Senterpartiet foreslår i vårt alternative statsbudsjett skatteendringer som skal bidra til å jevne ut de sosiale og geografiske forskjellene som regjeringen har bidratt til å forsterke. En gjennomsnittlig lønnsmottaker vil med Senterpartiets skatteforslag få skattelette på ca. 2000 kroner. Samtidig er vi opptatt av å sikre gode arbeidsplasser i hele landet.
Last ned heile heftet med Sps forslag til statsbudsjett her (7 MB PDF):
Lønns- og arbeidsvilkår for brede grupper, blant annet innen håndverks- og yrkesfagene, er under stadig press som følge av uregulert arbeidsinnvandring og EØS-avtalens regler. Vi satser derfor 200 millioner kroner på en pakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. I tillegg styrker vi fagorganiseringen ved å øke fagforeningsfradraget til 4000 kroner.
Vi presenterer også en pakke på 300 millioner kroner for å øke rekrutteringen til yrkesfag. Senterpartiet ønsker et arbeidsliv der det er plass til alle, og der det lønner seg å jobbe. Vi ønsker derfor å satse 59 millioner kroner ekstra på tilrettelagte arbeidsplasser. Samtidig foreslår
vi å oppheve en ordning som gir utenlandske arbeidstakere lavere skatt enn nordmenn for å gjøre den samme jobben. Et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv.
For å styrke norske arbeidsplasser, foreslår Senterpartiet endringer i avgiftspolitikken slik at norske bedrifter og handelsnæringen kan konkurrere på like vilkår som utenlandske bedrifter. Vi foreslår blant annet å fjerne fritaket for merverdiavgift på fjernsalg ved kjøp av varer fra utlandet med verdi under 350 kroner. I tillegg foreslår vi å reversere regjeringens økning fra 2018 av avgiften på alkoholfri drikke som brus, sukkerfri brus, mineralvann e.l, samt at vi foreslår å fjerne saftavgiften fullstendig.
Senterpartiet er tydelig på at norsk utenrikspolitikk skal ta utgangspunkt i norske interesser og norske arbeidsplasser. Vi er imot at det stadig overføres suverenitet til overnasjonale organer som EU. Vi er også imot at regjeringen opphever tollbeskyttelse av norsk produksjon uten å få noe tilbake fra EU og andre forhandlingspartnere.
Regjeringen og de store partienes knefall for EU uthuler gradvis folkestyret, innflytelsen til norske velgere og arbeidsvilkårene for norske arbeidstakere.
Senterpartiet mener at man blant annet burde ha sagt nei til at Norges finanstilsyn ble underordnet EU, at man ikke burde tillate at Acer skal styre norsk energipolitikk og at man nå bør si nei til jernbanedirektivet.
Norske politikere er valgt for å forsvare interessene til norske velgere – ikke for å tekkes byråkrater eller lobbyorganisasjoner i Brussel, Oslo eller andre steder.
Løftebrudd til primærnæringene
Regjeringens såkalte næringsnøytrale politikk er feilslått og har ikke bidratt til å skape nye arbeidsplasser. Typiske distriktsnæringer som landbruket, transportnæringen og fiskerinæringen har i denne regjeringsperioden opplevd målrettede skatteskjerpelser.
Senterpartiet mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen har foreslått en rekke skatteskjerpelser for landbruket ettersom regjeringen selv i regjeringserklæringen skrev at den ville bruke «målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling».
I stedet har verdien av jordbruksfradraget blitt mindre, regjeringen har foreslått å skattlegge salg av gårdsbruk innen familien og å skattlegge investeringer i distriktslandbruket hardere. Regjeringen har med andre ord brutt ett av sine få løfter til landbruket og forverret skattesystemet for matprodusentene.
Senterpartiet foreslår i 2019 flere målrettede skattelettelser for landbruket, som å øke jordbruksfradraget betydelig, gjeninnføre ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D og gi landbruket redusert sats for el-avgift.
Senterpartiet mener nøkkelen til en vellykket næringspolitikk er å utnytte de rike naturressursene våre på en bærekraftig og effektiv måte. Senterpartiets næringspolitikk inneholder derfor en rekke målrettede satsinger på de naturbaserte næringene.
Senterpartiet fører en politikk for hele Norge – for by og bygd, for nord og sør, for rik og fattig. Vi ønsker et sterkt nasjonalt fellesskap basert på norske verdier.
Derfor kaller vi årets budsjett det vi alle er glad i og det vi jobber for hver eneste dag: Hele Norge.
NORSKE INTERESSER OG ARBEIDSPLASSER
LØNNSOMT ARBEID TIL ALLE
• 2000 kr i skattelette til folk med vanlige inntekter
• Stor yrkesfagpakke (300 mill. kroner)
• 500 nye VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid)
ORGANISERT ARBEIDSLIV
• Bekjempe arbeidslivskriminalitet (230 mill. kroner)
• Fjerne skatterabatt for utenlandske arbeidstakere
• Styrke fagforeningene
TRYGT FAMILIELIV
• Økt barnetrygd
• Foreldrepermisjon: Selvstendig uttaksrett for far
• Bedre sykepengerettigheter for næringsdrivende