Meny
Geir Pollestad 200624

- Me skal gje føreseielegheit for bonden

Vårens jordbruksavtale er god, men me skal gje føreseielegheit for bonden. Så sånn er det at fjorårets avtale var god, årets avtale er god og neste års avtale skal vera god. Det er det som ligg bak regjeringa sitt mål om at me gradvis skal trappa opp inntektsmoglegheitene i jordbruket, sa Pollestad i stortingsdebatten om jordbruksoppgjøret 2024.

- innlegg og replikkordskifte med landbruks og matminister Geir Pollestad i stortingsdebatten 20. juni om Jordbruksoppgjøret 2024 (innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2024 under Landbruks- og matdepartementet)

Norsk landbruk og matproduksjon er fantastisk. Det er ein viktig del av den nasjonale beredskapen vår. Matproduksjonen bidreg til verdiskaping, arbeidsplassar og busetjing i heile landet. Norsk landbruk og matproduksjon er også innretta på ein måte som varetek klima, natur, trygg mat, dyrevelferd og kulturlandskap – verdiar som betyr mykje for dei aller fleste i Noreg.

Me har lagt bak oss ein viktig periode i landbrukspolitikken. Me har fått på plass eit nytt talgrunnlag. Me har fått på plass ein ny modell for å måla inntekta til bonden. Me måler altså nivået på inntekta til bonden, der ein tidlegare berre målte utviklinga av ho.

Det var uro rundt Stortingets behandling av talgrunnlaget, og det viste seg under stortingsbehandlinga at det var eit reelt fleirtal for å redusera timetalet per årsverk. Det har regjeringa teke omsyn til, det ligg inne i det talgrunnlaget som er brukt for vårens jordbruksoppgjer, og det ligg til grunn for den opptrappingsplanen som regjeringa gjennomfører. Inntekta til bonden er eit viktig verkemiddel for å nå dei andre landbrukspolitiske måla, og inntekta til bonden er òg eit sjølvstendig mål.

I tillegg til den økonomiske biten av jordbruksavtalen er det gjort klare prioriteringar for korleis ein skal følgja opp planen for auka sjølvforsyning. Det ligg også mykje politikk i årets avtale. Eg skal ikkje nemna alt, men peika på nokre ting: innføring av tak for fleire produksjonar, tiltak for å halda areal i drift og konkrete tiltak for å styrkja kornproduksjonen.

Det er ein verdi at Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten sit rundt same bord og forhandlar om dei politiske rammevilkåra, og det er ein verdi at me har ei stortingsbehandling av jordbruksavtalen. Eg meiner at me ikkje skal gripa inn i ein inngått avtale, men vårens behandling av jordbruksavtalen vil gje signal som ein må leggja til grunn for neste års jordbruksoppgjer. Partane, sjølv om dei er mine motpartar, har oppnådd mykje i forhandlingane. Det er nokre parti som vil stemma mot denne avtalen. Hadde dei partia fått fleirtal, ville det hatt konkrete konsekvensar. Viss ein ikkje hadde fått innført pristilskot på mjølk, og ikkje fått auka målprisen, ville det for ein bonde med ein mjølkeproduksjon på 400 000 liter i året, f.eks., betydd at den bonden fekk 120 000 kr mindre i inntekt i inneverande år. Det har konsekvensar korleis ein stemmer i Stortinget.

Vårens jordbruksavtale er god, men me skal gje føreseielegheit for bonden. Så sånn er det at fjorårets avtale var god, årets avtale er god og neste års avtale skal vera god. Det er det som ligg bak regjeringa sitt mål om at me gradvis skal trappa opp inntektsmoglegheitene i jordbruket. Eg meiner at det er store både utfordringar og moglegheiter for jordbruket, som eg ønskjer å retta inn innsatsen mot no. Blikket må rettast framover. Jordbruket er ei politisk næring og avhengig av at det er eit politisk fleirtal som har vilje til å ta ansvar. Så eg har lyst til å takka stortingsgruppene til Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne for at dei er så klare på at dei skal støtta den framforhandla avtalen. Eg ønskjer òg å senda ein takk til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for at dei tek det ansvaret med å setja seg ned rundt forhandlingsbordet og gjera nokre vanskelege prioriteringar og ta ansvaret for dei, og bidra inn der. Eg trur det er sånn, i samarbeid rundt same bord, at me best byggjer framtidas matproduksjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Westgaard-Halle (H) Det var for så vidt mye å ta tak i, i det innlegget der, men jeg vil gå over på et litt annet tema, som vi ikke har vært innom ennå. Meierisektoren er i dag preget av strukturelle ulemper som hemmer de små og uavhengige aktørene i bransjen. Det er de fleste enige om. Det vil jeg også anta at statsråden er enig i. Samtidig har Landbruksdirektoratet, Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet og en rekke andre aktører advart mot de grepene som regjeringen gjør for å svekke konkurransen på nettopp meieriprodukter.

