Plast er en av vår tids aller største miljøutfordringer, og hver dag blir vi minnet på det utrolige omfanget av vår plastbruk. Både sosiale og ordinære medier flommer over av eksempler på plast på avveie, og det er nå bred politisk enighet om at vi står overfor et enormt og komplisert oppryddings- og omstillingsarbeid på dette området, skriver Sandra Borch.
Av Sandra Borch, medlem av Stortingets energi - og miljøkomite.
Fossil plast globalt står for omtrent like store klimagassutslipp som all flytrafikk, og vi har ikke eksakte tall knyttet til bruk av plast eller utslipp av den i Norge pr i dag. Det er anslått at det brukes nærmere 500 millioner kg plast årlig – noe som tilsvarer ca. 100 kg pr. innbygger.
Vi må erkjenne at vi har brukt og håndtert plast på en uforsvarlig og lettvint måte, og at vi ikke har tatt inn over oss konsekvensene for mennesker, dyr og natur - over hele verden. Det er spådd at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet. Herreløs plast på verdenshavene, i fjorder og langs strender fører til død og lidelse hos sjøfugl, fisk og andre havlevende dyr. Mikroplast er biter av plast som er så små at de ikke ses med det blotte øyet, og er nå blitt en del av kostholdet til fisk, skalldyr og fugler. Da sier det seg selv at veien til tallerkenen vår blir kort. Marin plastforsøpling er derfor et av de viktigste temaene i klimaarbeidet. Til tross for et økende problem, har regjeringen kuttet i midler til bekjempelse av marin forsøpling. Konsekvensen er færre tiltak knyttet til opprydding og forebyggende arbeid både i strandsonen, på sjøbunnen og på havoverflaten. Senterpartiet foreslo derfor å bevilge mer penger for å styrke arbeidet mot marin forsøpling i alternativt budsjett. Senterpartiets medlemmer i energi- og miljøkomiteen har i vinter og vår vært med og behandlet både Avfallsmeldingen, om avfallspolitikk og sirkulær økonomi, og Klimastrategi for 2030, om norsk omstilling i europeisk samarbeid. Her fikk Regjeringen marsjordre fra Stortinget på en rekke punkter som gjelder håndtering av plast.
Senterpartiet har programfestet flere mål når det gjelder plast. Blant annet å styrke arbeidet mot marin forsøpling og plastforurensning, innføre krav om at bæreposer som brukes i Norge skal være biologisk nedbrytbare, forby kosmetikk som inneholder mikroplast, gjøre det mer lønnsomt å bruke fornybart råstoff som materialer, i plast og i kjemisk industri, samt initiere arbeidet internasjonalt med plastfangst.
Det er derfor gledelig at det ble gjennomslag og flertall blant annet for følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette bransjefond for all plastbruk for å få til en omlegging til fossilfri plast, med utvidelse av eller etter modell av Handelens miljøfond for plastposer, og med iverksetting fra 1. januar 2019.»
«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en egen strategi mot marin forsøpling og spredning av mikroplast til naturen.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag om utfasing av og forbud mot bruk av mikroplast i kosmetikk og tannpasta samt en rekke andre artikler som kan produseres mer miljøvennlig.»
«Stortinget ber regjeringen om å innføre et mål om å fase ut og forby produksjon og bruk av enkelte engangsartikler av plast i Norge innen 2022.»
Senterpartiet foreslo også å innføre krav om at bæreposer som brukes i Norge skal være biologisk nedbrytbare og ba Regjeringen utrede produsentansvarsordninger for alle plastprodusenter og importører av plast, for å kunne innføre en slik ordning for alle deler av næringslivet. Senterpartiet er opptatt av å få på plass gode ordninger og å sette plastproblemet i system. Bare slik kan vi løse utfordringene knyttet til plast. Dette favner et mangfold av sektorer og områder, og må innebære løsninger for både avfallsforebygging, avfallshåndtering, økt ombruk og materialgjenvinning. Dette er et stort arbeid som gjøres best ved at det offentlige, næringsliv- og politikere sammen finner forutsigbare og langsiktige løsninger som er mulig å gjennomføre.