Meny
Bli medlem
Senterpartiet vil ha vaksineproduksjon i Noreg

Senterpartiet vil ha vaksineproduksjon i Noreg

Publisert: 26.01.2021

Senterpartiet meiner at Norge har gode moglegheiter for ein nasjonal vaksineproduksjon, for å styrke beredskap og i tillegg bidra til norsk verdiskaping. Det er ikkje eit latmannsliv å vere helsepolitisk talskvinne midt i ein pandemi, men Kjersti Toppe tek seg likevel tid til eit lite intervju om Senterpartiet sitt syn på eigen vaksineproduksjon i Noreg.

- Vi har kunnskapsmiljø i verdsklasse og vi har ein sterk helseindustri som sjølvsagt vil kunne bidra til dette. Behovet for vaksiner vil vere aukande i framtida. Ikkje berre for å hindre  og handtere pandemiar og epidemiar, men også som tiltak mot andre sjukdomar, slik som kreft.

Nøyaktig korleis norsk vaksineproduksjon skal kunne etablerast, må utgreiast, fortel Toppe.  

- Det kan handle om alt frå produksjon av vaksinekomponentar, til å bidra med forsking og utvikling. Sp fremma i vårt alternativ statsbudsjett midlar til nettopp eit slikt forprosjekt. Senterpartiet har også foreslått at det bør etablerast ein norsk farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon, enten i eigenregi eller i samarbeid med norsk legemiddelindustri. Eit slikt nasjonalt selskap må ha kapital til å styrke både eksisterande produksjonskapasitet i Norge og stimulere til ny produksjonskapasitet. 

- Så du meiner at Noreg  har eit sterkt nok fagmiljø til å starte opp noko slikt? 

- Ja, og ikkje berre vaksiner, men det er også behov for meir nasjonal produksjon av legemiddel. Særleg kritisk viktige legemiddel, som antibiotika. Dei siste åra har både legemiddelproduksjon og vaksineproduksjon blitt meir global med svært mange usikre leveringsledd. Brenn ein fabrikk i India, kan ein stå heilt utan livsviktige medisinar i Noreg. Dette handlar også om landets beredskap. Vi har fått meir kunnskap om faren for at Noreg havnar i ei helsekrise, og difor er det no på tide å ta starte opp igjen med nasjonal vaksineproduksjon, seier Toppe.

I beredskapssamanheng har det ofte vore snakka om forsvar og matforsyning. Koronapandemien syner med tydelegheit at beredskap på helse er noko vi må ha eit mykje større fokus på, meiner Toppe.

- Helsekriser er blant dei aller mest sannsynlege krisene som vil kunne ramme Norge i følge Direktorat for samfunnsikkerhet og beredskap. Eg meiner at vi i mange år har tatt helseberedskapen for gitt, og ikkje forstått kor stor risiko det er for helsekriser, slik som pandemiar og dersom vi får stor legemiddelmangel i landet, slik som mangel på antibiotika. 

Det er heller ingenting i vegen for at den norske legemiddelproduksjonen kan leggjast i distrikta.

- Dette er mogleg å ha desentralisert. Curida på Elverum er eit godt døme  på desentralisert norsk legemiddelproduksjon, og desse og andre kan bidra meir, og det kan også kome nye produksjonsbedrifter. 

Om ein ser bort frå spørsmålet om eigen norsk vaksineproduksjon og berre ser på situasjonen rundt pandemien og vaksineringa så meiner Toppe det er viktig at størstedelen av befolkninga er vaksinert før sommaren.

- Ein synes gjerne at vaksineringa går seint, men det og viktig er at vaksineringa  skjer på ein systematisk måte og etter ein grundig plan. Senterpartiet på Stortinget har etterlyst nettopp ein slik samla plan for korleis og kor tid vaksinering av heile befolkninga skal skje. Vi har støtta prioritering av sårbare grupper og no helsepersonell, men det er svært viktig at størstedelen av  befolkninga kan bli vaksinert før sommaren. 

- Kva tenkjer du om dei strenge restriksjonane som vart innført no nyleg?

- Eg meiner at vi i den dramatiske situasjonen vi står oppi, må akseptere strenge tiltak. Vi må stole på helsemyndigheitene og ha respekt for medisinsk-faglege råd. Sjølvsagt må alle tiltak etter smittevernlova kunne diskuterast, men vi må passe oss for å lage politisk gevinst på sakene. Alle tiltak må balanserast mot kva som er tenleg og kva som synes rimelege. Debatten om nasjonale kontra kommunale tiltak, vil alltid vere tilstades, men det må vere den faglege risikovurderinga som må leggast til grunn, og vi må ha stor tolmod i desse sakene, tenker eg, avsluttar Toppe.

