Meny
Bli medlem

Senterpartiet vil stanse suverenitetsoverføringen til EUs energibyrå!

Sist endret: 27.09.2020 - Av Else Marie Rødby og Per Martin Sandtrøen – Foto: Senterpartiet

Senterpartiet er svært kritisk til måten Regjeringen nå vil legge makt og myndighet over norsk energi i hendene på EU. Det vil føre til dyrere strømpris og kopi av EU-vedtak.

acer

Sp-nei til EUs energibyrå

Høyre- og Frp-regjeringa foreslår at Norge skal gi fra seg suverenitet til EU sitt energibyrå. Dette er et første steg i å knytte Norge til EUs energiunion. Norge står nå ovenfor et avgjørende valg: Ønsker vi gi fra oss makt over infrastruktur til norske energiressurser og flyten av norsk strøm og gass? Svaret fra Høyre og Frp er ja. Svaret fra Senterpartiet er nei.

Norge står i en særstilling hvor kraftforsyningen vår er basert på verdifull, fornybar vannkraft. Norge er en av verdens største eksportører av energi, og vi er en av de største leverandørene av energi til EU. Som selger og eksportør har vi selvsagt ikke alltid samme interesse som kjøper og importør, og konsekvensene av å gi EU mer makt over norsk energipolitikk kan på sikt bli store. For Senterpartiet er det tydelig at det ikke er i Norges interesse å gi EU mer makt over norsk energipolitikk, infrastruktur for energi og flyten av norsk strøm til utlandet. 

Konsekvensen er høye priser

Morten Harper i Nei til EU skriver klart og tydelig hva som blir konsekvensene av å knytte Norge til EU sitt energibyrå: «I dag har vi et nordisk strømmarked med overskudd av kraft som gir lave priser. Med flere overføringskabler får vi et europeisk strømmarked med høye priser. Da vil EUs konkurranseregler slå inn som forbyr å skjerme norsk industri. I tillegg får vi ACER som vil overvåke og vedta regler som sikrer at strømmen flyter etter markedshensyn, ikke nasjonale hensyn». 

Det norske folk er mot å overføre suverenitet til EU sitt energibyrå. Nei til EU tok initiativ til en bred undersøkelse der det ble stilt følgende spørsmål: «Overvåkingsorganet ESA i Brussel skal på vegne av EUs energibyrå treffe bindende vedtak om norsk strøm og kraft. Støtter du at Norge knytter seg til dette?». Mindre enn én av fem nordmenn svarte at de ønsket dette. 

Norge får kopivedtak

EUs energibyrå er et overnasjonalt byrå og en del av EUs tredje energimarkedspakke, som har ligget til behandling i EØS i nesten åtte år. Det er nettopp energibyrået som har vært den største utfordringen, og først i mars 2017 kom EFTA-landene og EU til enighet.

Energibyrået vil få makt til å gripe direkte inn i norske myndigheters kontroll med norsk energi, og skal sørge for at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres. Når Norge blir en del av Europas energimarked blir det dermed byråkratene i EU, ikke norske myndigheter, som bestemmer og fatter vedtak for Norge om flyten av norsk strøm. Dette gjelder spesielt ved overføring av elektrisk kraft mellom Norge og andre europeiske land.

Norge vil få såkalte «kopivedtak» fra EU, via ESA, som er bindende for norske myndigheter. Disse vedtakene skal være kopier av vedtak fra EUs overnasjonale energibyrå, hvor Norge kan møte, men ikke har stemmerett. I disse sakene er det altså styret i EUs energibyrå som i praksis bestemmer reguleringen av norsk kraft  – ikke Norges vassdrags- og energidirektorat, ikke norske myndigheter og ikke Stortinget. Regjeringen har laget en egen enhet under NVE som heter «Reguleringsmyndigheten for energi» (RME), som ESA skal rette sine vedtak til.  RME skal ikke være underlagt politisk styring, men være uavhengig i følge egen bestemmelse i energiloven. Slik planlegger Regjeringa å fjerne de folkevalgtes makt og myndighet over norsk kraft, til fordel for EU.

Treng 3/4 flertall i Stortinget

Høyre og Frp ønsker minst mulig oppmerksomhet om det som er i ferd med å skje, og vil at Stortinget, med simpelt flertall, skal godta den foreslåtte suverenitetsoverføringen til EU sitt energibyrå. Regjeringa hevder at en slik suverenitetsoverføring er «lite inngripende» og har uttalt at det ikke foreligger noen overføring av myndighet i Grunnlovens forstand. Dette er Senterpartiet grunnleggende uenige i. Som et absolutt minimum må en overføring av myndighet til EUs energibyrå avgjøres med tre fjerdedels flertall i Stortinget, etter Grunnlovens bestemmelse om suverenitetsavståelse, § 115. 

Saken om hvorvidt Norge skal knytte seg til EUs energibyrå ligger nå til behandling i Stortinget. Saken behandles i Energi- og miljøkomiteen. Senterpartiets stortingsgruppe krever at saken behandles etter Grunnlovens paragraf 115. Vi håper å få med oss et flertall på Stortinget på dette. Dersom Stortinget ikke kommer frem til at det kreves 3 fjerdedels flertall for å avgi suverenitet til EUs energibyrå, må man jobbe enda hardere for å skaffe et flertall mot regjeringas forslag. Energi- og miljøkomiteen avgir sin innstilling til saken 8. mars og saken vil avgjøres under avstemning i Stortinget 16. mars.

Folkelig mobilisering

For å stanse denne svært alvorlige maktoverføringen til EU, trengs det folkelig mobilisering. Hver eneste Senterpartist kan bidra. Alle kommunestyrerepresentanter kan fremme et resolusjonsforslag i sitt kommunestyre. En rekke kommuner har allerede vedtatt krav om at Stortinget stemmer nei til suverenitetsoverføringen til EUs energibyrå. Det samme har Nordland og Telemark fylkeskommune.

Snakk med dine venner og kjente. Gjerne også med medlemmer av andre partier. Det trengs nå en tydelig beskjed fra det norske folk for å stoppe regjeringa sitt ønske om å gi EU mer makt over norsk energi.

Har du som medlem i Senterpartiet eller Senterungdommen innspill i denne saken, send mail til Else Marie Rødby, politisk rådgiver for Sp i Stortingets energi- og miljøkomite: [email protected] 

Nyttige lenker:

·      Nei til Eu har laget videoen «EUs energiunion og kampen om kraften». Du kan se den her:

https://neitileu.no/aktuelt/ny-film-eus-energiunion-og-kampen-om-kraften

·      De konstitusjonelle problemene knyttet til myndighetsoverføring fra norske myndigheter til ACER kan du lese mer om i denne kronikken av jussprofessorene Eirik Holmøyvik og Halvard Haukeland Fredriken (begge UIB), her:

http://rett24.no/articles/grunnlovsstridig-tilknytning-til-eus-energibyra

 

 

 

Denne artikkelen ble først publisert 22.01.2018