I forrige uke ble regjeringen og støttepartiet FrP enige om årets kommuneproposisjon, revidert nasjonalbudsjett og en ny krisepakke. Dersom man ser avtalene i sammenheng tegner det seg et klart bilde. Kommunene og fylkene har nok en gang blitt sviktet av Høyre, FrP, KrF og Venstre.
Landets kommuner var allerede før korona-pandemien i en vanskelig situasjon. Nesten halvparten av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2019 og netto lånegjelden økte med 30 milliarder på et år. Samtidig satt Høyre, FrP, Venstre og KrF helt stille i båten.
På toppen av dette kommer tap knyttet til pandemien. I følge KS kan tapene for kommunesektoren bli så store som 20 milliarder. Krisepakken fra regjeringen er ikke i nærheten av å dekke dette. Den hjelpa som kommer er kanskje nok til å holde en del kommuner flytende fram til neste budsjett skal vedtas til høsten, men da blir det fort bråstopp.
Senterpartiet har derfor foreslått 9,3 milliarder mer enn regjeringen og FrP i den siste krisepakken og i revidert nasjonalbudsjett, penger som sårt trengs ute i kommunene. Dessverre for innbyggerne i norske kommuner fikk vi ikke flertall for dette.
Vil bety kutt
Konsekvensene av manglende hjelp til kommunene kommer til å bli store. De tvinges nå til å kutte i grunnleggende tjenester som skoler, barnehager og sjukehjem i et enda høyere tempo enn tidligere under Høyre og FrP sitt styre. Dette går til slutt ut over innbyggerne som vil få et dårligere tilbud i hele Norge.
Senterpartiet mener denne våren var en gyllen mulighet for å løfte både kommunene og næringslivet i hele Norge. Hadde kommunene fått penger kunne de vært en motor i motkonjunkturpolitikken. Men istedenfor å ha muligheten til å bygge en ny skole fortsetter nå den samme gamle nedleggingsdansen.
Få lokale folkevalgte
Fjorårets valgresultat ga 138 Senterpartiordførere og like mange Senterpartirepresentanter i fylkes- og kommunestyrer som alle regjeringspartiene har til sammen. Høyre, som nå kun har 35 ordførere, har de siste årene brydd seg stadig mindre om kommunenes økonomi. Det betyr hvert år nedlagte barnehager, skoler og sykehjem.
Regjeringen overlater til kommune- og fylkespolitikere å ta ansvaret for de upopulære kuttene, selv om det er regjeringen og FrP som har skylden. Det er en urettferdig behandling av byer og bygder hvor både innbyggere og folkevalgte kjemper hardt for å sikre best mulige oppvekstsvilkår for sine barn og en verdig alderdom for sine eldre.
Vårt forslag
Senterpartiet la i våre forslag for revidert nasjonalbudsjett og den siste krisepakken inn 9,3 milliarder mer til kommunene enn regjeringen. Av dette er 1 milliard øremerket satsing på fylkesveger, noe som ville gitt et stort løft i hele landet. 1,2 milliarder er knyttet til økt overføring til kystkommunene fra havbruksfondet. En generell økning av rammene til kommunene ville også hjulpet kommuner og lokale bedrifter i hele landet gjennom en tøff situasjon. Senterpartiets politikk gir gode tjenester nær folk som igjen gir trygghet og forutsigbarhet i hverdagen.
Tall for din kommune
I dette dokumentet finner du en oversikt over hvordan vårt forslag til økte rammer for kommunene ville slått ut for din kommune neste år.
- Tallene er hentet fra tabell 2 her: https://www.statsbudsjettet.no/Revidert-budsjett-2020/Budsjettsporsmal/Kommuneokonomi/Senterpartiet45/?query=&parti=&sort=date#hopp96572