- Største satsingen på kommunesektoren på 15 år

- innlegg av Heidi Greni (Sp), stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag og medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen , i stortingsdebatten 18. juni om Kommuneproposisjonen 2025 (Innst. 440 S (2023–2024), jf. Prop. 102 S (2023–2024)

Kommuneproposisjonen legger viktige føringer for statsbudsjettet til høsten og skaper forutsigbarhet for kommunal sektor. Basert på anslag og endringer som blir presentert nå, kan kommunedirektører og kommunestyrerepresentanter planlegge budsjettene for 2025, også før statsbudsjettet blir lagt fram i oktober.

Samlet ramme for kommunesektoren øker med 6,4 mrd. kr, hvor 2,5 mrd. kr er økning utover demografi og pensjon. Dette er den største satsingen på kommunesektoren på 15 år, med unntak av tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2022.

Kommunesektoren har store utfordringer, økte renteutgifter, økte sosialutgifter – bl.a. på grunn av krigen i Ukraina – innleieutgifter fordi det er for lite arbeidskraft, for å nevne noe. Det er helt nødvendig med denne prioriteringen.

Noe av det som har påvirket kommunesektoren mest de siste årene, er den store økningen i antall flyktninger, hovedsakelig fordrevne fra Ukraina. Jeg vil berømme og takke alle landets kommuner for den enorme jobben som gjøres med å ta imot de som kommer til oss. Presset på de kommunale tjenestene er stort, og det er bl.a. utfordrende å skaffe nok boliger. Høsten 2023 var situasjonen at 60 pst. av alle ukrainere som kom til Norden, kom til Norge. Vi må arbeide for å få en jevnere fordeling. På fredag diskuterte Stortinget innstramminger som vil bidra til det.

I Norge har vi et generalistkommuneprinsipp. Alle kommuner skal ha de samme oppgavene, og for oss i Senterpartiet er det viktig at det gis likeverdige tjenester til alle landets innbyggere. Vi støtter opp under generalistkommuneprinsippet. Da er en god og forutsigbar kommuneøkonomi avgjørende. Derfor er også inntektssystemet for kommunene viktig. Innstillingen vår blir kanskje ikke en kioskvelter, men for oss som er opptatt av at alle landets kommuner skal ha mulighet til å tilby likeverdige tjenester nær folk, er inntektssystemet et viktig verktøy. Med regjeringens forslag til endringer får vi i større grad utjevnet økonomiske forskjeller mellom kommunene.

Endringer i inntektssystemet handler om prioriteringer innenfor en ramme og fordeling mellom kommuner. Der Solberg-regjeringen tok penger fra de små- og mellomstore skattesvake kommunene for å gi til de store, har flere aviser omtalt Senterpartiet og Arbeiderpartiet som Robin Hood, som løfter de skattesvake kommunene, både små og store.

Den symmetriske utjevningen økes, og ingen kommuner får en inntekt under 95 pst. av landsgjennomsnittet. Regjeringen legger betydelig med penger i potten, der 1,5 mrd. kr av veksten i frie inntekter fordeles slik at de med lavest skatteinntekter får mest. Det mener jeg er et godt grep fra regjeringen.

For nøyaktig ett år siden sto Høyre og Fremskrittspartiet i denne salen og kritiserte regjeringen for at nytt inntektssystem ikke var å plass, og at det ville skape store problemer og stor uforutsigbarhet i kommunene. Når nå nytt inntektssystem er på plass, basert på en NOU og etter grundige høringsrunder, klarer verken Fremskrittspartiet eller Høyre å ta stilling. De foreslår rett og slett å utsette hele revideringen. Ja, forstå det den som kan.

For å ta opp igjen tråden om forutsigbarhet, så er en av tilbakemeldingene vi har fått på forslag til nytt inntektssystem, at det vil skape en mye større forutsigbarhet. Den kommunale andelen av formueskatt halveres, og utbytteskatt tas helt ut av grunnlaget.

Dette er inntekter som varierer mye. At inntektssystemet i større grad skal basere seg på inntektsskatt, skaper større forutsigbarhet for kommunene fra år til år, og det skaper mindre forskjeller mellom kommunene. Og de kommunene som taper mest på endringene i inntektsutjevningen, vil fortsatt ha inntekter langt over landsgjennomsnittet.

Når noen nå prøver å skape et inntrykk av at disse endringene vil være til hinder for lokal verdiskaping, vil jeg sitere KS fra komiteens høring:

«Vi tror nok ikke at de endringene som er knyttet til formue- og utbytteskatt betyr veldig mye for insentivet til lokal verdiskaping sammenlignet med effekten av at vertskommunene for naturressursutnyttelse kan sitte igjen med viktige deler av verdiskapingen. Det tror vi betyr aller mest.»