Hva tror statsråden vil være konsekvensen for import av utenlandske produkter dersom Rørosmeieriet eller Q-Meieriene ikke lenger klarer å konkurrere med en så dominerende aktør som TINE?

Statsråd Geir Pollestad: Regjeringa er oppteken av å ha eit landbruk og ein mjølkeproduksjon i heile landet. Det aller viktigaste tiltaket me har for det, er den såkalla PU-ordninga. I den ligg det rundt 200 mill. kr som går til støtte til enkelte industriaktørar. Det har vore krevjande å finansiera den ordninga, så regjeringa har vore tydeleg på at me ønskjer å trappa ned dei såkalla konkurransefremjande tiltaka. Det gjer me ikkje fordi at me synest Kavlifondet skal få mindre pengar. Det gjer me fordi me ønskjer å styrkja landbruksproduksjonen elles i Noreg og prinsippet om ein mjølkeproduksjon i heile landet. Regjeringa har òg lytta, så me har ikkje teke vekk og trappa ned alt. Me har teke ut 50 mill. kr, og me har vore tydelege på at det er det me skal gjera i denne perioden. Eg er heilt trygg på at både Rørosmeieret, Q-Meieriene og Synnøve Finden vil vera godt i stand til å konkurrera på den norske marknaden, der ein har ein gledeleg oppgang i bruken av meieriprodukt.

Lene Westgaard-Halle (H): Det interessante med dette er jo ikke at man styrker landbruket i hele landet, eller at man skal satse på meieriproduksjon i hele landet. Den mest sentraliserte aktøren er faktisk TINE. Det er ingen av de andre aktørene som er så sentralisert. TINE legger ned meieri etter meieri og har sin største produksjon her i Oslo, så er det noen som sentraliserer, er det TINE. Q-Meieriene og Rørosmeieriet har tatt over meierier som TINE har forlatt, ute i distriktene, så det er et veldig spesielt bilde statsråden tegner med tanke på det å fjerne muligheten for disse aktørene til å konkurrere med det som sakte, men sikkert igjen kommer til å bli en monopolist. Det er et litt merkelig standpunkt. Statsråden hevder også at de tar ut hele overskuddet, osv. Q-Meieriene er en aktør som gir overskuddet sitt til kreftsyke barn, så det er jo ikke noe multimilliondollarselskap som tar ut stort overskudd.

Jeg spør igjen: Hva tenker statsråden at denne endringen – altså svekke konkurransen i denne sektoren – kommer til å gjøre for import av utenlandske meieriprodukter?

Presidenten: Før statsråden får ordet, vil presidenten bemerke at man bør overholde tida – 1 minutt. Vær så god, statsråd.

Statsråd Geir Pollestad: Takk, president, det skal eg prøva på, men engasjementet vert stort når høgresida angrip viktige ordningar i den norske landbrukspolitikken. TINE er ein aktør og har ei oppgåve med å henta mjølk i heile landet. Det at me har desse ordningane, har òg historisk sett vore eit grunnlag for at det skal vera mogleg å ha mjølkeproduksjon i heile landet. Det er den såkalla PU-ordninga. Eg har nyleg vore på besøk hos Rørosmeieriet – fantastisk, eg har god tru på dei – og eg synest Q-meieriene gjer ein viktig jobb, men me må tenkja på: Korleis skal me ha soliditeten i dei ordningane me har? Skal me svekkja ordningar som bidrar til landbruk i heile landet, som PU-ordninga, eller skal me ikkje gjera det? Regjeringa har vore tydeleg på at me ønskjer å ta ned støtta til dei private aktørane med om lag 50 mill. kr, og har tenkt å gjennomføra det frå 1. juli.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg beit meg merke i at statsråden skauv faglaga føre seg når det gjeld talgrunnlaget, men faglaga har ikkje forhandla om talgrunnlag, dei har ikkje noko med talgrunnlaget å gjere. Det er det Stortinget som vedtar. Så får faglaga forhandle etter beste evne, med utgangspunkt i det grunnlaget som staten legg på bordet.

