. 

Formålet med panelet var å gi råd til regjeringen i saker som angikk ungdom. Ungdommens distriktspanel er forankret i Meld. St. 5 (2019–2020) «Levende lokalsamfunn for fremtiden — Distriktsmeldingen». Panelet kom frem til en rekke gode råd til regjeringen, men dessverre kom Distriktsmeldingen fra Solbergregjeringen før rådene fra Ungdommens distriktspanel var klare.

Punktene panelet kom frem til er gode og gjennomtenkte. Nåværende kommunalminister skal ta med seg punktene inn i arbeidet med de nye distriktsmeldingen. Jeg er glad for at unge blir hørt og at arbeidet Ungdommens distriktspanel blir fulgt opp.

Her er rådene fra Ungdommens distriktspanel:

1. Vi får tilgang til jobbfellesskap, arbeidserfaring og varierte arbeidsplasser
2. Ungdom skal ha desentraliserte skole- og Utdanningsmuligheter
3. Det må bli enklere å komme seg fra A til Å
4. Alle skal ha tilgang til stabilt og sikkert høyhastighets- og mobilnett
5. Virkemidler gjør det enklere å etablere bedrift og få seg bolig
6. Veien til psykisk helsehjelp må bli kortere
7. Vi tar vare på distriktenes attraktivitet med nærhet til naturen
8. Lokalsamfunnene utvikles med møteplasser og lokaler for unge gründere og frivillige
9. Ungdom må få større innflytelse lokalt
10. Beredskapen skal være tilgjengelig og trygg

For meg er det viktig at alle står fritt til å velge hvor de selv skal bo. Jeg mener det er en verdi i seg selv å kunne velge hvor og hvordan man skal tilbringe sitt eget liv. Det høres kanskje ut som noe man bare sier, men jeg mener det faktisk. Om man skal kunne bo hvor man vil, må det være en reell mulighet for at det faktisk skal kunne gå an. Og slik er det dessverre ikke alltid.

Det norske samfunnet har endret seg mye gjennom de siste 10-årene. Norge har blir mer sentralisert, i seg selv er det ikke noe galt med dette. Om folk ønsker å bo i mer sentrale strøk skal de selvfølgelig få gjøre det. Men, om det går på bekostning av de som ønsker å bo andre plasser, så mener jeg det er noe som ikke stemmer. Da snakker jeg ikke om at alle grissgrendte strøk skal ha akkurat de samme tilbudene som storbyene, men at det skal kunne tilbys et minimum. Og det minimumet skal ikke være så dårlig at det er til hinder for de som ønsker å bo der.

Mye av dette handler om økonomi. Argumentet som ofte brukes i debatter om for eksempel nedleggelse av skoler eller andre kommunale tjenester, er at «det finnes ikke nok folk her». I og for seg er dette tilsynelatende et godt argument, men bak ligger en dyster politisk agenda. Når alt kommer til alt handler det om politisk vilje. Når argumentet i første omgang er at det ikke finnes nok folk, blir spørsmålet i neste omgang hvem som ønsker å flytte til en plass som ikke kan tilby de viktigste tjenestene. Dette er en lite hyggelig spiral. Spørsmålet er egentlig: Hvordan ønsker vi at Norge skal se ut i fremtiden?

Det er ikke til å stikke under en stol at krisehåndtering har tatt mye av tid og kapasitet i departement og storting. Men mitt håp er at vi alle skal klare å holde fokus fremover. Senterungdommen og Senterpartiet har i lang tid vært opptatt av at nettopp unge skal trives bedre i distriktene, nå er tiden for at Senterpartiet skal levere.

Kommunal- og distriktsministeren er nå i gang med vår egen distriktsmelding. Denne distriktsmeldingen skal ha fokus på gode løsninger, for problembeskrivelsen hadde vi i boks for lenge siden. Ministeren reiser denne våren rundt og samler inn innspill fra hele landet, arbeidet skal sammenfattes til høsten og meldingen ferdigstilles våren 2023. Dette vil være med på å legge grunnlaget for mye av arbeidet med distriktsarbeidet de kommende årene. Jeg har troa!