Meny
Sigbjørn Gjelsvik i Stortinget 2. desember 2021

- En ny plan for Norge

Publisert: 06 12 2021

- Vi har en ny plan for Norge, som innebærer at vi skal redusere forskjellene mellom folk, at vi skal bidra til å se dem som har det mest krevende, og at vi skal ha målrettede tiltak for å forsøke å bidra til at noen av dem som har vært utenfor arbeidslivet, ikke minst noen av dem som har vært lenge utenfor arbeidslivet, kommer i arbeid, sa Sigbjørn Gjelsvik i Stortinget.

Innlegg av Sigbjørn Gjelsvik, finanspolitisk talsperson i Senterpartiet i sitt innlegg med replikkordskifte i Stortinget 2. desember om innstillinga frå finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022.

Norge har fått en ny regjering med en ny plan for Norge. Jeg er glad for at Senterparti- og Arbeiderparti-regjeringen har landet en god budsjettavtale med SV.

Vi har en ny plan for Norge, som innebærer at vi skal redusere forskjellene mellom folk, at vi skal bidra til å se dem som har det mest krevende, og at vi skal ha målrettede tiltak for å forsøke å bidra til at noen av dem som har vært utenfor arbeidslivet, ikke minst noen av dem som har vært lenge utenfor arbeidslivet, kommer i arbeid.

Vi skal ha en politikk for å se hele Norge, for å ha målrettede ordninger for å ivareta dem som bor ytterst, dem som ikke har så mange talspersoner til å kjempe sin sak, og som ikke har overskrifter i avisene hver eneste dag om sin situasjon og det livet de lever. Vi har en regjering som skal se både dem som har en krevende situasjon økonomisk, og dem som bor ytterst geografisk.

Vi skal bidra med offensive tiltak for å bidra til en grønn omstilling i Norge, som både bidrar til å kutte klimagassutslipp, og som samtidig gjør det på en måte der vi ser det landet vi har, sånn at vi kan gjøre det til en politikk der vi også bidrar til å skape arbeidsplasser og økte verdier for framtiden, og der vi ser Norge og det mangfoldige Norge gjennom politikken.

Det er krevende tider for mange i Norge ved inngangen til vinteren i år, ikke minst på grunn av de kraftig økende strømprisene. Det er ingen enkle løsninger på den situasjonen som har oppstått, og som vi har arvet etter den regjeringen og det flertallet som har sittet i åtte år. Men den nye regjeringen har allerede tatt grep umiddelbart for i hvert fall å prøve å gjøre hverdagen litt bedre for noen av dem som strever mest, bl.a. gjennom konkrete reduksjoner i elavgiften. Det blir snakket om at dette er lite snakket om og lite målrettet – vel, for dem det gjelder, har det betydning å få den laveste elavgiften i vintermånedene siden midten av 1990-tallet.

Vi må også komme med andre og målrettede tiltak overfor noen av dem som har det mest krevende. Noe av det vi er veldig glad for å ha fått på plass gjennom budsjettprosessen, er at vi har fått reversert en del av de usosiale kuttene som er blitt gjennomført de siste åtte årene med høyreregjeringen og støttepartiet Fremskrittspartiet – ordninger som har rammet både uføre, arbeidsledige og barnefamilier. Vi har også en rekke tiltak for å gjøre hverdagen lettere for barnefamiliene neste år gjennom å redusere kostnader for barnehagebarn og SFO-barn med nærmere 1 mrd. kr. Det har en betydning, og alle tiltak i sum vil selvsagt ha en effekt for de ulike familiene.

Tilsvarende stiller vi opp med ulike tiltak for noen av dem som bor rundt forbi i Norge. I stedet for å gjøre som den avgåtte regjeringen, som la opp til at en skulle øke fergeprisene igjen, legger vi opp til at en skal redusere dem ytterligere – ikke bare gjennom en generell reduksjon, men også gjennom å gå målrettet inn, gjennom å si at i noen av de samfunnene der det er størst behov for ferge, skal vi ha en plan for å gjøre fergene gratis. Det vil bety mye for dem som bor der. I et stort statsbudsjett vises det knapt, men for dem som bor der ute, vil det være en stor nyhet – ja, det vil være en revolusjon i hverdagen deres.

