Meny
Bengt Fasteraune 110624

- Det største løftet for Forsvaret på over 30 år

Forsvarsløftet er todelt. Med ny langtidsplan for forsvarssektoren rigges det for det største løftet for Forsvaret på over 30 år. Samtidig er planen et løfte til folket om å ivareta vår felles trygghet for framtiden, sa Bengt Fasteraune i Stortingets debatt om forsvarsløftet og investeringer i Forsvaret.

Bengt Fasteraune (Sp), medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, sitt innlegg i stortingsdebattene om Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 (Innst. 426 S (2023–2024), jf. Prop. 87 S (2023–2024)), samt sak Investeringer i Forsvaret og andre saker (Innst. 425 S (2023–2024), jf. Prop. 59 S (2023–2024)):

Forsvarsløftet er todelt. Med ny langtidsplan for forsvarssektoren rigges det for det største løftet for Forsvaret på over 30 år. Samtidig er planen et løfte til folket om å ivareta vår felles trygghet for framtiden. De føringene som nå vedtas, gir et godt økonomisk grunnlag og ikke minst en forutsigbarhet som kreves for så raskt som mulig å bygge opp et forsvar som over lang tid er bygget ned.

Det er likevel viktig å presisere at med det norske forsvaret har vi et godt utgangspunkt, der vi i stor grad kan bygge på fagmiljøer, våpensystemer og avdelinger som eksisterer fra før. Vi må likevel raskt fornye oss og bygge et forsvar med større volum og mer spisset beredskap. Dette er svært krevende og medfører en formidabel innsats fra alle Forsvarets ansatte, og ikke minst krever det at vi har politikere som styrer med en stødig hånd for å skape den forutsigbarheten som er nødvendig. Styring, god ledelse, en effektiv organisasjon og god resultatoppnåelse vil være avgjørende for å rekruttere og beholde folk i Forsvaret.

Regjeringen la i april fram en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Nå har regjeringen, med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, fått Stortinget med seg på samtlige deler av planen og gjennom arbeidet i Stortinget forsterket satsingen og forbedret ytelsene til Forsvaret. Dette er historisk. Alle partiene på Stortinget stiller seg bak en omfattende forsvarssatsing. Det har vært gode samtaler, diskusjoner og forhandlinger med alle partier, og jeg er stolt over hva vi nå har klart å få til sammen. Gjennom et bredt forlik sikrer komiteen en langsiktig forpliktelse fra alle partier om å styrke Norges forsvarsevne de neste årene. Enigheten betyr at det skal brukes 611 mrd. kr mer på forsvar av Norge de neste tolv årene, til sammen 1 635 mrd. kr som skal brukes på Forsvaret i perioden. Det forplikter.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon viser behovet for å ta grep som styrker operativ evne på kort, mellomlang og lang sikt. Våre sikkerhetspolitiske omgivelser er varig endret. Krig i Europa, Midtøsten og Afrika samt tilspisset global konkurranse om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt legger føringer for både innenriks og utenrikspolitiske prioriteringer.

Siden 1949 har NATO vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Norge har et medansvar for å forme og utvikle NATO. NATOs 2-prosentmål er på plass allerede i inneværende år. I løpet av perioden vil vi være tett oppimot 3 pst. Langtidsplanen styrker vårt nasjonale forsvar og sender et viktig signal til våre allierte. Med Sverige og Finland som nye medlemmer i NATO skal det nordiske samarbeidet styrkes.

Det nordiske samarbeidet vil være sentralt når nye forsvarsplaner skal operasjonaliseres, og er et resultat av alvoret som siger innover oss. Når Finland, med Russland som nærmeste nabo, nå velger NATO som sikkerhetsplattform, er det et tydelig og konkret bilde av den alvorlige situasjonen i Europa. Alliert tilstedeværelse og mottak av allierte er avgjørende for norsk sikkerhet. Det er samtidig viktig at det norske forsvaret har flere bein å stå på.

Senterpartiet i regjering er opptatt av trygghet i hele Norge og nasjonal kontroll. Dette innebærer at regjeringen skal sikre et styrket nasjonalt forsvar og en helhetlig tilnærming til nasjonal sikkerhet, inkludert en styrking av evnen til å tenke strategisk, langsiktig og på tvers av sektorer.

Kort tid etter at Senterpartiet gikk inn i regjering, og før Russlands invasjon av Ukraina, ble det satt ned en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Målet var å vurdere Norges sikkerhetspolitiske utfordringer og samlede beredskapsressurser, for så å gjøre målrettede tiltak. Arbeidet med forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen har gitt kraftige og svært tydelige føringer – for mange overraskende tydelige signaler. Føringene er og har vært grunnlaget for Forsvarsløftet og dagens vedtak, som legger grunnlaget for Forsvaret i mange tiår framover. Det er et beredskapsmessig paradigmeskifte i det norske samfunnet. Det Stortinget enstemmig vedtar i ettermiddag, vil være viktig og førende for den totale beredskapsplanleggingen i hele Norge.

