Jeg har ikke mye erfaring med oppussing, men prinsippene har jeg fått meg fortalt. Uansett hvor gøy du syns det er å bygge det nye kjøkkenet må det gamle rives ut først. Så også i politikken, skriver Erlend Kvittum Nytrøen, månedens skribent i Senterpartistemmer.
- av Erlend Kvittum Nytrøen, politisk rådgiver på justisfeltet i Senterpartiets stortingsgruppe
I det vi har passert 135 av 1460 dager i syklusen kalt stortingsvalgsperioder kommer nyhetssakene om nye politiske satsinger fra Sp-Ap-regjeringen stadig tettere for hver uke som går.
Bare på det feltet jeg jobber med, justispolitikken, har man de siste ukene sluppet nyhetene om 146 nye politistillinger til hele Norge, det er nedsatt en totalberedskapskommisjon og gjenåpningen av de nedlagte domstolene er i gang.
Saken om domstolene er et eksempel på en politisk satsing som våre politiske motstandere og store deler av rikspressen er ivrig etter å stemple som en bakstreversk reversering. En sak hvor regjeringen Solberg presset gjennom en uønsket reform med mål om å sentralisere mest mulig makt før de forlot regjeringskontorene. Domstolsreformen var dessverre langt fra unik. Høyre og FrP holdt på i åtte år, og hovedtrenden var politiske grep som rammet distrikts-Norge hardt.
Med et slikt bakteppe ville det vært politisk latskap å ikke gjøre noe med disse reformene nå før de får satt seg skikkelig. Man kan ikke sitte og se på at en dårlig reform får utfolde seg bare fordi man er redd for ordet reversering.
Det er ikke slik VG og Aftenposten vil ha det til at iveren etter å reversere reformer betyr at man mangler visjoner. Snarere tvert imot. Man har bare visjoner som Høyre, FrP og de nevnte avisene er uenig i. Visjoner som handler om å bygge landet også for de som bor ytterst, både geografisk og sosialt. Og skal vi få gjennomslag for disse visjonene må vi starte med å vaske stanken av sentraliseringsideologien bort fra regjeringsbyggene.
For det hjelper lite om vi ønsker å satse på digitalisering og embetsdommere i de minste domstolene dersom domstolsstrukturen sakte men sikkert tvinger distriktsdomstolene i kne og bort fra kartet. På lik linje hjelper det lite å tilføre fylkene og kommunene nye oppgaver og midler til å satse på distriktene dersom regionreformen har ført til en sentralisering av skoletilbudet og arbeidsplassene i regionen. Derfor må de tvangssammenslåtte fylkene løses opp før vi kan begynne å bygge morgendagens fylker.
Dersom denne regjeringen ikke tok ansvar og renska ut det råtne Høyre og Frp etterlot seg med en gang, ville mange av de gode politiske sakene vi skal gjennomføre de neste årene druknet. Sentraliseringsbølgen Høyre og FrP sine reformer har etterlatt ville slukt de.
Politiet kan tjene som et annet godt eksempel. Senterpartiet kjempet gjennom 200 millioner kroner til flere operative stillinger i politiet i budsjettet for 2022. Dette er stillinger som kommer på toppen av de 146 vi allerede har omprioritert midler til. Men de 200 millionene ville ikke være godt anvendte penger om vi bare pøste de inn i det samme sentraliserte og byråkratiserte systemet som «nærpolitireformen» skapte. Derfor jobber vi samtidig som man bevilger mer penger også med strukturene i politiet. Færre politi i rene kontorjobber og flere politifolk som skal ut og møte folk.
Det har vært en lang politisk vinter i Norge, nå er oppussingen godt i gang. For at vi skal skape det hjemmet vi ønsker for framtida må vi ta oss tid både til å rive ut det gamle, før vi kan bygge stadig mer nytt etter hvert. Slik skal vi gjennomføre vår politiske visjon; å flytte makt, tjenester og ressurser ut til vanlige folk i hele Norge.