Vi har også andre målrettede tiltak for å styrke distriktspolitikken. Det er en klar styrking av et lokalt, tilstedeværende politi, styrking av bredbånd, styrking av havner og farleder, styrking av borteboerstipend. På område etter område har vi en styrking. Vi vil se hele Norge, vi vil redusere forskjellene, og vi vil også ha en målrettet politikk for å sørge for en grønn omstilling av Norge, der vi skaper arbeidsplasser og styrker grunnlaget for vekst i framtiden i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Helge Orten (H): Jeg registrerer at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har et felles anmodningsforslag som er fremmet som løst forslag nå i dag. Det ble en budsjettenighet allerede på mandag, for tre dager siden. I dag fremmes et nytt anmodningsforslag om en mer målretta og treffsikker ordning for dem som nå sliter med høye strømregninger. Det er for så vidt noe vi er enig i og også har lagt til rette for i vårt forslag, gjennom en mye mer målretta ordning enn det regjeringa i utgangspunktet har i sitt budsjettforslag.

Men spørsmålet mitt er jo: Hva er det som har skjedd i løpet av disse tre dagene, hvilken ny informasjon er det som tilsier at det en var enige om på mandag, ikke er så treffsikkert lenger, slik at en nå må ha et anmodningsforslag til egen regjering om egentlig å rette opp den politikken en var enige om for tre dager siden? Er det en erkjennelse av at den politikken er for lite treffsikker og målretta, og at en nå må ha et nytt vedtak for å rette opp den politikken?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Vi har et flertall, og vi har en regjering som målrettet hver eneste dag jobber for å finne nye og bedre løsninger for å møte den kraftfulle situasjonen som folk merker, med høyere strømpriser. Fra å ha hatt et flertall som hadde en energiminister som sa at en var lei av lav strømpris, som jobbet for høyere strømpris, som målrettet også økte elavgiften med mellom 40 og 50 pst. i løpet av sin periode, har en nå en regjering som tar på alvor de økte strømprisene. En har redusert elavgiften med 3 mrd. kr – noe jeg registrerer at representanten Ortens parti er imot – og har samtidig mange målrettede tiltak for å ivareta dem som er svakest i samfunnet, rette opp usosiale kutt. Men vi vil gjøre mer, og vi vil se på nye løsninger for også å kunne treffe dem som er spesielt hardt rammet, ytterligere – med gode tiltak.

Helge Orten (H): For å forfølge dette litt videre: Budsjettenigheten kom på mandag. Der bruker Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i et felles budsjettforslag 3 mrd. kr på en flat reduksjon av elavgiften. Det er selvfølgelig hyggelig for oss alle, som får en reduksjon av elavgiften, men hvis en da var opptatt av at det skulle være en mer målretta ordning, hvorfor la ikke budsjettpartnerne fram det i budsjettforliket allerede på mandag? Dette er jo en kjent situasjon. Man hadde f.eks. 3 mrd. kr en kunne omdisponere, som kunne vært brukt mye mer målretta. Vi har lagt fram vårt forslag, som viser at det går an å målrette dette på en helt annen måte, og vil be regjeringa følge opp det. Jeg er for så vidt glad for at regjeringa har endret kurs på dette området, og at en nå ser behovet for en mer målretta ordning som treffer bedre for dem som trenger det mest.

Hva er det som har skjedd i løpet av disse tre dagene som gjør at en nå har endret mening om dette?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): For det første: Når strømprisen går oppover og strømavgiften over de senere årene har gått kraftig opp, gjennom Høyre-Fremskrittsparti-styre, er det målrettet å redusere avgiften. Så kan de av oss som har høye inntekter og høye formuer – nå skal jeg ikke inkludere meg i dem som har høye formuer, men jeg har iallfall per i dag rimelig høy inntekt – tåle å betale noe mer av vår inntekt og vår formue i skatt. Det er en målrettet politikk for å ivareta hverdagen for vanlige folk i Norge og samtidig at de som har rygg til å bære, kan bidra noe mer til fellesskapet.

I tillegg jobber vi målrettet med ordninger som kan ivareta dem som er svakest i samfunnet, de som sliter med høye strømregninger, gjennom ytterligere tiltak. Det ligger en del i budsjettavtalen allerede, men vi jobber målrettet hver eneste dag og vil komme med nye initiativ fra regjeringens side.

Terje Halleland (FrP): I går utfordret jeg fiskeriminister Bjørnar Skjæran på en skuffende satsing på maritim sektor og nettolønnsordningen. Han kunne da fortelle at regjeringen hadde andre gode formål som en ønsket å prioritere, som brillestøtte og tannhelse, framfor å prioritere nettolønnsordningen. I valgkampen var Senterpartiet både høye og grønne og lovet en styrking av nettolønnsordningen. Så mitt spørsmål er: Deler Senterpartiet den prioriteringen som Arbeiderpartiet her viser til, eller husker fremdeles Senterpartiet deler av budskapet sitt fra valgkampen om å styrke maritim sektor og fjerne taket i nettolønnsordningen?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Det som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har gjort i budsjettavtalen, også med støtte fra SV, er å sørge for å reversere store kutt i nettolønnsordningen, i vesentlige deler av den, i det som ble lagt på bordet fra vår side – noe som ble satt pris på av både sjømannsorganisasjonene og andre langs kysten – sånn at en skal vite at det er bedre ordninger til neste år enn det som den avgåtte regjeringen, som representantens parti var støtteparti for, la opp til.

