FNs internasjonale miljødag feirer 50 år!

Årets tema er Løsninger på plastforurensning. Kloden vår kveles i plast. Derfor er det på tide å endre hvordan vi produserer, konsumerer og kvitter oss med den plasten vi bruker. Selv om plast har mange verdifulle bruksområder, har vi blitt avhengige av engangsprodukter. Dette har alvorlige konsekvenser for miljøet, samfunnet, økonomien og helsa vår. Rundt om i verden blir det solgt en million plastflasker hvert eneste minutt. Nær fem billioner plastposer blir brukt hvert eneste år. Halvparten av all plast som produseres, er beregnet på å kastes etter bruk.

Plast (inkludert mikroplast) er nå allestedsnærværende i vårt naturlige miljø: i havet, naturen og i kroppene til dyr og mennesker. Hvordan har vi kommet hit? Fra 1950- til 1970-tallet ble det kun produsert en liten mengde plast, og avfallet var relativt håndterbart. Men mellom 1970- og 1990-tallet ble mengden plastavfall mer enn tredoblet grunnet økningen i plastproduksjonen. På begynnelsen av 2000-tallet økte mengden plastavfall mer i løpet av et enkelt tiår, enn gjennom hele den foregående perioden på 40 år.  I dag produserer vi ca. 400 millioner tonn plastavfall hvert år.

Siden 1970-tallet har produksjonen av plast vokst raskere enn for noe annet materiale. Hvis historiske veksttrender fortsetter, anslås global produksjon av plast å nå 1100 millioner tonn innen 2050. Vi har også sett et bekymringsfullt skifte mot engangsplastprodukter, som er ment å kastes etter en enkelt gang eller kort bruk. Omtrent 36 % av all plast som produseres globalt brukes i emballasje. Dette inkluderer plastemballasje til mat og drikke. Rundt 85 % av denne plasten havner på søppelfyllinger eller som uregulert avfall, da mange land mangler gode systemer for søppelhåndtering og gjenvinning.

I tillegg er rundt 98 prosent av engangsplastprodukter produsert av fossilt materiale - "jomfruelig" råstoff som olje og naturgass. Klimagassutslipp knyttet til produksjon, bruk og deponering av fossilt baserte plastprodukter er anslått å vokse til 19 % av det globale karbonbudsjettet innen 2040. (Kilde: UNEP FNs Miljøprogram)

For de fleste av oss har engangsplastproduktene blitt en integrert del av hverdagen vår. Dette utgjør et stort problem for naturen, og for helsa vår. Det haster derfor å finne gode løsninger og alternativer. Vi må bruke mindre plast og resirkulere, eller gjenbruke mer av den plasten som allerede finnes.

I Norge kaster vi 540 000 tonn plast årlig. Det meste er emballasje, men også dekk, tekstiler og bygg- og anlegg står for store deler av avfallet. Kun 62 % av plastavfallet vi kaster fra husholdningene egner seg for gjenvinning. Tekstiler som inneholder plast utgjør rundt 9 % av plastavfallet. Dette er nesten 10 kg på hver av oss, og tekstiler havner på en tredjeplass etter emballasje og dekk. Kun 24 % av plastavfallet gjenvinnes. Resten går stort sett til forbrenning, men noe plast havner i deponi eller i naturen som søppel. 80% av plasten som sorteres for gjenvinning, blir eksportert. (Kilde: Handelens Miljøfond)

Hva kan vi gjøre for å bekjempe bruk av plast, og bidra til mindre forsøpling, og samtidig markere miljødagen?

Her er 10 forslag til inspirasjon:

1. Lokal opprydding

Det blir kastet mye plast og andre ting laget av ikke-nedbrytbare stoffer i naturen. Inviter til en søppelopprydding i en lokal park, tursti, strand eller andre steder i lokalområdet. Ta med niste og gjør det til en hyggelig samling samtidig som dere gjør noe godt for naturen og lokalmiljøet. Post bilder på sosiale medier.