Også NHO ga uttrykk for at endringene ikke vil ramme lokal verdiskaping.

For Senterpartiet er samfunnskontrakten mellom staten og de kommuner som stiller naturressurser til rådighet for fellesskapet, viktig. Lokalsamfunnene skal sitte igjen med inntekter for det de gir fra seg. Inntektssystemutvalget foreslo å utjevne deler av naturressursinntektene. Høyre har også fremmet forslag i den retningen. Her vil jeg fjerne all tvil: Inntektene skal forbli lokalt. Når en kommune avgir naturressurser til storsamfunnet, skal de bli kompensert for det.

Jeg er glad for at landsstyret til Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, hvor nesten halvparten av landets kommuner er med, er tilfreds med stortingsflertallets syn i saken. Både de og jeg er veldig skuffet over Høyre nå setter naturressursinntektene i spill.

Under behandlingen av kommuneproposisjonen for 2023, altså debatten i 2022, sa jeg:

«Når regjeringen nå varsler at det vil bli fremmet et nytt forslag til inntektssystem for kommunene i kommuneproposisjonen neste år, skal både gradert basistilskudd og andre mekanismer som ble funnet på for å tvinge kommunene til å slå seg sammen, fjernes. Tiden for tvang i Kommune-Norge er over.»

Det tok kanskje ett år lengre tid, men nå gjør vi det. Senterpartiet har flere ganger under Solberg-regjeringen foreslått en omlegging av inntektssystemet som gjeninnfører fullt basistilskudd og fjerner strukturkriterier som skiller mellom såkalt frivillig og ufrivillig små kommuner. Flertallet i komiteen mener at gradert basistilskudd har fungert som en straff, der små og mellomstore kommuner har fått lavere kompensasjon fordi smådriftsulempene ble ansett som frivillige.

Sammen med gradert basistilskudd ble også regionsentertilskudd innført som en driver for kommunesammenslåing. Nye kommuner etter 2017 ble plutselig viktig i sin region, bare fordi små kommuner ble lagt ned og folketallet i de nye kommunene kom over 8 000. Regionsentertilskuddet ble innført som en del av Solberg-regjeringens kommunereform, som et insentiv for at kommuner skulle slå seg sammen. Ellers sammenlignbare kommuner fikk ikke det tilskuddet. Altså ble det en ulik behandling av ellers helt like kommuner.

Jeg er glad for at regjeringens forslag rydder opp i dette. Inntektssystemet skal ikke være drivende for kommunereformer, premiere kommunesammenslåing eller straffe de som følger innbyggernes ønske om å fortsette som egen kommune. Inntektssystemet skal utjevne de store forskjellene i kommunenes inntekter og basert på objektive kriterier kompensere for utgifter. Tiden for tvangssammenslåing av kommuner er forbi. Det blir aldri aktuelt med Senterpartiet i regjering.

Også Høyre og Fremskrittspartiet skriver i innstillingen at de frie inntektene bør fordeles etter objektive kriterier og ikke legge føringer på kommunenes prioriteringer. Det kan vi enes om. Det lokale selvstyret skal være førende. Jeg undrer meg derfor over hvorfor disse partiene under Solberg-regjeringen gjorde store endringer for å stimulere til kommunesammenslåing.

Nytt inntektssystem skal sikre likeverdige tjenester i alle landets kommuner. Og det må til skal vi kunne bo og leve i hele landet. Jeg er glad vi har en regjering som faktisk ser hele landet, og som er opptatt av tjenester nær folk. Vi har som mål at det skal bo folk i hele landet, og at folketallet skal øke i distriktskommunene. Nytt forslag til statlige planretningslinjer har vært på høring. Der foreslås det styrking av den kommunale selvråderetten og en tydelig åpning for spredt boligbygging i distriktskommuner. Barnehageprisene er halvert for innbyggerne i kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6, og den er gratis i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark. Vi har innført gratis ferge og halvert makspris på FOT-ruter. Listen stopper ikke her, men det gjør snart taletiden min.

Gjennom bygdevekstavtaler, regionvekstavtaler, nærtjenestesentre og frikommuneforsøk støtter vi kommunene i utvikling og forbedring av tjenester. Kommunesektoren er styrket betydelig økonomisk etter at vi vant valget i 2021.

Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra og vil derfor spre makt, bosetting, arbeidsplasser, kapital og kompetanse. Vi ønsker at folk skal ha mulighet til å bosette seg der de selv ønsker. Vi ønsker en tillitsreform med myndighet og ansvar nær folk, der en lytter til lærere, politifolk, lokalpolitikere og andre som vet hvor skoen trykker. Utviklingen av kommunesektoren er viktig for å opprettholde spredt bosetting og et variert næringsliv over hele landet.