Meny
Bli medlem

- Massiv sentralisering av rettstjenestene

Sist endret: 27.09.2020

1. oktober la Domstolkommisjonen frem et forslag om ny domstolsstruktur. Kommisjonen foreslår en kraftig sentralisering av domstolstrukturen ved å legge ned to tredjedeler av Norges tingretter og jordskifteretter. Forslaget var ikke overraskende. Kommisjonens mandat fra regjeringen kan vanskelig tolkes på annen måte enn at kommisjonen skulle fremme forslag til sentralisering av domstolene, skriver stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl.

- av Emilie Enger Mehl, Stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av Justiskomiteen

Rapporten er første del av et større arbeid. Domstolkommisjonen ble satt ned i 2017, og skulle opprinnelig gjøre en helhetlig vurdering av forhold som oppgaver, digitalisering, sikkerhet, ressurser og uavhengighet i en samlet rapport i 2020. På bakgrunn av dette skulle en ny struktur foreslås.

I 2018 bestemte regjeringen plutselig at en utredning om struktur skulle løsrives fra resten av utredningen og framskyndes til 1. oktober 2019, før det er vurdert hvilke oppgaver domstolene skal løse og hvordan de kan løses mest effektivt. Det er påfallende at utredningen kommer like etter kommunevalget. Det er også verdt å merke seg at en slik fremskynding ville gi nok tid til å gjennomføre endringer før et eventuelt regjeringsskifte i 2021.

Kommisjonen er uavhengig, men Senterpartiet har vært kritiske til den politiske prosessen som har ligger bak utformingen av mandatet og sammensetningen av kommisjonen. Ikke minst har vi vært kritiske til regjeringens økonomiske struping av domstolene de siste årene, som har ført til en rekke uheldige konsekvenser og lagt til rette for sentralisering, parallelt med domstolkommisjonens arbeid.

Flere domstoler blir nektet å gjøre nyansettelser ved ledighet, sorenskrivere som går av med pensjon blir ikke erstattet og domstolen har i stedet ufrivillig fått felles ledelse med en annen domstol, domstoler har ikke fått ansette dommere i stedet for dommerfullmektiger på grunn av økonomi, rettslokaler for mindre domstoler blir ikke fornyet. Videre har bare de største domstolene, eller de som har sagt ja til felles ledelse, inngått i prosjektet "Digitale Domstoler" som skal fulldigitalisere saksbehandlingen i domstolene.

Det har heller ikke vært tvil om hvilke forventninger regjeringspartiene har hatt til resultatet av domstolkommisjonens delrapport om struktur.

I Stortingets spørretime 16. januar 2019, uttalte tidligere justisminister Tor Mikkel Wara om domstolene: «(…) Og så har vi en stor strukturreform som ligger foran oss. Den inneholder to ting: Det ene er struktur, det andre er å se på straffeprosessen (…) Vi er nødt til å spesialisere domstolene for å bli bedre, vi må samle dem så de blir sterkere (…)»

Hos Rett24 er Høyres justispolitiske talsperson, Peter Frølich, sitert på følgende 5.mars 2019: «Men selv om 2020 kanskje er blitt til 2021, sier Frølich at han har store forventninger til de økonomiske gevinstene i den delutredningen Domstolkommisjonen skal avgi til høsten. – Det vil komme nedleggelser. Det er det ikke tvil om, sier Frølich.»

Samtidig har Senterpartiet fått kritikk av både Frølich og nåværende justisminister, Kallmyr, for å ha forhåndskonkludert med at vi ønsker en desentralisert og mangfoldig struktur i tingrettene og jordskifterettene. Som Frølich påpekte i Dagbladet 2. oktober: «Jeg registrerer at de mest høylytte stemmene, som er raskest ute, er de som ikke har tatt seg energi til å bla opp på side 1 i rapporten».

Det hadde med respekt å melde heller ikke Frølich i mars i år, da han gjorde det klart at det ville bli nedleggelser. Det hadde heller ikke daværende justisminister i januar, da han snakket om at det ville bli strukturreform, spesialisering og samling i domstolene.

Det er verdt å merke seg at Krf sin justispolitiske talsmann, Geir Toskedal, mener Domstolkommisjonen har tatt for «mye Möllers tran» (Rett24.no, 2. oktober), og at Venstres Abid Raja ifølge NTB mener det er uaktuelt å støtte forslaget. Det har også kommet sterke reaksjoner fra representanter innad i Høyre:

Stortingsrepresentant Elin Agdestein (H), som uttalte til Dagbladet 2. oktober at: «Dette er en sentralisering av viktige samfunnsinstitusjoner som vi ikke ønsker (…) Vi trenger å ha en politikk som oppleves relevant i hele landet som løser problemer, ikke skaper dem»

Stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H), som representerer Østfold, uttalte i samme sak: «Dette er et oppdrag som Domstolsadministrasjonen har fått fra departementet. Jeg synes ikke noe om oppdraget, og jeg synes ikke noe om resultatet. Jeg synes at vi i 2019 må kunne ha en effektiv domstolsstruktur uten at man må sentralisere, med all den teknologien vi faktisk har i dag. Jeg synes det er en gammeldags tenking og et gammeldags oppdrag».

