SpS – læring og mestring i 60 år! - del 4

I 2006 fikk Tron-utvalget i oppgave å vurdere, og komme med anbefalinger til studieforbundenes framtidige rolle og oppgaver. Arbeidet resulterte i NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet. Der kom det anbefalinger om overordnede mål for studieforbundene, ny voksenopplæringslov, ny tilskuddsordning og nye godkjenningskriterier for studieforbund. Det ble dessuten antydet at endring i godkjenningsordningen kunne munne ut i færre studieforbund. Dette skapte bekymring i SpS: - Vår primære holdning er at det ikke må gjøres endringer i godkjenningskriterier (eller andre endringer) som framtvinger sammenslåing av studieforbund. Skulle dette likevel bli gjort, vil vi på det aller sterkeste henstille om at det også med nytt regelverk lages egne ordninger for de politiske studieforbundene slik at de kan bestå som egne forbund til tross for liten aktivitet sammenlignet med de store forbundene. (Gjengitt fra høringsbrevet til NOUen)

Signalene om krav til større aktivitet gjennom flere studietimer, var urovekkende. I høringssvaret argumenterte SpS med demokratiopplæring og skolering i partiene som forutsetning for at det norske demokratiet skulle fungere. Skolering i partiene bidrar til rekruttering av folkevalgte, ble det påpekt. Det ble advart mot sammenslåing av politiske studieforbund – noe som ville vært vanskelig å gjennomføre, siden partienes studievirksomhet var godt integrert i det partipolitiske arbeidet.

Flere av de rene, politiske studieforbundene ble for øvrig lagt ned i tida etter at endringene i Voksenopplæringsloven trådte i kraft i 2010. I dag er det bare Senterpartiet og Venstre som har sine egne studieforbund. Det skal riktignok sies at flere politiske partier har tilknytning til studieforbund gjennom å være medlemsorganisasjon. Om det var endringen av Voksenopplæringsloven, eller andre forhold som førte til nedlegging av noen politiske studieforbund, skal derimot være usagt.

Ny voksenopplæringslov med forskrifter bød på ganske store endringer. Noen av endringene var av mindre betydning, mens andre skulle vise seg å bli mer alvorlige for SpS. En av disse endringene var kravet til godkjente studietimer. Nå måtte de politiske studieforbundene registrere minst 2 000 studietimer som et minstemål. Dette ble det vanskelig å imøtekomme. Fra 2008 til 2010 falt nemlig antall registrere studietimer i SpS fra 1742 til 234. Utgangspunktet ble derfor krevende, fordi opplæringstilskuddet fra staten heretter skulle regnes ut som et gjennomsnitt de to siste årene. Studieforbundene fikk tre år til å omstille seg, men alle måtte samtidig søke om ny godkjenning.  SpS søkte derfor om forlenget overgangsperiode og ny godkjenning, men fikk avslag. I 2012 ble det klart at SpS ville miste godkjenningen som studieforbund – og dermed også retten til statsstøtte for 2013.

Til alt hell hadde SpS penger på bok, og styret tok umiddelbart tak i situasjonen.

Det ble raskt bestemt at opplæringstilskudd skulle tildeles kursarrangører, selv uten godkjenning og tildelt statsstøtte. Styret mente det var viktig og pedagogisk riktig å bruke egenkapitalen på å opprettholde kurs- og studieaktiviteten. Alle lokal- og fylkeslag skulle derfor få opplæringsmidler til sine godkjente studietimer, til tross for at SpS var «avskiltet». Dette viste seg å være en klok beslutning, for studietimene som ble registrert bidro sammen med en organisasjonsendring til at godkjenningen kom på plass i løpet av året. Dermed var det igjen duket for opplæringstilskudd fra og med 2014. Så ble ikke avskiltingen slutten for SpS, men ble derimot starten på en nesten eventyrlig utvikling i antall registrerte studietimer -  med en solid toppnotering i 2019.

Aktiviteten i SpS gikk sin gang, både med og uten godkjenning. Demokratiprosjektet i Mtwara Tanzania, som SpS driftet på vegne av Senterpartiet, hadde fin framgang og progresjon fra starten i 2011/2012. I denne første fasen ble det levert gode resultater, og både partiet, SpS og Norad hadde trua. Det fungerte såpass godt at Senterpartiet ble innvilget støtte for tre nye år og ny fase i prosjektet fra og med 2015. Resultatene uteble ikke, og prosjektet levde i stor grad opp til planer og målsetninger. Det grodde og blomstret i de lokale studieringene rundt om i Mtwara, hvor deltagere fra de politiske partiene som var representert i parlamentet, brukte tid og krefter på å sette seg inn i alt fra lokaldemokrati til likestillingsspørsmål.

Framtida så lys ut, og flere tusen studieringdeltakere fikk skolering gjennom prosjektet. Det ble utdannet studieringledere, og Mtwaras statsforvalter deltok på eksamensfesten, en høytidelig seremoni som ble vist på nasjonalt TV. En ny fase i prosjektet var både planlagt og finansiert, og alle var klare til videre innsats i demokratiprosjektet.