Statsråden seier at vi har fått på plass eit nytt talgrunnlag. Kven har fått det på plass?

Statsråd Geir Pollestad: Det er heilt rett at me har fått på plass eit nytt talgrunnlag. Det har me forhandla i vårens jordbruksavtale. Det var ein prosess regjeringa starta allereie 1. november.

Så er det rett at det ikkje er faglaga som trekkjer opp prinsippa for talgrunnlaget. Sjølve talgrunnlaget vert levert av budsjettnemnda, men prinsippa er det Stortinget som trekkjer opp rammene for. Eg har tenkt å koma inn på det i eit innlegg seinare, og svara ut meir av det som representanten Fylkesnes tek opp.

Me har fått på plass eit talgrunnlag som legg til rette for at me kan måla inntekt på nivå. Det er heilt nødvendig når me skal gjennomføra den opptrappingsplanen som regjeringa har planar om å gjera, for me ønskjer å styrkja norsk matproduksjon, og me ønskjer å styrkja bondens inntekt. Det legg det talgrunnlaget som kan måla på nivå, grunnlaget for.

Bengt Rune Strifeldt (FrP)]Statsråden gjør vel litt det samme som TINE, med at de ikke helt klarer å skille norske melkeråvarer fra TINE-konsernet, og at det er TINE som da henter inn melk fra brukene. Det er forståelig, for det er jo en sammenblanding der som er vanskelig å splitte.

Dagligvaretilsynet, Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet har frarådet å fjerne de konkurransefremmende tiltakene i PU-ordningen. Hva er det de tilsynene og ombudene ikke har forstått, som regjeringen har forstått?

Statsråd Geir Pollestad: Eg meiner nok det er eit politisk ansvar å sørgja for at me har eit landbruk i heile landet, at me har eit TINE som hentar mjølk i heile landet. Det er ein viktig verdi i det norske landbruket.

Det handlar om at dei grasressursane som me har i Noreg, som me bruker til å produsera det som er verdas beste mjølk – det er min påstand, men eg trur eg skal kunna underbyggja han – er spreidde rundt i heile landet.

Sidan PU-ordninga og ulike ordningar vart etablerte, har ein hatt solidariske ordningar i Noreg som har gjort at det er mogleg å ha mjølkeproduksjon i Nord-Noreg, på same måten som det er mogleg å ha det på Jæren.

No såg me at dei konkurransefremjande midlane hadde teke så mykje av handlingsrommet at det var behov for å utvida det – pluss at me har gjeve tid til ei omstilling som har etablert ein reell konkurranse i meierisektoren.

Geir Jørgensen (R): Jeg hører jo debatten her, og jeg vil kanskje understreke at det ikke er helt svart. Det er gode ting i denne jordbruksavtalen – på melk, på distrikt, og spesielt på Nord-Norge, på korn og på en mengde ting. Men dette arbeidet og disse forhandlingene skjemmes likevel av at vi i Landbruks-Norge har en uenighet om tallgrunnlaget. Som statsråden vel har registrert under debatten her, blir det et flertall for å ta dette tallgrunnlaget tilbake til Stortinget. Det er vi i Rødt veldig glad for, og det er veldig viktig også for legitimiteten til videre forhandlinger. Jeg vet at dette kanskje kommer litt brått på statsråd Pollestad, men hvordan har han tenkt å gripe fatt i dette arbeidet, som det nå blir flertall for?

Statsråd Geir Pollestad: Eg vil avventa Stortingets vedtak, og så vil me jo – ei kvar regjering – følgja opp det. Så er det verdt å seia at blant dei som har varsla støtte til dette forslaget, har ein parti som Raudt, som seier at dei vil ha 5 pst. normering. Ein har Høgre, som seier at dei vil ha 43 pst. normering med. Me har parti som Framstegspartiet bak dette forslaget, som på ein måte er i utakt med det meste av det som er den tradisjonelle norske landbruksmodellen. Så viss eg skulle ha brukt millimeterband og funne ut kor stortingsfleirtalet låg i denne saka, trur eg det hadde blitt eit dårlegare opplegg enn det som regjeringa har lagt fram, og eg har ingen planar om å gå inn for å svekkja landbrukspolitikken. Eg trur heller ikkje at Raudt vil bidra til det, eller andre parti som seier at dei er opptekne av å styrkja landbruket i heile landet og auka matproduksjonen i Noreg.