Schou påpeker i saken at det kom et lignende forslag fra Domstolsadministrasjonen for fire år siden: «Da kom det i forkant av valget, og det fikk akkurat den behandlingen at ingenting skjedde. Så kommer de med det nå, etter valget, fordi man tror at det skal komme lettere gjennom da. Jeg tror ikke dette er siste ord som er sagt i denne saken, sier Schou.»

Ut i fra disse uttalelsene kan det synes som at ikke alle de foreslåtte nedleggingene vil bli gjennomført, men noe mer enn dette vet vi ikke på nåværende tidspunkt. Statsminister Erna Solberg fastslo i Stortinget 4. oktober at hun ikke vil skrote forslaget, men skal sende saken på høring. Selv om det gjøres enkelte justeringer, risikerer vi fremdeles en storstilt nedlegging av tingretter og jordskifteretter i landet.

 

Senterpartiet ønsker å beholde en desentralisert domstolstruktur i Norge, stanse «sniknedleggingen» av de små domstolene, og heller styrke landets tingretter og jordskifteretter. Vi mener det er viktig at det ikke blir noen hastebehandling av struktursaken for at regjeringen skal nå et eventuelt regjeringsskifte i 2021, og vi mener at vi må få hele domstolkommisjonens utredning på bordet før det skjer noen behandling av domstolenes struktur.

Senterpartiet har derfor fremmet følgende forslag i Stortinget som skal behandles nå i høst:

1.       «Stortinget ber regjeringen utsette behandling av Domstolkommisjonens delrapport om struktur inntil kommisjonens fullstendige utredning foreligger i 2020.»

2.       «Stortinget ber regjeringen legge til grunn et prinsipp om lokal frivillighet for beslutninger om sammenslåing eller felles ledelse av domstoler.»

3.       «Stortinget ber regjeringen sørge for at avgjørelser om sammenslåing og felles ledelse av alminnelige domstoler og jordskifteretter stoppes frem til Domstolkommisjonens fullstendige utredning foreligger i 2020.»

Jordskifterettene er en særdomstol for alle som eier eller har en rettighet til fast eiendom. Domstolen avklarer rettsforhold og grenser, både i byen og på bygda. En jordskiftedomstol består av jordskiftedommere, ingeniører og saksbehandlere.  Jordskiftedommere har utdanning i jus- og eiendomsfag, og er spesialisert på eiendomsrett og jordskiftelova.

Om de andre partiene mener alvor må vi kunne forvente å få flertall for minst ett av disse forslagene.

 

FAKTA OM SAKEN:

1)      Om jordskifterettene: Jordskifterettene er en særdomstol for alle som eier eller har en rettighet til fast eiendom. Domstolen avklarer rettsforhold og grenser, både i byen og på bygda. En jordskiftedomstol består av jordskiftedommere, ingeniører og saksbehandlere.  Jordskiftedommere har utdanning i jus- og eiendomsfag, og er spesialisert på eiendomsrett og jordskiftelova.

 

2)      Om tingrettene

Tingrettene er landets domstoler i første instans, og behandler både sivile saker og straffesaker. Sorenskriveren er en dommer som også er øverste administrative leder av domstolen.

 

3)      Om domstolkommisjonen

I 2017 satte regjeringen ned et utvalg som skulle gå gjennom domstolenes oppgaver, organisering, uavhengighet, teknologiske muligheter ved digitalisering m.m.

 

4)      Domstolkommisjonens delrapport om struktur

Den helhetlige rapporten fra domstolkommisjonen skulle leveres i 2020. I fjor fremskyndet imidlertid regjeringen en del av rapporten, slik at kommisjonen skulle legge frem forslag til endret struktur allerede 1. oktober 2019. Mandatet kommisjonen ble tildelt fra regjeringen var tydelig på at domstolene skulle sentraliseres.

I NOU 2019:17 Domstolstruktur av 1. oktober 2019 foreslår Domstolkommisjonen at:

·         60 tingretter skal kuttes til 22, i tillegg til 8 rettssteder som blir lagt under en annen tingrett.

·         30 jordskifteretter skal bli til 12, med 20 bemannede rettssteder til sammen.


5)      Tabell over foreslått struktur for tingretter og for jordskifteretter (hentet fra regjeringens nettsider) Merk: Opprinnelig ble det meldt i media om at den foreslåtte nye Romerike tingrett skulle lokaliseres til Lillestrøm. Dette synes imidlertid å henge igjen fra en tidligere versjon av NOUen. I NOUen som ble lagt frem 1. oktober står det at kommisjonen ikke gir noen konkret anbefaling i dette tilfellet på grunn av felles tinghus skal behandles i en egen prosess på et senere tidspunkt.


6)      Her er kart over hvordan den foreslåtte domstolstrukturen ser ut