Så kom presidentvalget, og deretter snudde ting svært brått. Folk i sentrale stillinger ble skiftet ut, og statsforvalteren i Mtwara var ikke lenger så velvillig innstilt. Sikkerhetspolitiet dukket opp hos de lokalt ansatte i prosjektet i Mtwara, og begynte å stille spørsmål. Regjeringspartiet CCM ville heller ikke undertegne en ny, tverrpolitisk avtale om prosjektet. Det hele endte med totalhavari for prosjektet, til tross for store anstrengelser og innsats fra mange gode krefter. Fra å drive et prosjekt som hadde gode resultater, med stor grad av politisk legitimitet opplevde Senterpartiet og SpS å bli «persona non grata» over natta. Sånn kan det dessverre gå når de politiske vindene skifter. Den egentlig grunnen til at det regjerende partiet CCM ikke ville undertegne avtalen, får vi nok aldri vite. Dermed var sluttstreken satt for 12 års arbeid med demokratiprosjekter i Tanzania. Det mangeårige samarbeidet med Care tok også slutt med avviklingen av prosjektet, og dermed engasjementet i Tanzania.

Studiearbeidet her hjemme utviklet seg imidlertid godt, med økende interesse og stadig flere studietimer. Med en litt annen strukturering av studiearbeidet, og ny godkjenning i 2014 ble det også raskt flere studietimer. Mer av aktiviteten i kommunestyregrupper og kommuneråd ble organisert som studiearbeid, noe som gjenspeilte seg i registrerte, godkjente studietimer. Det ble dessuten laget studiemateriell som var tilpasset arbeidet i kommunestyregruppa, og nytt studieopplegg for ledelse og organisasjon i Senterpartiet - Det grønne hjulet - ble lansert. Selv om SpS etter hvert lå langt over minstekravet på 2 000 studietimer per år, mente styret allikevel at det måtte være et mål å registrere stabilt 10 000 studietimer i året. 

Grafen viser den gode veksten i antall studietimer over tid. Også i pandemiårene 2020 og 2021 holdt studieaktiviteten seg oppe, selv da det knapt nok var mulig å møtes fysisk til kurs og studiearbeid. Løsningen i denne perioden ble bruk av Teams og andre internettløsninger. Så ble da også 1/3 av alle studietimene i 2021 gjennomført som digitale kurs og studieringer.  

Knappe seks år etter NOUen Studieforbund – læring for livet, seilte studieforbundene igjen inn i urolig farvann. Daværende VOX, nasjonalt organ for kompetansepolitikk (senere Kompetanse Norge) ønsket mer kunnskap om, og forståelse av studieforbundenes aktivitet. De ville se nærmere på organisering, økonomi og virkninger. Det ble uttrykt ønske om å vurdere muligheter for forbedringer, og å dokumentere effekter av aktiviteten bedre. Flere undersøkelser ble satt i gang fra 2013, og både studieforbundene og tilskuddsordningen ble satt under lupen. Det kom opp mange spørsmål underveis. Skulle studieforbundsordningen regionaliseres? Eller hva med å dele opp ordningen, og splitte på to departementer? Burde alle kurs ha krav til lærer? Hva med en tydeligere føring for bruken av opplæringstilskuddet etter formålet med tilskuddsordningen, og strengere krav til rapportering? Hvordan skulle en ny tilskuddsordning bli, og hvordan ville den slå ut?

Studieforbundene fikk en betydelig jobb med undersøkelser, høringer og stor grad av uvisshet gjennom årene fram til 2021. Voksenopplæringsloven fikk etter en lengre prosess flere endringer, med tilhørende forskrifter og med deling av studieforbundsordningen. Noen studieforbund ble værende i Kunnskapsdepartementet, mens SpS med flere ble overført til Kulturdepartementet. Selv om ikke alle endringene var like velkomne, var SpS godt fornøyd med at kategorien politisk studieforbund ble tatt inn i lovteksten. Det var lenge uklart om denne kategorien i det hele tatt skulle bestå for framtida.

Det ville vel vært vanskelig å «avskilte» de politiske studieforbundene for godt, all den tid studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av minst ett av følgende overordnede mål etter Voksenopplæringsloven: å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.

I skrivende stund har vi levd i snart to år med den ny lov og forskrifter, endret tilskuddsordning og tilknytning til nytt departement. Vi har samtidig gått gjennom en pandemi, vi har lært oss å bruke Teams og annet digitalt verktøy, og gjort oss erfaringer på godt og vondt. Senterpartiets Studieforbund er en sprek 60-åring som har tilpasset seg tida, brukt mulighetene, og bygget kunnskap og kompetanse for å møte framtida. En nyvinning i jubileumsåret 2022 er for eksempel en helt egen versjon av Det grønne hjulet som e-læringskurs.

Gjennom seks tiår har Senterpartiets Studieforbund bidratt til læring, utvikling av kunnskap og kompetansebygging i sine medlemsorganisasjoner. Det skal vi fortsette med, inn i nye 60 år!