 

-------------------------------------------------------------

PS: Den 18. januar vart det semje i forhandlingane mellom Sp, Ap, Sv og FrP om ei rekkje tiltak for å betre inntektssikring, betre kompensasjonsordning og styrka innsats for å få folk tilbake i jobb. Om du ikkje har sett forslaga kan du leser meir om dei her:

 

Enighet i forhandlingene

De fire opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Frp er i kveld enige om en rekke tiltak for bedre inntektssikring, bedre kompensasjonsordning og styrket innsats for å få folk tilbake i jobb.

Forslagene ble fremmet og vedtatt i Stortinget tirsdag 19. januar. 

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og FrP er i kveld enige om: 

1.     «Stortinget ber regjeringen utvide permitteringsperioden til 01.10.2021»

2.     «Stortinget ber regjeringen forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80% av dagpengegrunnlag opp til 3G, til 01.10.2021»

3.     «Stortinget ber regjeringen vurdere å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juli 2021»

4.     «Stortinget ber regjeringen oppheve ventetid på tre dager for å motta dagpenger til 01.10.2021»

5.     «Stortinget ber regjeringen forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger til 01.10.2021, også for de tilfeller som gikk ut over maksimal periode fra 1. november til datoen endringen er implementert»

6.     «Stortinget ber regjeringen forlenge ordningen med inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 01.10.21 med sammenligningsgrunnlag 2019.»

7.     «Stortinget ber regjeringen forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 01.10.2021»

8.     «Stortinget ber regjeringen forlenge midlertidige regler for sykepenger til arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende til 01.07.2021»

10.  «Stortinget ber regjeringen videreføre veilederen om avhending av bolig eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp til 01.10.2021»

11.«Stortinget ber regjeringen raskest mulig opprette en krisestøtteordning for studenter som har opplevd inntektstap grunnet koronapandemien i vårsemesteret 2021. Ordningen skal være mer tilgjengelig og ha en høyere stipendandel enn ordningen våren 2020 og ta utgangspunkt fra en ramme hvor stipendene utgjør 1 mrd. kroner». 

12.  «Stortinget ber regjeringen sørge for at delvis permitterte drosjesjåfører må på meldekort kunne registrere den tid man faktisk har hatt kjøring, ikke all ventetid mellom oppdrag»

13.«Stortinget ber regjeringen styrke mulighetene for at bedriftsintern opplæring kan bli et reelt alternativ til permitteringer, også for store industribedrifter». 

14.   «Stortinget ber regjeringen i tiltakspakken som er varslet i januar fremme forslag om en pakke på minimum 1 mrd. med forsterkede arbeidsretta tiltaksplasser for arbeidsledige og permitterte, økte ressurser til oppfølging og veiledning av permitterte og arbeidsledige, samt styrking av midlene til bedriftsintern opplæring og partsstyrte kompetansetilbud»

15.   «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, senest i løpet av februar, fremme forslag om en ny modell for lønnsstøtte slik at folk kan holdes i jobb fremfor å være permittert»

16.   «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forlenge den generelle kompensasjonsordningen frem til 1. juli 2021 med kompensasjonsgrad på 85%».  

17.   «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn i kompensasjonsordningen for faste utgifter»

18.  «Stortinget ber regjeringen foreslå tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter med egne ansatte/som eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter som leier personell/leaser utstyr»

19.  «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre og styrke ordningen med å tilføre midler til kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet slik som ble gjort i ny salderingen av statsbudsjett 2020. Denne ordningen skal særlig komme bedrifter som er rammet av lokale eller nasjonale smittevernstiltak eller nedstengninger til gode.» 

20.  «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om styrke omstilllingsordningen som går via Innovasjon Norge til reiseliv, eventbransjen, serveringsbransjen og andre bransjer som rammes hardt av smitteverntiltakene, innenfor en ramme på 1 mrd.»

21.  «Stortinget ber regjeringen sikre at støtteordningen for publikumsåpne arrangement videreføres frem til 1. juli 2021 og at grensen for størrelse på arrangement reduseres og tilpasses smittevernsbegrensning»

22.  «Stortinget ber regjeringen opprette en søknadsbasert tilskuddsordning (ventilordning) for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av eller faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen. 

23.   «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utsette krav om innbetaling av mva, arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt til 1. juli 2021.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Frp er i tillegg enige om:

24.  «Stortinget ber regjeringen opprette en kompensasjonsordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge. Formålet med ordningen skal være å sikre det norske rutetilbudet, trygge norske arbeidsplasser i luftfarten, og det skal stilles krav som sikrer at støtten ikke går til selskapenes kreditorer og aksjonærer. Støtten skal bidra til å sikre faste og direkte ansettelser med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten.»