På et overfylt kontor i Stortingets nabobygning sitter han, Per Olaf Lundteigen. Tett omkranset av et utall hyllemeter med sakspapirer, notatblokker, gamle avisutklipp og innrammede bilder som vitner om et levd stortingsliv. 17 år på Buskerud-benken har det blitt så langt, de siste seks som medlem i arbeids- og sosialkomiteen.
– Det var et helt bevisst valg at jeg nok engang prioriterte arbeids- og sosialkomiteen. Der kommer det mange politiske konflikter mellom Senterpartiets Samholds-Norge og Høyres Forskjells-Norge, sier Lundteigen.
Arbeids- og sosialkomiteen har ansvar for ca. 1/3 av utgiftene på statsbudsjettet. Sakene handler kort oppsummert om spillereglene i arbeidslivet. Og hvilke sikringsordninger vi skal ha for de som er helt eller delvis ute av arbeidslivet. Ideen om at samfunnet skal ha et godt sikkerhetsnett sitter langt inne i Lundteigens ryggmarg.
– Stortingets rolle er å legge til rette for fellesskapsløsninger sånn at vi greier å få med hele flokken. Jeg fikk et råd fra presten i Loppa kommune om at man må stille opp for de menneskene som bor ytterst. For meg betyr det både de som bor ytterst geografisk, men også ytterst sosialt.
Dermed har han nok å holde fingrene i. Gårdbrukeren fra Vestfossen mener dagens regjering svekker tryggheten i arbeidslivet.
– Høyre-politikk innebærer å legge til rette for et stadig mer fleksibelt arbeidsliv som gir større utrygghet for arbeidsfolk. For Senterpartiet er velorganisert arbeidsliv grunnlaget for et trygt familieliv, sier Lundteigen.
I vår var han saksordfører for det som statsminister Erna Solberg omtalte som sitt største tap i stortingssesjonen 2017-2018. Lundteigen har omtalt det som «arbeidslivets gampesyre», som må rykkes opp med rota. Det han sikter til er ansettelsesformen «fast ansatt uten garantilønn» i bemanningsbyrå. Nå er det slik at et bemanningsbyrå ansetter en person fast, men lar være å betale lønn mellom to oppdrag. I realiteten blir vedkommende en tilkallingsvikar.
Den 4. juni bestemte derimot et flertall på Stortinget at denne ansettelsesformen er ulovlig fra 1.1.2019. I tillegg fikk ikke regjeringa flertall for at bemanningsbyråene kunne ansette folk på midlertidig basis. Dette ville blitt en særordning for bemanningsbyråene.
– Vi bestemte oss for å vinne denne saken. For å få til det måtte vi jobbe solid over lang tid og legge stein på stein. Strategien vår var å være saklige, grundige og lage en bred allianse. Vi hadde nær kontakt med de dyktigste folkene både i LO og Fellesforbundet – og kombinerte det med meget dyktige folk innenfor Byggenæringens Landsforening i NHO. Ergo hadde vi med folk både fra arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Begge parter er opptatt av faste ansettelser. Det gir grunnlag for praksisopplæring og fagutdanning. På lengre sikt ville bemanningsbyråenes ansettelsesform underminere den fagutdanningen vi har i Norge, og vi ville da ha kommet i den situasjonen at vi ikke hadde tilstrekkelig med utdannede fagfolk,sier Lundteigen og sikter til at det allerede er mange yrker som sliter med å rekruttere norske ungdommer.
– Du ser det både blant gartnere, tømrere og murere. Grunnen er at ungdommer ikke ser på disse yrkene som tilstrekkelig trygge framtidsyrker med en god inntekt og en rimelig sosial status. Og det var dette som var kjernen i denne saken for oss: vi vil heve anseelsen og respekten for de praktiske yrkene og få fram at alle yrker er et fag, sier han.
Å vinne dette slaget var viktig. Men ingen selvfølge.
– Du møter motkrefter som sier at vi er nødt til å ha et mer fleksibelt arbeidsliv. Som mener vi må ha et arbeidsliv som i større grad er tilpasset arbeidsgivers situasjon. Det innebærer en mer og mer brutal konkurranse fra land som har et lite regulert arbeidsliv.
I tiden som kommer fortsetter kampen for et godt arbeidsliv for Senterpartiets mann i arbeids- og sosialkomiteen. Den store saken framover blir å regulere arbeidsinnvandring innen EØS-området utenfor Norden.
– Vi vet av erfaring at fri arbeidsinnvandring fra EØS-land, med elendige lønns- og arbeidsvilkår og stor arbeidsledighet, underminerer norske lønns- og arbeidsvilkår i stadig flere yrker. I tillegg blir det nærmest umulig å øke yrkesandelen for folk med nedsatt arbeidsevne, forteller Lundteigen.
Basert på mengden dokumenter på kontoret ser det ikke ut til at han blir arbeidsledig med det første.