2. Begrens bruken av engangsplast.

Det enkleste vi kan gjøre, uansett hvor vi bor, er å redusere bruken av plast vi bare bruker én gang. Dette kan være plastposer, sugerør, engangsbestikk, emballasje og så videre. Gjør det til en vane å velge sugerør, kopper og handleposer av papir, og ta med eget handlenett til butikken.

3. Kildesorter og resirkuler!

Det kan virke ganske opplagt, men her kan vi bli flinkere siden kun 14 % av verdens plast resirkuleres. Er du usikker på hva som kan kildesorteres kan du gå inn på sortere.no. Der finner du informasjon som gjelder din kommune. Eller kanskje du kan lage noe nyttig av plasten, hvis du er av den kreative typen?  Gjenbruk er omtanke.

4. Unngå produkter med mikroplast

Overraskende mange produkter vi bruker til hverdags inneholder mikroplast. Dette kan være klærne våre, tannkremer, og diverse skjønnhetsprpodukter. Prøv å være bevisst på hva produktene inneholder før du kjøper dem, og prioriter heller naturlige råvarer.Unngå produkter som inneholder polyethelene og polypropolene. Du kan også se produktoversikt på beatthemicrobead.org (engelsk). Se etter produkter merket med Svanemerket, eller andre miljøsertifiserte stempler.

5. Klær

60 % av alle klær er laget av plastbaserte materialer som f.eks. polyester, akryl, nylon, elastan, og lycra. Vi forbruker mye klær og tekstiler, noe som fører til at store mengder mikroplast havner i naturen. Kjøp derfor færre klesplagg, og velg tekstiler som er produsert med omtanke for natur og miljø. Vask klær bare når det er nødvendig, og reparer klærne dine. Bruk naturtekstiler når dette er mulig. Les mer om klær og plastforurensning på svanemerket.no.

6. God, hjemmelaget mat

Å lage mat hjemme er ikke bare sunnere, men kan også bidra til mindre plastemballasje. Velger du i tillegg kortreist mat bidrar du også til å støtte norsk matproduksjon. Sunt, godt, og bedre for miljøet!

7. Gjenbruk!

Du kan finne mye fint i gjenbruksbutikker som Fretex eller på loppemarked. Både klær, møbler og elektroniske artikler er ofte i god stand, samtidig som det ofte er billigere enn å kjøpe nytt.  Det er nyttig både for miljøet og lommeboka å handle gjenbruk. Kanskje du også kan støtte det lokale skolekorpset neste gang de arrangerer loppis?

8. Bruk egen kopp og vannflaske

Dersom du kjøper mye ta-med kaffe anbefales det å kjøpe en egen kopp som du kan få påfyll i. Gode kopper holder bedre på varmen, og er gjenbrukbare. Invester også gjerne i en vannflaske du kan ta med deg, i stedet for å kjøpe vann på flaske når du er ute eller på trening.

9. Støtt de små miljøorganisasjonene

En organisasjon trenger ikke være stor for å få gjennomslag. Palmeoljekampanjen til Regnskogsfondet og Grønn Hverdag er et eksempel på dette. Støtt opp om organisasjoner som ønsker å gjøre noe med verdens overforbruk av plast, og ta del i markeringer eller opprop. Dette kan bidra til å legge press på produksjonskjeder eller andre store selskaper til å kutte sitt plastavtrykk.

10. Snakk om det!

For at vi skal kunne gjøre en forskjell er det viktig at så mange som mulig vet hvor stor påvirkning plastavfall og annen forurensing har på miljøet og naturen vår. Snakk med venner og familie, arranger seminar, medlemsmøte eller stand med lokallaget. Del også gjerne ut dette tipsheftet eller Miljødagen-brosjyren. Husk å ta bilder og del disse i sosiale medier. Slik viser du at Senterpartiet støtter opp om Miljødagen.

Vi ønsker lykke til med markeringen av Verdens Miljødag!