Vi har også andre viktige satsinger knyttet til maritim sektor, både satsing på grønn skipsfart, havner og farleder, miljøvennlige havner osv., en kraftfull satsing på kystformål, som ikke lå inne fra den avgåtte regjeringens side.

Kirsti Bergstø (SV): Jeg deler gleden til representanten Gjelsvik over den snuoperasjonen som er i gang for mindre forskjeller og mindre utslipp. Og det er helt nødvendig når vi ser på de utfordringene som står i kø. Representanten selv var innom det med strømprisene som nå truer industrien og tynger folk. Det er jo et resultat av at vi er påkoblet og til dels underlagt et europeisk fritt marked, der vi eksporterer kraft og importerer høye priser. Vi ser også at den store markedsdominansen i boligsektoren gjør at spekulasjon settes over trygghet, og vi ser en utfordring med klima- og naturkrisen som truer både livsgrunnlag og matproduksjon.

Da lurer jeg på om representanten Gjelsvik deler SVs syn på viktigheten av enda større grep for økonomisk omfordeling, men også det å bremse markedsmakten, ta politisk kontroll og styrke demokratiet i løsningene for framtiden.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Jeg synes det var et veldig godt spørsmål fra representanten Bergstø. Jeg synes også at SV og regjeringspartiene har funnet fram til gode løsninger i budsjettavtalen, både for å sikre kraftigere omfordeling og for å sikre mer kraftfulle tiltak for en grønn omstilling i fellesskap. Jeg synes at vi, fra hver vår kant, har kommet med gode forslag som vi i fellesskap har kunnet stå sammen om, og som vil bidra til et bra budsjett – et kjempebra budsjett – for Norge for neste år.

Når det konkret gjelder den situasjonen som går på kraft, er det helt åpenbart at den situasjonen krever ulike tiltak, noe som også regjeringspartiene allerede i Hurdalsplattformen har sagt er viktig å se på. Vi må både se på hvordan vi kan dempe effektene av de høye strømprisene på kort sikt, men vi må også gå inn og se på hva vi kan gjøre over tid for å få strømprisene under kontroll, også i forhold til det europeiske markedet.

Sveinung Rotevatn (V): Det er mange punkt i dette budsjettforliket som ein kunne få lyst til å stille spørsmål om, og eg vel å stille spørsmålet til Senterpartiet: Kva i all verda er det Senterpartiet har imot private barnehagar? For av dei mange einigheitspunkta som ligg i dette forliket, så ligg det bl.a. – i tillegg til at ein skal vurdere å utgreie om ein skal fjerne all kommersiell drift innan velferdstenesta, men det er no så – at ein også skal innføre eit lovforslag der ein innfører ei meldeplikt til kommunen når eigedomsretten til ein barnehage vert overført til andre enn staten. Så viss nokon som eig ein barnehage, skulle finne på å selje han til nokon andre enn staten, då skal ein melde frå til kommunen – og ikkje berre skal ein melde frå; det skal også vere ein forkjøpsrett for kommunen. Så viss ein familiebarnehage vert overført til neste generasjon, f.eks., skal altså det offentlege kome inn og kjøpe opp heile barnehagen.

Så eg spør: Kva er det Senterpartiet har imot private barnehagar?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Nå er jo det en interessant replikk fra representanten Rotevatn si side. Det er jo mye som vi, hver på vår kant, har blitt kritisert for i politikken de senere årene. Men akkurat når det gjelder private barnehager, deler vi jo en del av den kritikken når det gjelder årets budsjett, hvis en mener at det er kritikkverdig, og det er at den avgåtte regjeringen kuttet i pensjonstilskudd for private barnehager, fra 13 til 11 pst., og vi gikk fra 11 til 10 pst. Vi mener at det er riktig å gjøre, og har registrert at det har blitt møtt med kritikk, men det er altså noe som både den avgåtte regjeringen, som representanten Rotevatn var en del av, gjorde, og som vi også har fulgt opp.

Når det konkret gjelder de ordningene for meldeplikt ved salg av barnehager, vel, det skal en finne gode løsninger for, og det kan neppe være den store utfordringen at en skal etablere et slikt system for å ha gode løsninger ved salg av private barnehager.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.