Engasjement kan bety at man er bundet til noe eller har en forbindelse med noe eller noen. De senere år, ifølge Store norske leksikon, betyr engasjement også en sterk følelsesmessig tilknytning til en sak man går sterkt inn for.
- av Trine Fagervik, fylkesleder i Nordland Senterparti
Det er ikke mangel på saker å engasjere seg for, - spesielt ikke etter åtte år med sentralisering under Solbergregjeringen.
Jeg lar meg engasjere. Det har jeg alltid gjort når jeg tenker meg om. Som barn engasjerte jeg meg i det meste som skjedde hjemme på gården, det være seg foring av kalver, lamming, luking i jordbærlandet med farmor eller lefsebaking. Jeg lærte å bøte laksenot, smøre snitter når farmor skulle ha møte i Sanitetsforeninga, var med i dugnadsarbeid med ungdomslaget, jeg melket kyr og kjørte traktor. Jeg engasjerte meg, fikk ansvar og tok ansvar.
Jeg lærte tidlig å ta ansvar for eget liv, for fellesskapet og for naturen.
Jeg studerte lærerutdanning ved den nå fusjonerte Høgskolen i Nesna. Der fikk vi kjenne lærernes og studiestedets engasjement for den enkelte student. Det ble lett å engasjere seg i studie - og studentaktiviteter og i lokalsamfunnet. På Nesna ble man utdannet lærer, men man ble også et lokalsamfunnsmenneske. Som lærer, spesielt i distriktene, er det viktig å kunne bidra til fellesskapet utover lærergjerningen. Jeg har et sterkt engasjement for Nesna. For den lærerutdanninga som foregikk der, men også bygging av hele mennesket som etter utdanninga var rustet til å være 24-timers menneske hvor som helst rundt om i landet.
Jeg har et minne fra et friminutt på barneskolen. Jeg vet som voksen at minnet er fra den siste mandagen i November 1994. Jeg er 11 år og går arm i arm med ei klassevenninne rundt sløydbrakka på skolen og roper «NEI til EU». Vi hadde tidligere fått omvisning inne i sløydbrakka som ble brukt som valglokale denne dagen. Jeg forsto lite av hva som hendte, men visste nok til å forstå at dette var en viktig dag. Engasjementet rundt oss var stort.
Da jeg flyttet hjem og stiftet familie ble mitt politiske engasjement vekket. Som tilbakeflytter og nybakt mamma ble jeg engasjert av mangel på barnehageplasser. Jeg kom overaskende inn i kommunestyret i 2011, etter å ha fått mange kryss på valgsedlene. Fast plass i formannskapet og mange nye barnehageplasser ble det. Raskt økte engasjementet for mer enn barnehageplasser.
Som mamma er det viktig for meg å lære barna mine å engasjere seg. Å undre seg og skape noen sammen gir god grobunn for engasjement. Akkurat nå er det påskefeiringen som engasjerer oss. Hyttetur på fjellet, egenproduserte fiskekaker på bålet og lammelår fra fjorårets krattryddere. Tradisjoner jeg gledelig lar gå videre til neste generasjon.
Hytta vår, som ungene sier, kjøpte foreldrene mine etter at jeg hadde flyttet hjemmefra. Den har likevel, i løpet av 20 år, blitt et viktig samlested for familien og har allerede gitt oss nye tradisjoner. Hytta og hjemme bærer ulike kulturer, selv om det er forholdvis kort vei imellom. Her hjemme bor vi i «fjærsteinan» ut mot kysten. Med ville fjellandskap og tørrfisklukt. En venn sa, etter å ha kjørt en svingete og dårlig fylkesvei for å komme på besøk, - «jeg skjønner hvorfor du er med i Senterpartiet».
For å komme opp på hytta kjører vi halve veien på en ny og strak E6. Fortsatt gjenstår flaskehalser før veien kan kalles ferdig oppgradert og har en standard som kan aksepteres, så engasjementet for bedre veier lever også videre. På skiturene vi har foran oss kan jeg forvente å finne reinkadavre tatt av jerv, ørn og andre rovdyr. Jeg er glad Fylkesårsmøtet i Nordland Senterparti i helga vedtok en resolusjon om å sikre reindriftens og beitenæringens eksistensgrunnlag. Det er lett å la seg engasjere når ei næring og en kulturbærer er i krise.
Jeg kan vel egentlig oppsummere at jeg blir engasjert av det meste som skjer rundt oss nå. I innledningen min til fylkesårsmøtet snakket jeg om valget vi står foran. Et verdivalg over hvilket Norge vi skal bo og leve i. Jeg tok et skritt utenfor komfortsonen og sang noen vers av Terje Nilsens «Æ og min elskede» til bortimot 200 tilhørere på TEAMS. Ikke fordi jeg blir engasjert av å synge til en dataskjerm, men teksten i visa sier mye om hvorfor jeg er engasjert akkurat nå. «Men, det e nu det må skje, det e nu vi e te».
Og det er jo det vi jobber med nå. Med et stortingsvalgsprogram som skal vedtas, der vi tar hele Norge i bruk. Slik kan kanskje neste generasjon bo her ute, der hav møter himmel, i enden av en fylkesvei som fortsatt brøytes. Så får vi se da, om neste generasjon også lærer å bøte laksenot, eller om den tradisjonen får dø ut. Om engasjementet til Senterpartister landet over holder fram har jeg håp om gode tider. Både for tradisjonene våre, og for ny god politikk som ser hele landet.