Trygghet krever nasjonal kontroll og ikke minst at beredskap blir en del av hverdagen på en helt annen måte enn før. Alle må føle at de er med og bidrar. For å lykkes med tryggingen av hele landet må Forsvaret i vesentlig større grad enn de siste årene ses i sammenheng med den nasjonale totalberedskapen og samfunnssikkerheten. Derfor er Senterpartiets satsing på politi, sykehus, brann og redning over hele landet også en del av samfunnssikkerheten som skal trygge Norge i tiden framover. For å lykkes med dette kreves det et distriktsløft som sikrer tilgang til folk og ressurser der Forsvaret og annen beredskap nå skal bygges opp. I løpet av 2024 skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om totalberedskap. Sammen sikter både totalberedskapsmeldingen og langtidsplanen for forsvarssektoren på å presentere tydelige strategiske grep for å øke samfunnets motstandskraft.

For å styrke et forsvar som over tid er blitt rustet ned, er det helt avgjørende at grunnmuren bygges opp. Derfor prioriterer regjeringen et betydelig personell- og kompetanseløft. Fram mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4 600 flere vernepliktige, 13 700 flere reservister og 4 600 flere ansatte. Grepene vi tar, tilrettelegger for raskere og større vekst i Forsvaret. Det innebærer en styrking av landmakten, fornying av kapasiteter i Sjøforsvaret, mer luftvern og mer midler til Forsvarets eiendom, bygg og anlegg.

Forsvaret må ha evne til å beskytte Norge mot angrep på både militære og sivile mål. Dette innebærer evnen til å beskytte viktig militær og sivil infrastruktur mot angrep fra kryssermissiler, kortrekkende ballistiske missiler og ubemannede systemer. Kampfly, droner, fregatter og ubåter bidrar samlet til å beskytte både militære og sivile mål mot angrep fra luften.

Andøya blir helt sentral i forbindelse med utvikling av ny dronestrategi. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og utvikling innen missil- og våpenteknologi gjør en betydelig satsing på bakkebasert luftvern til en sentral del av Forsvarsløftet. Det er politisk enighet mellom partiene om at man må skaffe ytterligere et langtrekkende luftvern, også utover regjeringens forslag, med mål om å kunne gi bedre beskyttelse til sivilbefolkningen. Anskaffelsen av ytterligere langtrekkende luftvern vil kunne legge til rette for permanent beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden.

Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med helikoptre med anti-ubåtkapasitet, nye ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil 10 store og 18 mindre fartøy. Gjennom forhandlinger på Stortinget ble det også besluttet å utløse opsjon på ytterligere en ubåt, slik at vi anskaffer totalt seks nye ubåter – en klok beslutning som gir økt handlefrihet for en svært viktig strategisk kapasitet, både nasjonalt og ikke minst internasjonalt.

Samtidig gjennomføres en kraftig styrking av Hæren og Heimevernet med mer kampkraft. Hæren utvikles fra én til tre brigader, én i Finnmark, én i Troms, og én ny Brigade Sør. Den styrkes også med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til Hæren og spesialstyrkene.

Heimevernet økes til totalt 45 000 soldater. Heimevernet med sitt territorielle ansvar er fotavtrykket i hele Norge og styrkes med flere soldater, nye kapasiteter for panserbekjempelse og bærbart luftvern samt mer trening og øving. At hvert HV-område nå tilføres et ekstraverv for å støtte områdesjefene er også et viktig grep for å styrke planlegging og gjennomføring av årets trening og ledelse av operasjoner. Antall heimevernsdistrikter økes til tolv ved å gjenopprette Agder HV-07, samtidig som det etableres en ny innsatsstyrke særlig dedikert til operasjoner i Finnmark, med utgangspunkt i HV-02, og to nye innsatsstyrker i henholdsvis HV-09 og HV-12 for å ivareta operasjoner langs kysten. Gjennom lokal kunnskap og tilstedeværelse i hele landet er Heimevernet viktig for å hevde norsk suverenitet og forsvare norsk territorium. I tillegg er Heimevernet en veldig gripbar ressurs, som vi kan bruke på mange andre områder, noe som vi ser klart og tydelig i den støtten som vi nå gir til Ukraina i deres kamp.

Å sikre tryggheten for innbyggerne i det langstrakte landet vårt vil alltid være vår viktigste prioritet. Vi i Senterpartiet er glad for at et samlet storting stiller seg bak samtlige punkter i regjeringens forslag til langtidsplan.