Alfred Jens Bjørlo (V): Viss eg går på butikken og puttar opp i handlekorga ei gulrot, fem kilo karbonadar og ei kasse øl, er det litt krevjande å framstille det som ei storsatsing på frukt og grønt i mitt kosthald. Tilsvarande har vi ein post som statsråden skryt veldig mykje av, som heiter klima, miljø og natur, som er på 10,5 mrd. kr, men der det overvegande handlar om kulturlandskap og beite, som statsråden sjølv når han får spørsmål om klimaeffekten, ikkje klarer å svare på i det heile tatt – for det har ingen klimaeffekt.

Mitt spørsmål til statsråden er: Korleis ser statsråden for seg i dei komande åra å få til tiltak som reelt kuttar klimautslepp i landbruket? Og kan statsråden til neste år, når vi spør om faktisk klimaeffekt på dei tiltaka departementet sjølv påstår er klimatiltak, kanskje bevege seg noko i retning av å kunne gje eit svar på klimaeffekten av dei tiltaka?

Statsråd Geir Pollestad: La meg fyrst seia at representantens handlekorg ikkje er i tråd med kosthaldsråda, og den er heller ikkje slik at eg vil anbefala den, og det høyrest ut som han vil få ein stri dagen derpå.

Når det gjeld det som er beskrivinga vår av klima- og miljøtiltak, så meiner eg det er rett å ta med arealtilskot og beitetilskot, fordi det stimulerer til at me bruker ressursane inn i det som på en måte er det naturlege kretsløpet for dette. Så har jo jordbruket sin eigen klimaavtale, og den kjem til å bli tøff å koma i mål med.

Så er eg heilt trygg på at det i åra framover vil verta auka krav til at ein måler utsleppa av ulike endringar. Det er eg heilt trygg på. Men der ligg det òg ei anna moglegheit for jordbruket, at me greier å måla vêret, den karbonbindinga som jordbruket bidreg til, både i jorda og i skogen. At klimafokuset i landbrukspolitikken vil auka framover, er eg heilt trygg på, og så må me vera sikre på at vi gjer det på ein rett måte.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF): Jeg vil først si at jeg er glad for at avtalen ble inngått mellom staten og begge parter, og jeg opplever at jordbruksavtalen er et skritt i riktig retning, til tross for at vi fortsatt har en vei å gå for at framtidstroen for norske bønder er der både statsråden og jeg vil at den skal være.

Mitt spørsmål går nettopp på framtidstroen for neste generasjon. Et viktig punkt for dette handler om bondens sikkerhetsnett er godt nok. Derfor var det et samlet jordbruk som ønsket å fjerne samordningsregelen, som gir avkortning i syke- og fødselspenger hos bøndene som har lønnsarbeid i tillegg til gårdsdrift. I praksis gjør denne regelen det verre for en bonde med en annen arbeidsinntekt å bli syk eller å få barn. Hvorfor vil ikke statsråden ta initiativ til å fjerne denne samordningsregelen?

Statsråd Geir Pollestad: Det har vore ein prioritet i jordbruksavtalen å styrkja velferdsordningane i jordbruket. Eg trur det er heilt nødvendig viss me skal få rekruttering inn. Eg har òg veldig sans for det – på ein måte – problemet som fjerning av samordningsregelen skulle oppnå, nemleg avlastning ved sjukdom og ved fødsel. Så var det informasjon undervegs i prosessen som gjorde at eg vart usikker på korleis dette ville verka inn, og om det heller burde vore andre måtar å vareta dette omsynet på. Det er det naturleg å koma tilbake til i neste års forhandlingar. Målet er å styrkja desse velferdsordningane, men eg var ikkje interessert i å flytta løyvingar frå Nav og over på jordbruksavtalen. Derfor er eg glad for at partane tok seg en pause i dette og ser om det er andre måtar å koma fram til det same målet på.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.