Senterpartiet vil dele NAV i to: – Arbeidet må starte straks

Tirsdag 9. desember fremmet hun sammen med partifellene Bjørn Arild Gram og Erling Sande et forslag i Stortinget om å dele opp Nav i:

• En pensjons- og trygdeetat

• En arbeids- og aktivitetsetat

– Handler ikke bare om regelverk

I forslaget ber Senterpartiet også om flere andre tiltak for Nav, blant annet en tillitsreform som gir statlig ansatte ved Nav-kontorene vedtaksmyndighet når det gjelder Arbeidsavklaringspenger (AAP).

– Nav handler ikke bare om lover og regelverk slik regjeringen nå ser ut til å legge til grunn. Nav handler om mennesker, enten de trenger penger eller oppfølging, sier Toppe. – Vi må sørge for at veiledere har myndighet til å ta avgjørelser som hjelper folk, legger hun til.

Riksrevisjonen har lagt fram undersøking av Nav sin innsats for å forhindre fråfall frå arbeidslivet (Dokument 3:5 (2025−2026)). Rapporten både synleggjer behovet for og underbyggjer fleire av forslaga fraksjonen har utarbeidd.

Riksrevisjonen konkluderer slik:

• Målet om å redusere frafallet fra arbeidslivet er ikke nådd.

• Andelen som mottok helserelaterte ytelser, har økt siden 2019.

• Det kan stilles spørsmål ved om Arbeids- og velferdsetaten i tilstrekkelig grad kontrollerer folketrygdlovens vilkår for rett til sykepenger.

• Sykmeldte får for lite oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

• Behandlingen av AAP-søknader varierer mellom Nav-kontor og har blitt mindre streng siden 2018.

• Mange AAP-mottakere deltar ikke i arbeidsmarkedstiltak.

• Arbeids- og velferdsetaten har ikke alltid god nok informasjon om arbeidsevnen til søkere av uføretrygd.

• Rammene for jobben som fastlege gjør det krevende å ivareta portvokterrollen for folketrygden.

Nav-reforma blei vedtatt av eit samrøystes Storting i 2004 og 2005, og iverksett frå 2006. Reforma bestod av to organisatoriske hovudgrep: Etablering av ein ny, statleg velferdsetat, med ansvar vidareført frå dei tidlegare etatane, arbeidsmarknadsetaten og trygdeetaten, samt etablering av arbeids- og velferdskontor (Nav-kontor) i alle kommunar, der også det kommunale sosialkontoret inngjekk som partnar.

Hovudmåla med Nav-reforma var:

• Fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad

• Enklare for brukarane og tilpassa brukarane sin situasjon

• Heilskapleg og effektiv arbeids- og velferdsforvalting

Bakgrunnen for Nav-reforma var opplevinga som brukarane hadde av eit veldig oppsplitta teneste- og hjelpeapparat med oppstykka ytingar og tenester.

Før innføring av Nav-reforma i 2006 var det diskusjon om kor vidt den nye reforma skulle bestå av ein eller to statlege etatar. Både St. meld nr. 14 (2002–2003) Samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten og Rattsø-utvalets rapport, NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning – Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver, tilrådde ein modell med to statlege etatar. Rattsø-utvalet meinte det ville vere ei rekke utfordringar med intern kompleksitet, omstillingsevne og fleksibilitet, samt leiarutfordringar knytt til å samle eit så stort spekter av ulike oppgåver i ein etat. Stortinget vedtok like fullt éin modell med éin felles statleg arbeids- og velferdsetat.

Det er no 20 år sidan Nav-reforma blei iverksett og ein fekk éin felles statleg Arbeids- og velferdsetat og det blei etablert felles statlege og kommunale Nav-kontor.

Nav er no i krise. Nav må delast opp for å vinne tilbake oversikt og kontroll. Arbeidet må starte straks.

På denne bakgrunnen vert det fremja følgjande forslag:

1. Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei deling av dagens arbeids- og velferdsetat (Nav) i éin pensjons- og trygdeetat og éin arbeids- og aktivitetsetat. Arbeids- og aktivitetsetaten skal ha ansvaret for mellombelse ytingar som dagpengar, tiltakspengar, sjukepengar, arbeidsavklaringspengar og overgang til uføretrygd.

2. Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei tillitsreform kor den nye arbeids- og aktivitetsetaten gir statlege tilsette ved Nav-kontora vedtaksmynde i saker som gjeld den mellombelse ytinga arbeidsavklaringspengar (AAP). Overføring av vedtaksmynde til Nav-kontora for andre arbeids- og helserelaterte ytingar må vurderast.

3. Stortinget ber regjeringa vurdere arbeidsdelinga mellom stat og kommune for å revidere partnarskapsmodellen i Nav, og legge fram eiga sak for Stortinget om dette.

4. Stortinget ber regjeringa fremje lovendring i arbeids- og velferdsforvaltningslova slik at Nav får lovfesta internkontroll i eiga og underliggande organ si verksemd for å sikre at lover og forskrifter blir følgt.

5. Stortinget ber regjeringa endre mandatet til og samansetnaden av det offentlege utvalet som skal revidere folketrygdlova. Utvalet må innan 31. desember 2026 kome med forslag om forenkling av lover og forskrifter som vedkjem dei arbeids- og helserelaterte ytingane. Samansetninga justerast slik at utvalet sikrast representasjon frå brukarorganisasjonane og tillitsvalde sine organisasjonar. Ein føresetnad for forenklingsforslag er at ein samstundes styrkar det økonomiske tryggleiksnettet gjennom betre universelle ordningar for dei mottakarane som har dårlegast inntektssikring. Forenklingar må innebere at formålet med og reglane knytt til utmåling av ytinga framleis er lovfesta og ikkje fastsett i forskrifter.

Her finn du heile forslaget frå Kjersti Toppe, Bjørn Arild Gram og Erling Sande:

Dokument 8:65 S (2025-2026) (Midlertidig) - stortinget.no